I VG gjør generalsekretær i Salam, en organisasjon for lhbtiq+-personer med muslimsk bakgrunn, Begard Reza oppmerksom på at hun trekker seg fra den statlige Ytringsfrihetsorganisasjonen. Reza begrunner sin fratreden med at kommisjonens sekretariat har invitert inn rasister, hatpredikanter og andre fra ytre høyre og således har sviktet sitt mandat. Hun mener også at de aktuelle kritikernes retorikk forhindrer minoriteters «grunnleggende rett til å gjøre motstand mot undertrykkelse og urett», «knebler opposisjonelles samfunnskritikk av maktspråk og rasisme» og gjør at en elite «fritt kan stemple folk som truer majoritetens privilegier».
Da Ytringsfrihetskommisjonen attpåtil inviterte til innspillsmøte for kunstnere under bransjekonferansen Kulturytring Drammen og det viste seg at kunstner Morten Traavik og Are Søberg – personene bak hhv. scenespillet «Sløserikommisjonen» og Facebooksiden Sløseriombudsmannen – sto på gjestelisten, var målet fullt for Begard Reza. Søberg har i årevis glist kultent av og fremvist kunstprosjekter som sponses av staten, hvorav mannen med rumpa full av maling vel er det mest kjente eksempelet. Det er synd å si at publikums begeistring for de forskjellige kunstprosjektene har stått i taket. I VG beskriver Reza Søberg som en «anonym hedgefondsmillionær» som har «plaget norske kunstnere på Facebook-siden sin».
Det avgåtte Ytringsfrihetskommisjonsmedlemmet bedyrer imidlertid at ytringsfriheten i hennes oppfatning er noe av det viktigste vi har. – Som kurder og skeiv vet jeg godt hva det betyr når autoritære krefter begrenser ytringsfriheten, skriver Reza og legger til han hun «forsvarer ytringsfriheten sterkt»:
Ytringsfriheten er ikke noen teoretisk øvelse for meg. Den er et grunnleggende demokratisk prinsipp, som for meg betyr liv eller død. Den er mitt våpen når jeg kritiserer alle former av makt og undertrykkelse. Jeg forsvarer altså sterkt ytringsfriheten, som jeg lever av.
Ja, gjør hun nå egentlig det? Hun kjenner antagelig igjen autoritære, ytringsfiendtlige krefter når hun ser dem, for magasinet Subjekt.nos artikkel om et intermezzo på Facebook forteller en litt annen historie om Begard Rezas forhold til ytringsfrihet enn den hun fremstiller i VG.
Høsten 2020 hadde likestillingsgruppen Ekvalisme1 eksistert i syv år på Facebook og hadde 1700 medlemmer som regelmessig diskuterte likestillingsspørsmål. Debatten gikk høyt, men så var det også var høyt under taket i gruppen som blant andre inkluderte noen av landets mest kjente debattanter, kulturprofiler, politikere, journalister og redaktører. Alle meninger, holdninger og politiske valører var representert i gruppen som ble grunnlagt i 2013 av Tarjei Funderud, som inntil da hadde styrt og moderert gruppen sammen med et par andre – til medlemmenes tilfredshet.
Ekvalisme er et alternativ for mennesker som ikke identifiserer seg med de typiske likestillingskampene, og regnes også som et alternativ til feminismen. Subjekt.no gjengir det gruppen skrev om seg selv i 2017: «Tanken med ekvalisme er å ha en nøytral plattform for å diskutere og debattere likestilling, kjønn, sosial klasse, rasisme, integrering, rettferdig behandling for alle uavhengig av overflatisk gruppetilhørighet. Alle er velkomne. Det betyr at det er mye uenighet her inne, og det er positivt».
Men noen syntes ikke at slikt er positivt i det hele tatt, for de tåler ikke motforestillinger mot sin egen verdensanskuelse. De vil ikke delta i frie, åpne debatter og tåler heller ikke at andre gjør det. Og Begard Reza er en av dem, hvilket Ekvalisme-gruppen snart skulle få erfare. For ved en feiltagelse fikk kvinnefrontsaktivisten Stina Bergsten tildelt en administratorrolle i gruppen og noe av det første hun brukte sin nyvunne makt til var å gi samme rolle sin meningsfelle Reza. Da feiltagelsen ble påpekt, nektet de begge å gi fra seg den makten over gruppen de nå satt med tilbake til de opprinnelige administratorer.
I stedet startet Bergsten og Reza umiddelbart en prosess med å slette tidligere innlegg samt hele diskusjonstråder i gruppen, bannlyse flerårige medlemmer og kaste ut kritikere av det nye regimet. De forsømte heller ikke å sikre sin egen makt ved å kaste ut gruppens tidligere moderatorer og deretter gi moderatorstatus til sine personlige venner og meningsfeller i stedet. Innlegg som kritiserte de nye adminstratorene personlig eller deres totale forvandling av gruppesiden og -reglementet ble konsekvent slettet og snart innførte Reza også forhåndsgodkjenning av alle innlegg i den til da frie FB-gruppen. Reza skiftet også ut gruppesidens logo med prideflagg med trekant, som symboliserer den angivelig «transvennlige pridebevegelsen».
Hverken Reza eller Bergsten så noen som helst grunn til å svare på Subjekts gjentatte spørsmål om deres kuppartede overtagelse av Facebookgruppen, deres autoritære atferd over gruppens egentlige eiere og 1700 medlemmer samt sensureringen av alt som smakte av kritikk mot det nye regimet medlemmene helt ubedt fikk tredd ned over ørene.
De drev rene kulturkrigen, sier et av gruppens tidligere medlemmer til Subjekt.no. Det er jo et artig lite sammentreff, for i følge Reza selv er det selvfølgelig hennes meningsmotstandere i Ytringsfrihetskommisjonen – du vet; alle rasistene, ytre høyre-folka og hatpredikantene – som er kulturkrigere.
Men i følge seg selv er altså det tidligere kommisjonsmedlemmet Begard Reza en varm venn av- og sterk forsvarer av ytringsfrihet, og det er hun sikkert også. For sin egen og hennes meningsfellers. Ingen andres.
Mener du at totalitære identitetspolitikere og -aktivister bør eksponeres for hva de er og at de fortjener motbør? Støtt gjerne Gjenstridig.no ved å like og dele artikkelen eller gi en skjerv til driften på Vipps 918 18 142.