Høsten 2015 sto innvandringsliberale frem på rad og hevdet at den enorme asylinnvandringen fra Afrika og Det islamske Asia (R3-land) til Europa var økonomisk lønnsom. I Norge het det blant annet at tilstrømningen ville redde selve velferdsstaten. – Flyktninger og innvandrere truer ikke Norges og Europas velferdsmodell. De er redningen, skrev for eksempel ansvarlig redaktør for avisen E24 Per Valebrokk.
Tidligere arbeidsminister og professor i samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøyskole (NHH) Victor D. Norman ville ikke være dårligere, og mente raust at Norge burde tilby seg å ta i mot 100 000 asylsøkere fra Syria: – Vi har plass nok; vi har råd til de investeringene det vil kreve; vi har de siste ukene vist at det ikke skorter på nordmenns hjertelag – og på toppen av det hele vil vi i det lange løp selv tjene på å bli litt flere, sa han.
Spørsmålet er om vi ville hatt råd til det i det lange løp?
Siden vår politiske ledelse ikke vil se til Sverige – man er så lei av uttrykket «svenske tilstander», må vite – så vil vi snart finne ut av det på den harde måten. Det er nemlig de, som f.eks. kommunestyret i Flora og Gloppen kommune og ikke minst NRK, som fremdeles hevder at asylinnvandring er god butikk.
I Sverige søkte nærmere 163 000 personer om asyl, hovedsakelig fra Syria, Afghanistan, Irak, Eritrea og Somalia (R3-land). På det verste ankom det hele 10 000 asylsøkere i uken. Over 60 000 av dem har i dag fått permanent oppholdstillatelse i nabolandet. Svenske myndigheters integrasjonsprogrammer har som formål å få alle nyankomne ut på arbeidsmarkedet, men Aftonbladet har sett på de 40 000 som kom i 2015 og er over 15 år. Bare en – 1 – av ti er sysselsatt og forsørger seg selv. Over 90 prosent lever derimot av offentlige stønader. Hvorvidt de få som er sysselsatt har ikke-subsiderte jobber, fremgår ikke av granskningen.
Som følge av tilstrømningen har flere svenske kommuner endt i økonomisk knestående, og de som er verst ute er de samme som tok i mot flest asylsøkere per innbygger. Situasjonen er så ille at SKL – som tilsvarer Kommunenes Sentralforbund – slo full alarm i mai 2019: 69 kommuner er i krise, med tosifrede antall millioner i underskudd på særlig sosialbudsjettet.
Som for eksempel Filipstad, som er en av de svenske kommunene som har tatt i mot flest asylsøkere og familieinnvandrere fra R3-land (77,7 per 1000 innbyggere). I 2007 beløp kommunens sosialutbetalinger seg til 5 millioner i året. I år ligger prognosen på svimlende 31 millioner kroner. I tillegg kommer utgifter til bostøtte, økte helseutgifter og økt behov for infrastruktur som boliger og skoler. De økonomiske problemene skyldes i stor grad at en høy andel asylsøkere og familiegjenforente har liten eller ingen utdanning, snakker dårlig svensk og enten ikke kommer i jobb, ikke jobber heltid eller ender i lavtlønnsyrker. I Filipstad er nærmere 80 prosent av alle ankomne somaliere, syrere og afghanere arbeidsledige. I følge SKL vil småkommuner bli tvunget til å foreta drastiske nedskjæringer i velferdsordninger og kommunale servicetilbud.
Sandviken i 2017 lå på andreplass over svenske kommuner med størst underskudd, med minus 52 millioner svenske kroner. Nesten halvparten (48,8 prosent) av kommunens asylinnvandrere fra Afrika, det islamske Asia og Midtøsten (R3-land) var da arbeidsledige, og det var selvfølgelig ytterst merkbart på særlig sosialbudsjettet. I år regner kommunen med et budsjettunderskudd på hele 67 millioner, som er landets fjerde største underskudd. Innbyggerne i Sandviken betaler i dag høyere kommuneskatt enn resten av landet, og kommunestyret utelukker ikke ytterligere skatteforhøyelser. I Hedemora kommune – som ligger på en niendeplass av de kommunene som har tatt i mot flest asylsøkere og familiegjenforente fra R3-land (63,2 per 1000 innbyggere) – har jubelen over tilstrømningen i 2015 fått en brå slutt. I mai varslet kommunestyret at Hedemora opererer med et underskudd på 40 millioner kroner, og er tvunget til nedskjæringer. Budsjettunderskuddet skyldes økte kostnader for barn og unge samt sosialstønader.
Uppsala kommune hadde inntil 2015 en lavere andel sosialmottagere enn lignende kommuner, men de siste fire årene har andelen økt raskt. I 2015 utbetalte således Uppsala kommune 276 millioner i sosialstønad. Beløpet økte til 376 millioner i 2018 og i år er prognosen for svimlende 402 millioner, altså en økning på hele 126 millioner på fire små år. – Hovedårsaken er at Uppsala har tatt i mot ganske mange flyktninger, forklarer ordfører for arbeidsmarkedsnemnda som har ansvaret for sosialutbetalinger Mohamad Hassan (L).
Aftonbladet finner da også at 8 av 10 kommuner som tok i mot flest asylsøkere i 2015 har høyere arbeidsledighet enn riksgjenomsnittet, og samtlige ti har en høyere andel som lever på stønader.
En av dem er Norberg kommune. Den vesle kommunen har 5801 innbyggere, men da 10 000 asylsøkere ankom i uken og svenske myndigheter skulle huse alle, kom private aktører på banen. De tilbød myndighetene mottaksplasser, og fortjenesten gikk selvfølgelig i deres egne lommer. Det samme har forresten skjedd og skjer flere steder i Norge, der private aktører tilbyr UDI mottaksplasser over hodet på kommunestyret og som UDI sa/sier ja til – totalt uavhengig hvorvidt kommunene var/er rustet til det mtp menneskelige og materielle ressurser som fastleger, skoleplasser, tolker etc.
Resultatet var at den lille kommunen fikk tilsendt 919 asylsøkere, hvorav 77 var såkalte enlige mindreårige asylsøkere (EMA). Over 90 prosent av EMA er unge menn fra Afghanistan, Eritrea og Somalia som hevder å være mellom 15-17 år. Ingen tok seg bryet med å informere kommunen på forhånd om hvor mange som skulle komme. Aftonbladet sammenligner antallet Norberg tok i mot som om Stockholm skulle tatt i mot over 100 000 asylsøkere på noen få måneder. Avisen beskriver situasjonen som ekstrem: Plutselig var mer enn hver femte innbygger i den allerde hardt prøvede kommunen nyankommet asylsøker.
Daværende kommunalråd Åsa Eriksson (S) lurer i dag på hvorfor hun ikke skrek varsko om kommunens situasjon høyere. – Hvorfor var jeg så jækla snill, undrer hun. Det er fort gjort å mistenke at det kan ha hatt noe med samfunnsklimaet å gjøre: – Jeg kjempet med å forsøke å forklare situasjonen og jeg merket at ingen lyttet. Jeg tenkte hele tiden på hvordan jeg skulle uttrykke meg uten å få stempel som fremmedfiendtlig. Vi ville jo hjelpe til, men samtidig fikk til sist stå og skrike at dette her ikke går, forteller Eriksson til Aftonbladet.
Svært mange av asylsøkere og familiegjenforente fra R3-land har liten eller ingen utdanning. I følge sjefsøkonom i SKL, Annika Wallenskog, tar det 8-9 år før disse kommer i arbeid. Den svenske Riksdagens utredningstjeneste har imidlertid funnet at andelen heltidsansatte blant asylsøkere og familiegjenforente ligger på lave 25 prosent etter 8 år i Sverige. Etter 15 år er andelen kun 34 prosent.
Men realiteter og fakta biter ikke på helfrelste innvandringsliberale. Sjefsøkonom i den venstreorienterte tenketanken Arena Idè, Sandro Scocco, mener således at løsningen på svenske kommuners krise i forbindelse med økte kostnader for asylinnvandrere er: enda flere innvandrere. – Quick-fixen er unge innvandrere som man kan får raskt inn på arbeidsmarkedet. Debatten om å nesten stenge grensene er dypt ulykkelig utfra et arbeidsmarkedsperspektiv, fabler han, og påpeker at er det noe som virkelig er kostbart for samfunnet, ja, så er det faktisk innfødte svensker.
Skal tro om han er pennevenn med NRK, den politiske ledelsen i Flora og Gloppen kommune, Per Valebrokk og Victor D. Norman?
Mener du at det er på høy tid med en realitetsorientering, om ikke av innvandringspådrivere så av resten av befolkningen? Støtt gjerne Gjenstridig.no ved å like og dele artikkelen eller gi en skjerv til driften på Vipps 918 18 142 eller Paypal.