Svenskene har så vidt begynt å få øyenene opp for den trusselen klanbasert kriminalitet utgjør, skriver forfatteren og integrasjonsmedarbeideren Per Brinkemo – en av svært få offentlige figurer som i årevis har forsøkt å få problematikken på dagsorden. Til takk har han selvfølgelig blitt rasisterklært. Brinkemo har i en årrekke jobbet med integrering og æresrelatert vold, og mener at det er viktig å forstå klanstrukturen for å lykkes med integreringen av mennesker fra klansamfunn. Han mener Sverige bare har sett begynnelsen på en mye verre utvikling.
Den systemtruende klanmentaliteten
Tyske myndigheter har på sin side erkjent at klanbasert kriminalitet er blitt et enormt samfunnsproblem, og at de innså problemet for sent og handlet for sent. De sto således bare og så på mens klanene befestet seg i landet.
– Kommer svenske politikere til å gjøre det samme?, lurer Brinkemo på, og kunne like gjerne snakket om norske.
For tilvandret klankultur har allerede etablert seg og sprer seg i Europas demokratiske rettsstater gjennom en liberal familieinnvandringspolitikk, hvilket representerer en betydelig trussel mot både enkeltindivider med innvandringsbakgrunn og for hele vår samfunnsinnretning. Klankultur er faktisk den viktigste sosiale enheten for en stor del av innvandrerne som kommer fra land i Afrika og det islamske Asia (som begge inkluderer Midtøsten), såkalte R3-land, men vår politiske ledelse og våre medier vil helst ikke snakke om det og langt mindre problematisere det.
– Skyteepisoder, sprengninger, knivangrep, masseslagsmål og brennende biler har blitt hverdag i Sverige. Det er naturligvis en fryktelig utvikling, men sannsynligvis er det likevel bare begynnelsen på en enda verre situasjon, skriver Brinkemo i en artikkel hos tenketanken Timbro Smedjan.
Den våldsbrottslighet vi ser i dag utförs enligt polisen oftast av löst sammansatta gäng där lojaliteterna skiftar och organisationen är svag. Den är nog så farlig, men det finns en kriminalitet bortanför de våldsamma gatugäng som slåss om marknadsandelar på narkotikamarknaden och som flera länder i Europa brottas med, en mer välorganiserad och kraftfull – den klanbaserade kriminaliteten.
I Tyskland er den sistnevnte kriminaliteten blitt et stort problem som ofte blir beskrevet og omtalt i media, da den er å anse som mer systemtruende enn de gjengstrukturene vi har vært vant til i land som Tyskland, Sverige og Norge.
Lojalitet basert på blodsbånd og arrangerte ekteskap
Gjennom sitt arbeid treffer Brinkemo ofte på offentlige anklagere og politibetjenter. I disse miljøene skiller man på nettopp de løse grupperingene og den mer velorganiserte kriminaliteten. Tidligere i år fortalte politisjefen i det nord-østre Göteborg, Ulf Merlander, at de har arbeidet etter dette skillet siden 2016 og at de har særskilt fokus på klanbasert kriminalitet. Et eksempel på den siste er den såkalte Ali Khan-klanen, hvor mange av medlemmene har en omfattende forbryterkarriere og der familieoverhodet dømmer mellom grupper og individer som står i konflikt med hverandre. De er ikke de eneste, bare i nordøstre Göteborg finnes det minst fire slike klaner til. Klanene samarbeider med hverandre og knytter bånd til hverandre gjennom arrangerte ekteskap, skriver Brinkemo. De driver ikke bare med kriminalitet, men også næringsliv som blander svarte og hvite penger, konstaterer han.
Klanbasert kriminalitet skiller seg fra «vanlige» kriminelle nettverk som gate- eller MC-gjenger fordi den er organisert gjennom blodsbånd. I andre gjenger oppstår det før eller siden brutte relasjoner, konkurranse og illojalitet. Det skjer ikke i klaner som er basert på blodsbånd, da disse er mer lukkede. – Man fødes og sosialiseres inn i en slekt som man aldri sviker eller forråder, uavhengig av om man selv er kriminell eller ikke, forklarer Brinkemo.
Klanene har høy voldskapasitet og alt tyder på at de har stor makt i parallellsamfunnene som har befestet seg og sprer seg i hele Vesteuropa. Ifølge NOA – Nationella Operative Avdelningen, Sveriges svar på Kripos – sliter Sverige i dag sliter med 60 såkalte «utsatte områder» eller «særskilt utsatte områder», og antallet øker for hvert år som går.
Et «utsatt område» defineres som «et geografisk avgrenset område som preges av lav sosioøkonomisk status og der de kriminelle påvirker lokalsamfunnet. Virkningen er snarere knyttet til den sosiale konteksten i området enn de kriminelles vilje til å skaffe seg makt og kontrollere lokalsamfunnet. Påvirkningen kan skje direkte gjennom trusler og utpressing, eller indirekte gjennom offentlige voldshandlinger som kan skade tredjepart, åpenlyst narkosalg og utagerende misnøye med samfunnet. Beboerne i området opplever utrygghet, som igjen fører til minsket tilbøyelighet til å anmelde kriminalitet og minsket vilje til å medvirke i selve rettsprosessen. «Særskilt utsatte områder» preges av det samme, bare i sterkere grad. Her er det vanskelig eller tilnærmet umulig for politiet å fullføre oppdrag. Det har skjedd en normalisering av tilstandene, som har ført til at politiet eller beboerne ikke lenger reflekterer over hvor avvikende de faktisk er. Området preges også av parallelle samfunnsstrukturer, religiøs ekstremisme og høy konsentrasjon av kriminelle. Sverige har over 20 slike områder i dag.
Klanproblemet går i arv fra generasjon til generasjon
Til sammen bor og arbeider det over en halv million mennesker i disse områdene. Av Brottsförebyggande rådets (BRÅ) siste rapport om saken, fremgår det at tilliten til det svenske politiet og rettsystemet har nådd et bunnivå her. Over halvparten oppgir at kriminelle påvirker dem til ikke å ringe politiet eller vitne. Rapporten bekrefter også at «parallelle rettsystemer» er høyst påtagelige i disse områdene, rapporterte Fagbladet Dagens Juridik i mars 2018. 12 prosent oppgir at slektninger eller religiøse miljøer påvirker dem fra å kontakte svenske myndigheter, men heller til å benytte det «alternative rettsystemet». Syv av ti oppgir at de ikke de ikke kan bevege seg fritt og at de ikke tør å si fra dersom de ser for eksempel vandalisme. Årsaken er redsel for gjengjeldelse. – Taushet har blitt en etablert norm blant visse grupper innbyggere, skriver BRÅ.
Det er i det hele tatt vanskelig for politiet å etterforske noe som helst her. Beboerne har god kontroll på hvem som hører til og sivile spanere blir raskt avslørt. Personer holder vakt for beskytte de kriminelle og det etableres rask varslingskjeder når politiet arbeider i disse områdene. Det skjer via SMS, sosiale medier, apper, walkie talkie eller rett og slett ved hjelp av syklister som sirkulerer i området. Ved pågripelser oppstår raskt større folkemengder. Stemningen blir hurtig hatsk og truende, og ender av og til i befrielsesforsøk, voldelige angrep med slagvåpen eller rene opptøyer. Politiet blir jaget med steinkast, spark og slag. Situasjoner som tidligere ble løst av en patrulje, krever i dag to til fire patruljer.
Områdenes sosiale orden avviker likeledes fra det demokratiske systemets normer, økonomi og rettspraksis. Aktører som ikke representerer det demokratiske systemet har fått betydning for områdenes utvikling. Det er først og fremst de kriminelle, men også religiøse ledere som sprer budskap som går på tvers av det svenske samfunnets verdier. Den sosiale konteksten gjør at problemene nedarves fra generasjon til generasjon. Voldparatheten er høy. Mange av barna i disse områdene blir oppdratt til å ikke samarbeide med politiet og til å danne en enhetlig front mot svenske myndigheter. Selv små barn oppfører seg provoserende overfor politiet og da spesielt kvinnelige betjenter. Adferden forverres i takt med at de blir eldre.
Religion og æreskultur spiller en stor rolle
Senest i mai 2019 viste en hemmeligstemplet politirapport om Norrby i Borås at bydelen kontrolleres av fire nettverk, som er basert på vennskap, slektskap, religion og etnisitet. I denne bydelen våger ikke øvrige innbyggere å varsle politiet eller anmelde kriminalitet av frykt for represalier. Politiet vedgår åpent at religion og æreskultur spiller en stor rolle i situasjonen. Norrby er et fullt utviklet parallellsamfunn, og området preges av en sterk sosial kontroll av kvinner basert på begge deler.
Takket være klankultur har Sverige nå store problemer med å beskytte individer som av ulike grunner er på flukt fra egen klan fordi systemet nettopp ikke er rigget til å håndtere klankultur. Der man før måtte gjemme bort et individ fra et annet, må man nå gjemme dem bort for hele familier og klaner. Utgiftene for slik beskyttelse går i taket. Sollefteå kommune er blant dem som sliter etter å ha tatt i mot mange asylsøkere og familiegjenforente fra R3-land, og en av årsakene er nettopp økte kostnader for beskyttelse av individer mot klaner. I 2015 brukte Sollefteå 765 000 på beskyttede boliger, i år er prognosen på hele 11,2 millioner. Det er ikke bare det at det har blitt flere som må beskyttes, trusselen har også vokst seg større: – Nå kommer det krav om mye høyere sikkerhet fordi trusselbildet er så stort. Tidligere har det kanskje vært en ektefelle som har vært gal. Nå snakker vi plutselig om hele familier, klaner og et helt annet trusselbilde. Da snakker vi helt plutselig om skuddsikre vinduer, bevoktning døgnet rundt. Dette er boliger hvor plasseringer kan koste 9 000 kroner per natt, sier kommunikatør i Sollefteå Majed Safee til Nyheter Idag i september.
Men mens svenske politikere fremstår som lite bevisst om fenomenet, tar tyske politikere selvkritikk, fortsetter Brinkemo. Som innenriksminister i delstaten Berling, sosialdemokraten Andreas Geisel, sa til avisen Die Welt: – Staten har helt klart stått og sett på når klanene fikk beste. Hverken politikere eller myndighetene har gjort tilstrekkelig for å stoppe utviklingen. I følge tysk politi er opererer et 20-talls klaner som hver seg har flere hundre medlemmer, og det er altså bare i Geisels delstat.
Naive myndigheter halser etter utviklingen
Nå strever tyske myndigheter med å motarbeide utviklingen. Det handler om en form for samfunnsmessig selvforsvar, skriver Brinkemo og viser igjen til Geisel, som til Der Spiegel uttalte: – Disse menneskene underminerer rettsstaten, ignorerer lover og vender seg bort fra samfunnet. I sluttenden innebærer det en fare for demokratiet. Den nasjonale innenriksministeren Horst Seehofer har uttalt seg etter samme linje: – De lovlydige medborgerne sees på som (beleilige) ofre, samfunnet som et bytte og våre lover og regler sees på som «ikke-bindende».
Problemene i Tyskland er nå stå store at myndighetene har nedsatt en særlig «antiklan-enhet» i tillegg til et nytt fempunktsprogram som innebærer raskere dom og straffeutmåling, muligheter for å beslaglegge økonomiske midler som stammer fra kriminalitet, større innsats for å identifisere slike midler, exit-program for klanmedlemmer og samordningen av myndighetenes virksomhet. Man oppfordrer også delstatsmyndighetene til å være oppmerksomme på problemet, slik at man ikke ansetter klanmedlemmer i politiet eller andre myndigheter.
Slik man for eksempel har gjort i Nederland, der kriminelle grupper har lykkes med å infiltrere landets politistyrke. Av en offisiell rapport fremgår det at politiet over hele Nederland er infiltrert, og at 19 politibetjenter har hatt kontakter i kriminelle miljø. Rapporten påpeker korrupsjon, misbruk av stilling, brudd på taushetsplikten, forsømmelse av plikt og misbruk av politiets datasystem. 40 prosent av de som er tatt for slike forhold har innvandrerbakgrunn. Til sammenligning utgjør personer med innvandrerbakgrunn bare 7 prosent av den nederlandske politistyrken. Rapporten konkluderer med at politibetjenter med innvandrerbakgrunn blir utsatt for større press fra kriminelle fra sin egen etniske gruppe enn politibetjenter med nederlandsk bakgrunn.
Bare å slenge seg med!
Brinkemo viser også til den tyske islamologen Ralph Ghadban som har forsket på klankriminalitet og nylig beskrev de tyske klanene slik i den svenske avisen Dagens Nyheter:«De nærer en sterk mistro mot det tyske samfunnet og tillemper sitt eget rettssystem. De styres av patriarkalske hierarkier og en utpreget æreskultur». Disse klanene har som regel opphav i Midtøsten, men har befunnet seg i Tyskland siden 80-tallet. De har stor voldskapital og driver med narkotikahandel, prostitusjon, menneskehandel samt butikk- og spillehallsvirksomheter, legger Brinkemo til.
Sverige er altså i ferd med, på den harde måten, å bli klar over at denne typen klanbasert kriminalitet også brer seg der i landet. – Man kan bare håpe at svenske politikere ikke hermer etter de tyske politikernes feilsteg ved å alt for lenge neglisjere problemet, skriver Per Brinkemo, og avslutter med å oppfordre svenske politikere til å dra på en studiereise til Tyskland for å lære hvordan de skal håndtere den fremvoksende klankriminaliteten.
Med tanke på den fullstendige radiotausheten som hersker rundt klanproblematikk i Norge, bør deres norske kollegaer vurdere å slå følge.
Mener du at klankultur må på dagsorden slik at det blir mulig å utarbeide mottiltak? Støtt gjerne Gjenstridig.no ved å like og dele artikkelen eller gi en skjerv til driften på Vipps 918 18 142 eller Paypal.