Bildet: Et av den iransk-amerikanske samtidskunstneren Taravat Talepasands kunstverk.
Nok et kunstverk som tar for seg eller utfordrer aspekter av islamsk kultur føyer seg inn i en allerede lang rekke verk som enten er blitt fjernet eller tildekket – og det uten at bevæpnede muslimske land eller beviselig voldelige aktivister/terrorister har rukket å ytre et eneste ord. Denne gangen er det kunstverkene til den iransk-amerikanske samtidskunstneren, aktivisten og pedagogen Taravant Talepasand, som er spesielt opptatt av å utforske og utfordre kulturelle tabuer som reflekterer kjønn og politisk autoritet. Sensuristene påberoper seg som vanlig følelsesmessig smerte og krenkelse.
Talepasands malerier og skulpturer tar særlig sikte på å utfordre islamsk konservatisme og undertrykkelse av kvinner og denne måneden har hun en utstilling på Macalester College i Minnesota, som i følge Wikipedia er et prestisjefylt privat, humanistisk college med egen kunstlinje og definerer seg som liberalt. Men så er det dèt, da, at bildene hennes blant annet viser to tildekkede kvinner som fjerner deler av tildekning sin for å vise frem både bryster, lår og skritt (riktignok tildekket av truse). Den ene viser fingeren og tenk: den ene holder seg faktisk på dåsa! Det ble for meget for en rekke studenter, som klaget over at kunstverkene hånet islam og kunne forårsake «dyp smerte» hos muslimer. I et åpent brev krevde en studentorganisasjon at kunstutstillingen ble stengt. Ledelsen falt, slik den som regel gjør, raskt til fote, så nå var det ikke bare avbildede muslimske kvinner som var pakket inn, men også Talepasands kunst. Den ble tildekket med sorte gardiner. Du snakker om å ufrivillig undertreke en kunstners poeng!
Antagelig er dette den samme typen svarte gardiner som åpenbart faller ned over hodet på vestlige myndigheter, kultureliter og ofte også pressen hver gang de må forholde seg til noe som i det hele tatt kan minne om kritikk av islam og/eller islamsk praksis. Der niqab er et fysisk plagg som blir påtvunget kvinner i den islamske verden mens kvinner i Vesten, påheiet av statsstøttede organisasjoner, i fører seg det helt frivillig, later det til at det også finnes en åndelig av slagsen og at den blir stadig mer populær i særlig akademiske og kulturelle sirkler.
For Talepasand er ikke alene. Rekken over lignende eksempler begynner å bli lang. Her er noen av dem: I 2015 ble den fransk-algiriske kunstneren Zoulikha Bouabdellahs kunstverk som viser høyhælte kvinnesko på muslimske bønnematter fjernet fra en utstilling i Paris fordi en islamsk gruppe antydet at det kunne føre til vold. Kunstverket var nemlig så respektløst at en islamsk gruppe tok kontakt med lokale myndigheter og opplyste om at det kunne fremprovosere «ukontrollerte, uansvarlige hendelser». I 2005 fjernet Verdens kulturmuseum i Gøteborg Louzla Douradis bilde fra en utstilling om hiv/aids etter trusler fra muslimer som ble provosert av at bildet kombinerte et erotisk motiv med vers fra koranen. I 2010 fjernet The Metropolitan Museum of Art i New York i all stillhet bilder av den muslimske profeten Muhammed fra sin islamske utstilling. I 2015 gjorde The Victoria and Albert museum i Storbritannia det samme. I 2011 mottok Universitetet i Bergen klager fra gjesteforskere fra det som ble kalt «enkelte kulturer» på grunn av et fotografi som viser en kvinne som ligger på magen og har en oppslått bok på rumpa. Bildet ble fjernet. Ansatte ved UiB skal også flere ganger ha måttet dekke til bildet på grunn av lignende reaksjoner fra «gjesteforskere». I 2013 ble G E Schröders kjente maleri Juno (med bare bryster) fra 1700-tallet fjernet i den svenske Riksdagen av hensyn til muslimske gjester og svenske feminister: – Man måste ju tänka på de utländska gästerna, speciellt de från muslimska länder, lød forklaringen.
Det er mulig ledelsen ved Macalester så den flaue ironien i egen opptreden, for utstillingen ble åpnet igjen, men vinduene i døren inn til lokalet ble teipet igjen og selve døren ble forsynt med to skilt: det ene advarte om innholdet og det andre var et skriv fra studenter som ba andre studenter om å la være å gå på utstillingen.
Men for all del; det er jo tydeligvis siste mote å føle særlig islamister og islamistiske, autoritære lederes påståtte smerte. De lider jo sjelden i stillhet, så det er ikke mange dagene siden Nato-sjef Jens Stoltenberg hevdet at han forsto og delte Tyrkias angivelige smerte over koranbrenningen i Stockholm. Ja, det tenker vi nok, men hva gjør man ikke for å holde islamister i sjakk? Det ser ikke bedre ut enn at det er så å si alt.
Tilbake til Talepasand og hennes ondsinnede smertepåføring av denne verdens sakesløse tilhengere av islam. Hun har altså bakgrunn fra Iran og det kan muligens ha noe med hennes åpenbart islamofobiske og krenkende utfordring av kvinnesynet i islam å gjøre. For Iran; ja, det er der hvor det var omfattende opptøyer så sent som i september og sentralt sto det iranske prestestyrets groteske kvinnesyn og ditto -undertrykking. Det fremste symbolet på denne undertrykkelsen er påbudet om tildekning av kvinner, som kan være alt fra hijab til verstingen burka, og demonstrantene tok da også til gatene på bakgrunn av (nok en) død kvinne som følge av påbudet. 22 år gamle Mahsa Amini ble pågrepet av moralpolitiet i Teheran for «feil hijab-bruk». Bare dager etter var den unge kvinnen død. Minst 76 aktivister ble drept i demonstrasjonene som fulgte. Det som av vestlige, selvutnevnte diversitets-tilhengere og naturligvis muslimske aktivister fremstilles og feires som et feiende flott feministsymbol – som f.eks. gjøres i og av vår egen statskanal – er ingen spøk i land som Iran: Der er det straffbart – med fengsel og pisking – for kvinner å gå uten hijab og det dør det kvinner av hvert år, slik det gjør i mange andre muslimske land verden over. Akkurat i Iran har mange som har deltatt i kvinnerettskampanjer som nettopp tar sikte på hijab-påbudet blitt arrestert for å vise seg offentlig uten hijab. Blant dem finner vi 24 år gamle Yasaman Aryani, som i 2019 ble dømt til 16 – seksten der, altså – år for å vist seg offentlig uten hijab. Den iranske menneskerettighetsadvokaten Nasrin Sotoudeh ble i 2019 dømt til 38 års fengsel og 148 piskeslag bare for å ha forsvart kvinners rett til å gå uten hijab.
Blant Talepasands kunstverk finner vi da også et neonskilt som bærer påskriften «Kvinne, Liv, Frihet» på både engelsk og persisk. Dette var (og er) slagordet til demonstrantene i Iran. Så kan jo alle gjøre seg opp sin mening om hvem som velger å støtte demonstrantene og deres rop om frihet fra undertrykkelse og hvem som velger å støtte deres morderiske undertrykkere – og hvorfor.
Det kan ha en viss sammenheng med at hijab og øvrig islamsk tildekning av uransakelige grunner har fått status i den vestlige kultureliten som et frigjøringssymbol. Så hipt og kult synes man islamsk tildekning er at FN, som i dag domineres av den i all hovedsak autoritære og/eller seriemenneskerettighetsforbrytende G77-gruppen hvor muslimske land er sterkt representert, fant tiden inne til å innføre en egen Hijabdag (1. februar) som vi alle bør feire, og i Vesten har selvfølgelig statsmedier som NRK, statsstøttede organisasjoner og aktivister fulgt tropp.
Det er jo så bra med diversitet, må vite! Diversitet blant muslimer/personer med bakgrunn fra islamske land vil man derimot ikke vite noe av. Man foretrekker å støtte islamister, religiøse organisasjoner selv om man ikke aner hvor representative de er og selvfølgelig: kvinnelige hijab-aktivister, fremfor kritikere eller kunstnere som ønsker, slik f.eks. Talepasand gjør, å uforske eller utfordre de synspunktene særlig islamister – rundhåndet finansiert av staten og moralsk støttet av vestlige akademikere, politikere og medier – forsøker å semenetere som gyldige sannheter og/eller gjeldende for «alle muslimer». Muslimske kritikere og ufordrere får seile sin egen sjø! De førstnevnte er så følsomme, serru, og de blir lei seg hvis de må tåle den samme kritikken eller utfordringene som alle andre voksne mennesker på kloden er gjenstand for. Ellers er Vestens islamske maktmennesker, religiøse bøller, organisasjoner, aktivister og hele bøtteballetten akkurat like (sett inn ønsket navn på vestlig land her) som alle vi andre som bor her og det er både islamofobisk og rasistisk å påpeke at det ofte viser seg å være en sannhet med modifikasjoner.
Helt til denne gruppen får sine ømme tær betråkket og risikerer å bli krenket, da. Da behandles de øyeblikkelig av vestlige myndigheter som vandrende, utdetonerte bomber – og den vestlige intelligensiaen krever at alle vi andre gjør det samme. For så fort en gruppe muslimer hevder at «alle muslimer» blir såret eller lei seg av noe, blir de straks håndtert som livsfarlige gjenstander. Og det gjelder ikke bare kritikk eller utfordringer fra vestlige kvikkaser som i følge moteriktige teorier ikke kan vite, kunne eller forstå noe som helst om muslimer eller islam fordi de ikke har muslimsk bakgrunn selv, men også enhver eventuell kritiker med muslimsk bakgrunn som etter samme teori jo har alle forutsetninger for å både vite, kunne og forstå. De modige få som våger lever farlig, men det virker det ikke som om myndigheter, kulturelite eller medier er spesielt opptatt av. De er så innmari redde for å fyre oppunder en islamofobi som alle andre enn dem selv tilsynelatende lider av, skjønner du.
Men hvem vet, kanskje kjeder kultureliter og overvintrede radikalere i styre og stell seg så inn i hampen i det velfødde Vesten at de synes Iran og øvrige islamistiske redselsregimer er noe å ta etter? Som kjent begynner det meste i det små og det gjorde det da også i revolusjonens Iran – ikke sjelden med sensur av kunstnere som Taravant Talepasand.