Man tilbrakte regnværshelgen med å lese politiker for MDG Eivind Trædals bok «Hvorfor ytre høyre vinner debatten og hvordan vi kan stoppe dem», og fant til sin overraskelse at politikeren ikke sjenerer seg for å lyve. I boken uttrykker Trædal stor bekymring for nettsteder som Human Rights Service (HRS) og Document.nos angivelige produksjon av løgner og «Fake news», men selv er han ikke så nøye på noen av delene.
På side 39 – i den elektroniske utgivelsen – kan vi følgelig lese om en hendelse med HRS og Johan Slåttavik, som i 2014/20155 var engasjert i miljøet rundt den nå nedlagte nettsiden Frie Ord. Nettsiden var klart plassert på ytre høyre – og verre. Den ble da også drevet av tidligere leder for Vigrid, Thorgrim Olaf Bredesen. Slåttavik selv kom etterhvert i offentlighetens søkelys fordi han uttrykte støtte til Anders Behring Brevik, og i 2017 publiserte Resett en artikkel av Slåttavik som de senere ble nødt til å beklage og trekke tilbake.
I 2014 støtte også HRS på Slåttavik, og Trædal benytter anledningen til å dikte fritt:
«Slåttavik har tidligere publisert en artikkel hos Human Rights Service under tittelen «Politisk korrekt og moralsk fordervet» som de valgte å fjerne og beklage etter å ha mottatt mye kritikk», skriver Trædal.
Hvor Trædals påståtte «mye kritikk» forekom, aner jeg ikke, men siden den aldri kom oss for øre, tyder det meste på at den fant sted i en liten krets på Twitter – det eneste sosiale medie jeg ikke er på. Jeg har riktignok en konto som jeg legger ut artikler på der, men skriver ikke noe og følger heller ikke debatten der. Det vet «alle». Vi mottok med andre ord ingen kritikk; langt mindre mye av slagsen.
I motsetning til Trædals friske påstand, foregikk det hele nemlig slik: Den aktuelle artikkelen ble publisert i mars 2014 av et HRS/Rights.no som ikke visste hvem og hva Slåttavik var eller hvilke miljøer han frekventerte. Det var det for øvrig svært få i norsk offentlighet som gjorde den gangen. Teksten i seg selv er krass, men ikke (høyre)ekstrem på noe vis. Morgenen 27. januar 2015 fikk jeg en PM fra Human Etisk Forbunds Didrik Søderlind, som gjorde meg – som da var redaktrise for Rights.no – oppmerksom på saken. Man takket for tipset, lette straks frem Slåttaviks artikkel og besluttet å fjerne den. Beslutningen skyldtes at nettsiden Frie Ord var svært aktiv på de tider, ble mye delt i sosiale medier, og hverken Rights.no eller jeg hadde noe som helst ønske om å bli assosiert med eller tiltrekke oss flere personer fra dette miljøet.
Som sagt, så gjort: Artikkelen ble omgående fjernet, saken redegjort for og beklaget. Samtidig viste jeg til og lenket til en artikkel på Document.no som omhandlet og skarpt kritiserte nettopp miljøet Slåttavik beveget seg i. Og Didrik Søderlind kan bekrefte det, for jeg sendte ham en tilbakemelding på hva jeg hadde gjort med saken så fort jeg hadde lagt ut en egen artikkel på Rights.no. PM`en eksisterer enda, og både ordlyden og tidslinjen bekrefter min versjon og gjør Trædals til skamme. Kort etter at jeg skrev om saken på Facebook i helgen, kom da også bekreftelsen fra Søderlind. Den kontrafaktiske MDG-politikeren har man derimot ikke hørt et pip fra.
Men det var altså det: Ingen dramatikk og ingen kritikk som vi eller jeg var oppmerksomme på. Det hele var kun et resultat av egen vurdering på bakgrunn av ett – 1 – høflig tips.
Og det, Trædal, er en av grunnene til at det som i din optikk er «ytre høyre» vinner debatten; det tar seg nemlig ikke spesielt godt ut å fare med løgn i offentligheten.
NB: Ingen personlige Trædal-påhopp i kommentarfeltet, han får nok av det som det er. Politikeren Trædal burde imidlertid beklage det han har skrevet overfor HRS/Rights.no og meg, og det forventer jeg også at han gjør.