Kriminaliteten i Sverige blir stadig grovere, og skyteepisoder og sprengladninger er i ferd med å bli tilnærmet dagligdagse foreteelser. – Den grove kriminaliteten har tillats å vokse til nivåer vi aldri har opplevd tidligere, og politikernes handlingslammelse er ubegripelig, skriver politiinspekter i Stockholm Lars Alvarsjö i Expressen.
– Skyteepisoder med automatvåpen, bombeeksplosjoner, utpressing, trusler og angrep på ansatte i rettsvesenet, listen kan gjøres lang, skriver Alvarsjö, som mener at situasjonen minner om tilstandene i 30-tallets Chicago eller i land som styres av narkokarteller. – Voldet gjennomsyrer og bryter ned samfunnsstrukturene og borgerne skremmes til taushet. Den grove kriminaliteten biter seg stadig hardere fast i vårt samfunn, og for hvert dødsoffer og hvert avløsnede skudd synker tiltroen ytterligere til at rettsvesenets muligheter til å beskytte medborgerne. Den kriminelle identiteten glorifiseres – ikke minst via sosiale medier, fortsetter Alvarsjö.
Han foreslår en rekke tiltak for å komme utviklingen til livs, blant annet å innføre obligatorisk fengsel ved tilbakefall til kriminalitet, skjerpe straffenivået, styrke vitnebeskyttelsen, åpne for bedre muligheter for politiet og andre institusjoner å angripe de kriminelles økonomi og kanskje aller viktigs: avskaffe straffe- og mengderabatten for særlig unge kriminelle.
En slik er «Hassan», som de siste fire årene har vært mistenkt for hele 221 forbrytelser til tross for at han bare er 19 år. Han begikk sitt første ran som 12-åring. Samtlige ressurser den svenske kriminalomsorgen rår over har vært benyttet på Hassan – til ingen nytte. Snarere tvert i mot, da han etter ny kriminalitet fikk en såkalt treningsleilighet, ble den benyttet som base for enda mer kriminalitet.
— Frustrationen har varit stor runt just den här individen över hela regionen. Hos socialtjänst, hos polisen, säkerligen hos Åklagarmyndigheten också. Vad gör vi? frågar sig Magnus Nilsson, kommunpolis i Järfälla utanför Stockholm.
Magnus Nilsson har själv gripit Hassan med en stulen bil. Men han släpptes efter förhör.
— Han är ungdom och han blir inte frihetsberövad, det återgår då till någon form av vård i socialtjänstens omsorg. Så tillbaka till där han befann sig innan. Det kan ju vara vård i hemmet, och det kan man ju diskutera hur effektivt det är, säger Magnus Nilsson.
Frem til en person er 18 år, skal det mye til for å anholde eller fengsle vedkommende – da må forbrytelsene være spesielt grove. 16 år gammel blir Hassan dømt for en lang rekke forbrytelser som tilsammen utløser 31,5 måneders fengsel. På grunn av mengderabatt/ungdomsrabatt og prinsippet om automatisk frigivelse etter to tredjedeler avsonet straff, ender imidlertid Hassan med to måneder på en lukket ungdomsanstalt. Etterpå får han en treningsleilighet av sosialtjenesten, men han fortsetter å begå kriminalitet og ender med nye seks måneder på en lukket ungdomsavdeling. I avdelingens sluttjournal på Hassan står det at han i tiden på avdelingen «ikke har vist noen vilje til forandring når det gjelder hans kriminelle livsstil». Når han kommer ut får han likevel en ny treningsleilighet av Sosialtjenesten.
— Jag bryr mig inte om anstalten, det är såklart att anstaltstid är något, men det är en låst fritidsgård för vuxna män. Det är inte så att du ställs på andra tankar här inne. Så det här för mig är just nu bara en pausknapp i mitt liv. Om ett tag påbörjas livet igen och jag trycker på play.
Ångrar du dina brott?
— Nej, jag ångrar inte mig, jag ångrar inte mina brott. Jag tror inte på att det kommer hjälpa mig.
Hassan er ikke alene. Avisen Sydsvenskan har kartlagt 20 grovt kriminelle menn i Malmö , som tilsammen har begått 180 forbrytelser, alt fra trafikkforeseelser til ran, mishandling og drap. Nesten alle er andre generasjons innvandrere fra Afrika og Midtøsten. Halvparten av mennenes foreldre er selv dømt for kriminalitet som narkotikaforbrytelser og grov mishandling. Noen av dem figurerer hos politiet allerede som 10-åringer. Flere har gjennomgått såkalte forebyggende programmer, men ingen av dem har tatt seg ut av den kriminelle livsstilen. Sosialtjenesten skriver om flere av dem: Alle ressurser er uttømt.
Store deler av de sosiale innsatsene virker ganske enkelt ikke etter hensikten. I 2017 kartla SVTs dokumentar Uppdrag Granskning gjengkriminaliteten beryktede boligområdet Biskopgården i 2017, og fant at en kjerne på bare 20 unge menn sto bak konfliktene i området. Den eldste var 29 år og den yngste 18. 19 av 20 er født i Sverige, og alle bortsett fra én har en eller to foreldre som er født i utlandet. Halvparten hadde vært i barnevernets omsorg fra 15-årsalder. En av dem begynte sin kriminelle karriere allerede som 9-åring. De har til sammen vært tiltalt og straffet for over 350 forbrytelser. Kartleggingen viste at 30 av 48 hadde vært kjent av sosialtjenesten og vært gjenstand for en rekke sosiale innsatser som skulle bryte den kriminelle løpebanen – uten hell.
Det fikk SVT til å konkludere med at omsorgstjenestene og tiltakene ikke virker. Ansvarlig politiker for sosialnemden Ann-Christine Borgman var enig: – Jeg tror det er vanskelig å ligge i forkant av utviklingen, og det gjør vi ikke. Vi må utvikle metoder for å kunne bryte kriminaliteten, hun. Ungdomsanklager i Helsingborg Magnus Larsson var heller ikke overrasket: – Som det er nå, hender det ikke så mye. Man får gå et program og så kommer man tilbake og så får man gå et annet program. Det leder liksom ingen steder, konstaterte han.
Det er en varslet utvikling, så det er ingen grunn til å tro på politikere som unnskylder seg med at «vi har vært naive». De valgte tvert i mot å avvise direkte advarsler fordi disse innebar et budskap de ikke hadde lyst til å høre.
En av advarslene kom fra politiet i Göteborg i 2005: Da var den grove, organiserte kriminaliteten blitt så alvorlig og omfattende at politiet kartla ungdommer med risiko for å bli rekruttert. Man identifiserte 102 gutter og unge menn i risikosonen. Politiet konstaterte at kriminaliteten i byen hadde økt siden 90-tallet, og påpekte at flere grove forbrytelser involverte svært unge mistenkte. Man advarte derfor om at en ny generasjon grovt kriminelle holdt på å vokse frem.
Professor i kriminologi ved universitetet i Cambridge og tidligere forskningssjef hos Brottsförebygganda rådet (BRÅ) Per-Olof Wikström kan på sin side fortelle at BRÅ observerte det samme og varslet allerede på 90-tallet om utviklingen i visse bydeler. Selv så tidlig som på 80-tallet var volden i noen boligområder i Sverige såpass merkbar at BRÅ forsket på saken. Det er de samme bydelene som i dag har enorme problemer. Volden har bare eskalert.
Wikström har for øvrig forsket på betydningen av samspill mellom individ og miljø, med særlig fokus på samspillet mellom personlig moral og den moralske sammenhengen ungdommer befinner seg i, og i motsetning til forklaringsmodellen om sosioøkonomiske faktorer, påpeker han at kriminalitet bygger på aksept av en viss adferd og at denne ofte grunnlegges tidlig i livet. – Det gjelder å stille spørsmål om hvorfor kriminalitet er blitt akseptabelt i visse boligområder i Sverige. Det finnes altså miljøer der slik adferd fremmes, mener han. – De som begår forbrytelser er de som oppfatter det som akseptabelt eller ikke kan motstå press fra venner på grunn av dårlig selvkontroll. Det handler mye om hvilken moralsk sammenheng man vokser opp og lever i, legger han til.
Vi står altså med hele miljøer som produserer stadig yngre kriminelle, men uten verktøy som virker. Da må det tenkes nytt på flere områder. Det bør helst skje fort, mener Lars Alvarsjö:
– Vi har ikke råd til å vente lenger. Det er på tide at samtlige riksdagspartier tar sitt ansvar og setter seg ned og ser over rettsspørsmålene. En bred parlamentarisk oppgjør er nødvendig. Klokken står på overtid og vi ligger på etterskudd.
I motsetning til Sverige har Norge muligheter til å ligge litt i forkant, så da både kan og skal vi forvente at ansvarlige politikere griper anledningen.