ytringsfrihet

Juristene Vilde Jalleni Tennfjord og Oscar Johannes Oksavik gir et misvisende bilde av oppropet mot § 185 i Aftenposten, skriver oppropets forfatter Carl Müller Frøland.

Et av argumentene som går igjen i debatten om § 185 er at paragrafen beskytter angivelig «sårbare, svake eller utsatte grupper». Men hvem er de, hvorfor er de det, i forhold til hvem er de det og hvem er det som avgjør hvem som er hva?

I likhet med den øvrige verdens journalister, tråler de norske nettet og særlig kommentarfelt på jakt etter flere inspirasjonskilder til det avskyelige, høyreekstreme terrorangrepet på to moskéer på New Zealand. De trenger ikke lete lenge, for den skyldige er – antagelig til stor overraskelse for de fleste – identifisert.

Klassekampen er – som første og eneste av de etablerte mediene – på banen med skarp kritikk på lederplass av Faktisk.nos selvutnevnte og dypt problematiske rolle som «Overredaktør» i samfunnsdebatten. Da mangler bare Fritt Ord, Redaktørforeningen, NRK, VG, TV 2, Dagbladet og Aftenposten.

Faktisk.nos rolle som selvutnevnt Sannhetsministerium med betydelige maktmidler er en regelrett skandale, og de ansvarlige – Faktisk.nos eiere – bør øyeblikkelig svare for seg. Også den politiske ledelsen, Fritt Ord og Redaktørforeningen må på banen.

Hvorfor innføringen av begreper som – og lovgiving mot – «hatkriminalitet» er en dårlig idè. Det er først og fremst sløsing med begrensede politiressurser i en tid hvor voldkriminaliteten øker, og verre enda: vi ender opp i hendene på fanatikere som ikke går av veien for å anklage og etterforske småbarn, mentalt tilbakestående og bikkjer i den gode saks tjeneste.