Solberg-regjeringen

Gårsdagens terrorist i London føyer seg inn på en stadig lenger liste: militante islamister som er kjent av og/eller overvåket av myndighetene fra før, men som likevel får frie hender til å gå løs på sine intetanende omgivelser. Dette velkjente faktum setter påstandene om at Solberg-regjeringens IS-kvinne ikke utgjør noen sikkerhetstrussel fordi hun er kjent av politi og myndigheter i et meget underlig lys.

Hvorfor viser kunnskapsminister Jan Tore Sanner sin medfølelse med muslimer etter massakren på New Zealand i en moskè hvis imam og ledelse sprer antisemittiske konspirasjonsteorier og støtter drap på kjettere?

Til tross for at tilnærmet alle offisielle statistikker og rapporter i Europa viser det motsatte – og på tross av advarsler fra ledende demografer og eksperter om etniske og religiøse spenninger, samt sosial uro og politisk ustabilitet – har den nye FN-avtalen som utgangspunkt at masseinnvandring bør fremmes som noe udelt positivt, samtidig som den styrker migranters rettigheter og krav overfor vertslandene. Og dette velger altså en blå-blå regjering å undertegne?

Mens stadig flere land varsler at de ikke vil slutte seg til FNs nye og angivelig uforpliktende migrasjonstavtale, står Solberg-regjeringen fast på at de vil underskrive. Men hvis avtalen er så uforpliktene som det hevdes, hvorfor ligger den i det hele tatt på bordet nå og hva er hensikten med å underskrive den? Et blikk på de demografiske prognosene for Afrika og Asia kan kanskje gi en viss pekepinn.

Det sies at man ikke får kjøpt god smak for penger, men gjør man. Solberg-regjeringens har nettopp kjøpt god smak til oss alle for 2,9 millioner kroner.