religionsfrihet

Det er lov til å like religion, enten det er islam, kristendom eller åsatru for den del,og det er tilsvarende lov til å ikke like religioner, og å si det høyt og tydelig. Det ene betinger det andre, og slik må det være. Men religionsfrihet bygger på resten av verdisettet som gjelder frihet for enkeltindividet. Vi har ingen frihet uten trosfrihet, men vi kan derfor tilsvarende heller ikke ha trosfrihet uten frihet til å kritisere nettopp religion.

Et av argumentene som går igjen i debatten om § 185 er at paragrafen beskytter angivelig «sårbare, svake eller utsatte grupper». Men hvem er de, hvorfor er de det, i forhold til hvem er de det og hvem er det som avgjør hvem som er hva?

Hva er likheten mellom «rase», etnisitet, seksuell legning og religion? Helt korrekt: det er ingen.