politiet

De rundt 30 skytterne skal fordeles på tre storbyregioner, Stockholm, Vest (Gøteborg) og Syd (Malmø) i første omgang, men på sikt er det ønskelig å utdanne skyttere til å dekke også de fire andre politiregionene.

Er det en god idè å la islams lange, voldelige arm definere ytringfriheten?

Landets politiledelse har gjort §185 til en de facto blasfemilov og politiet har fått instruks om å håndheve den som sådan, til tross for at vi i månedsvis blitt forsikret om at paragrafen overhodet ikke kan tolkes slik den nettopp er blitt.

Politidirektør Benedicte Bjørnlands tolkning og håndtering av §185 er grunnlovsstridig.

Politiets tolkning av §185 feier alle innvendninger fra forsvarerne av den såkalte rasismeparagrafen av banen: §185 beskytter nemlig subjektive, religiøse følelser og forbyr i praksis blasfemi. Det blir igjen brukt som legitimering av voldsbruk av folk som påberoper seg krenkelse. Kan og vil vi ha det slik?

Siden svensk politi tydeligvis gjerne og med glede gjentar en oppskrift som ikke virker, så foreslår jeg at det opprettes en spesialstyrke som kan rykke ut ved akutte behov og tvangsdele ut armbånd i lysskye områder. Anbefalt tekst på armbåndet er selvsagt: «Skjut inte!»

En ny rapport fra Stockholmpolitiet viser at personer med koblinger til kriminelle nettverk utnytter sine arbeidsplasser på flyplasser og i såkalte forebyggende innsatser til kriminell virksomhet. Flere i de kriminelle nettverkene innehar selv strategisk viktige posisjoner i foreningslivet, religiøse samfunn eller i kommunale stillinger på skoler og fritidsklubber. Bare i Stockholmsregionen alene er 50 slike nettverk operative, og de rekrutterer stadig flere kvinner, samtidig som gjennomsnittsalderen på medlemmene synker.

Politiets advarsel hjelper neppe alene, all den tid volden rammer vilkårlig. Men politiets råd om å se opp for bomber i Malmø ser ut til å være høyst nødvendig.

Etter at Gjenstridig.no imøtegikk Antirasistisk senters tallmagi, har det kommet påstander om at heller ikke Gjenstridig.nos tall lar seg underbygge. Men det gjør de.

Overraskelse? En studie viser at minoritetsungdommer reagerer med frykt på politibesøk på skolen, og en forsker ved politihøgskolen er overrasket. Det sier i så fall noe om både berøringsangsten og nivået på forskningen her til lands, for det er åpenbart minoritetsmiljøenes klanbaserte holdninger som er problemet – ikke rettsstaten og politiet.

Stadig flere norske ungdommer blir regelrett terrorisert med pengeutpresning og vold i hverdagen, men heldigvis har landets største ungdomsparti – AUF – prioriteringene sine i orden.