parallellsamfunn

Det er lov til å like religion, enten det er islam, kristendom eller åsatru for den del,og det er tilsvarende lov til å ikke like religioner, og å si det høyt og tydelig. Det ene betinger det andre, og slik må det være. Men religionsfrihet bygger på resten av verdisettet som gjelder frihet for enkeltindividet. Vi har ingen frihet uten trosfrihet, men vi kan derfor tilsvarende heller ikke ha trosfrihet uten frihet til å kritisere nettopp religion.

Klanbaserte parallellsamfunn og påfølgende kriminalitet utgjør en systemtruende trussel mot hele vår samfunnsinnretning. Tyske myndigheter innrømmer at de tok tak problemet alt for sent. Nå utfolder den samme problematikken seg i Sverige, og en ekspert på klankultur mener derfor at svenske politikere bør foreta en studiereise til Tyskland. Deres norske kollegaer bør vurdere å slå følge.

Sverige opplever en lavineartet økning av kostnader for beskyttelse av innvandrere fra klanssamfunn. Der man før måtte beskytte truede individer fra enkeltpersoner, må de nå beskyttes mot hele familier og klaner. Bør vi ikke snart snakke om trusselen klankultur utgjør mot både enkeltindivider og samfunnsinnretningen vår?

Sverige strever med en galopperende voldskriminalitet, samtidig som bilbranner og oppløp er blitt et tilnærmet daglig tildragelse i innvandrertette forsteder. Forståsegpåere står i kø for å bortforklare «de unges» kriminalitet med legitim frustrasjon, fortvilelse eller sinne over det omgivende samfunn. Noen – som kulturvenstre og såkalte antirasistiske NGO´er – har da også i årevis gjort sitt beste for å overbevise disse ungdommene at de blir urettferdig behandlet og har grunn til å reagere med vold. De har helt klart et medansvar for voldsutviklingen i Sverige. Det bør vi som samfunn snart ta et oppgjør med.

Skyteepisoder har blitt en del av hverdagen i Gottsunda. Folk er visstnok ikke redde, men å stå frem med navn og bilde vil ikke. Det er det gode grunner til, og historiebøkene vil bli ubehagelig lesning for de ansvarlige.