MDG

«5-åringens sykejournal er ikke politikk», skriver Dagbladet på lederplass. Og det forstår seg, for sykejournalen eller diagnosen vil selvfølgelig fortelle en hel del om våre mediers journalistikk og dermed troverdighet.

Hurra, en terroristbrud hentes endelig hjem til Norge og opptil fem hjerter gleder seg. Det er fine greier, for da har norske myndigheter hele fem adresser de kan velge mellom når de skal bosette og reintegrere den kvinnelige krigsforbryteren som har tilbrakt de siste årene med å støtte og bidra til drap, tortur, voldtekt, mishandling og slavehold.

Flere fritidsklubber er blitt universalmiddelet mot nær sagt alt mulig, ikke minst mot den økende ungdomskriminaliteten, hvor gjerningspersonene blir stadig yngre og mer voldelige. MDG mener sågar at fritidsklubber bør bli lovpålagt. En norsk voldsforsker mener imidlertid at fritidsklubber kan genrere mer kriminalitet, og en svensk politirapport konstaterer at så er tilfellet. Men MDG er tilsynelatende sterke i troen, så da stiller de seg vel positive til at vi bygger de lovpålagte fritidsklubbene i umiddelbar nærhet av dem og deres barn?

Politiker for Miljøpartiet De Grønne Eivind Trædal lyver om Human Rights Service i boken «Hvorfor ytre høyre vinner debatten og hvordan vi kan stoppe dem». Er det greit?

Bystyret i Oslo ønsker å fjerne det eneste seil- og sjøtilbudet for barn og unge i Oslo Øst, og har mektige våpen i hende: byråkrati og trenering. I over åtte år har de regelrett holdt de idealistiske ildsjelene bak et viktig fritidstilbud for narr, før de delte ut et nytt slag denne uken. Hvor er byens øvrige politikere og ikke minst pressen?

Oslos rødgrønne byråd selger seg selv som miljø- og barne/ungdomsvennlig. Behandlingen av Bundefjorden seilforening tyder på det motsatte, og en angivelig blå-blå regjering har gjort mindre enn ingenting for å reduserere byråkratiets nessekongeholdning til befolkningen. Når ble det byråkratiets oppgave å gjøre befolkningens liv så vanskelig som mulig? Og hvor er media i alt dette?