innvandringsliberale

En vanlig forklaring på ikke-vestlige innvandreres svake tilknytning til arbeidslivet og avhengighet av trygdeytelser er kort botid i Norge, men i en ny publikasjon blir innvandringsliberal ønsketenking nok en gang avslørt som nettopp det. Hva skal egentlig til for at innvandringsliberale tar til seg fakta og som et minimum slutter å spre myter?

Tenk hvis alle andre innvandringsrelaterte problemer var like lette å løse?

Det radikale venstre i Danmark vil ha morsmålsundervisning inn i grunnskolen igjen fordi «det styrker elevene faglig». Gjør det?

Aftenpostens Frank Rossavik skriver om den galopperende voldsutviklingen i Sverige, og stiller spørsmålet: – Er det greit med bomber og drap, bare det skjer i andre bydeler? Svaret på det er ja, og det forteller alt som er å vite om eliters og mediers moralske kompass.

Den liberale Europaparlamentsgruppen ALDE går til valg med slagordet «Forny Europa». Det skal være sikkert og visst at de vil, og det skal skje ved å utvide EU til å omfatte det afrikanske kontinentet – som står midt i en befolkningseksplosjon så stor og rask at den knapt er til å fatte.

Innvandringsliberale kommentatorers analyse av ståa i Europa og USA er så enøyd og grunn at det nærmer seg det absurde.

Kjetil Rolness: et nasjonalt ytringsfrihetsproblem? Livet som avmektig forsker er ikke lett når man blir utestengt fra det offentlige ordskiftet av en mektig aviskommentator. Tenk å bli motsagt sånn helt uten videre, bare fordi man tok på seg forskerhatten og fremmet påstander som for lengst er tilbakevist som feilaktige!

Aldri har vel en terroriststat hatt flere ambulansesjåfører, hjelpearbeidere, sykepleiere og bedre velferdsordninger. Herrefolket har imidlertid gått lei av den egenskapte herligheten, og vil «hjem». Det bør vi absolutt ikke tillate.

Kritikere av migrasjonsavtalen Solberg-regjeringen akter å forplikte Norge på er konspirasjonsteoretikere, proklamerer VG på lederplass. Avisen beklager imidlertid at en kritisk, offentlig debatt har uteblitt og peker i den anledning på ett enkelt problematisk punkt: det som kan få uheldige konsekvenser for dem selv og arbeidsplassene deres.

Til tross for at tilnærmet alle offisielle statistikker og rapporter i Europa viser det motsatte – og på tross av advarsler fra ledende demografer og eksperter om etniske og religiøse spenninger, samt sosial uro og politisk ustabilitet – har den nye FN-avtalen som utgangspunkt at masseinnvandring bør fremmes som noe udelt positivt, samtidig som den styrker migranters rettigheter og krav overfor vertslandene. Og dette velger altså en blå-blå regjering å undertegne?

Mens stadig flere land varsler at de ikke vil slutte seg til FNs nye og angivelig uforpliktende migrasjonstavtale, står Solberg-regjeringen fast på at de vil underskrive. Men hvis avtalen er så uforpliktene som det hevdes, hvorfor ligger den i det hele tatt på bordet nå og hva er hensikten med å underskrive den? Et blikk på de demografiske prognosene for Afrika og Asia kan kanskje gi en viss pekepinn.

Det grenseløse EU er i ferd med å dø, hevder Aftenposten i en usedvanlig tynn artikkel. Nei, det er ikke «i ferd med å dø», det ble drept av like grenseløse som kortsiktige innvandringsliberale. I stedet for å fremstå som moralsk overlegne og refse alle andre, bør de ta selvkritikk og ansvar for konsekvensene av deres egen mangel på magemål.