innvandring

Klanmentalitet er ren gift for demokratiske rettstater, hvilket de sistnevnte er i ferd med å oppdage på den harde måten. Til tross for at klan er den viktigste sosiale enheten for svært mange av innvandrerne som kommer til Europa, er temaet lite fremme i offentligheten. Vet europeiske myndigheter egentlig hva de har med å gjøre og hvor lurt er det å kvotere inn innvandrere fra klansamfunn i styre og stell?

Sverige strever med en galopperende voldskriminalitet, samtidig som bilbranner og oppløp er blitt et tilnærmet daglig tildragelse i innvandrertette forsteder. Forståsegpåere står i kø for å bortforklare «de unges» kriminalitet med legitim frustrasjon, fortvilelse eller sinne over det omgivende samfunn. Noen – som kulturvenstre og såkalte antirasistiske NGO´er – har da også i årevis gjort sitt beste for å overbevise disse ungdommene at de blir urettferdig behandlet og har grunn til å reagere med vold. De har helt klart et medansvar for voldsutviklingen i Sverige. Det bør vi som samfunn snart ta et oppgjør med.

Ifølge svenske myndigheter blir Sverige bare tryggere og tryggere, men BRÅs siste rapport viser blant annet en stor økning i antall anmeldte voldtekter. Siden 2010 har antallet anmeldte voldtekter økt med hele 47 prosent.

En vanlig forklaring på ikke-vestlige innvandreres svake tilknytning til arbeidslivet og avhengighet av trygdeytelser er kort botid i Norge, men i en ny publikasjon blir innvandringsliberal ønsketenking nok en gang avslørt som nettopp det. Hva skal egentlig til for at innvandringsliberale tar til seg fakta og som et minimum slutter å spre myter?

Det er rart med norske medier: ingen ting av oppbruddsstemningen vi ser i nesten hele Vesten er deres politiske helters – deres egne meningsfellers – skyld. En dag dalte liksom bare befolkningens uro ned fra det blå, og så ble de selvfølgelig tatt på slep av høyrepopulister som Donald Trump og Brexit-agitatorer.

Stiftelsen Det goda Samhället har i samarbeid med det statlige Brottsförebyggande rådet (BRÅ) sett nærmere på svensk kriminalstatistikk, så nå står landets myndigheter med et gigantisk forklaringsproblem.

Er vi villige til å sette det liberale demokratiet i spill, spør Civitas Bård Larsen i VG, og utpeker følelsesstyrte populister, radikale og tradisjonister som drivkraften bak en økende mistillit mot systemet. Alt tyder imidlertid på at populisme og radikalisme bare er en reaksjon på et system som har satt seg selv i spill. En naturlig reaksjon på at alt flyter, er å trekke seg tilbake til det kjente, nære og trygge.

Bompengeopprøret har skremt landets politikere på flukt, og statsminister Erna Solberg erkjenner at man muligens kan ha strukket strikken for langt. Men i følge Solberg skyldes det voldsomme behovet for bompenger at vi nordmenn «har en enorm vilje til å bygge mer infrastruktur». Og hvorfor har vi det, mon tro? På grunn av en enorm og rask befolkningsvekst, som i all hovedsak er innvandringsdrevet.

Den liberale Europaparlamentsgruppen ALDE går til valg med slagordet «Forny Europa». Det skal være sikkert og visst at de vil, og det skal skje ved å utvide EU til å omfatte det afrikanske kontinentet – som står midt i en befolkningseksplosjon så stor og rask at den knapt er til å fatte.

Innvandringsliberale kommentatorers analyse av ståa i Europa og USA er så enøyd og grunn at det nærmer seg det absurde.

Tilliten til etablerte medier faller, og det er neimen ikke rart. Man kan ikke lyve til leserne i årevis uten at det får konsekvenser, og det er absolutt ingen som i større grad har bidratt i så stor grad til spredningen av feilaktige opplysninger på særlig det betente innvandringsfeltet enn de etablerte mediene. Hvis mediene er så bekymret for den polariseringen, splittelsen og tillitstapet de regelmessig hevder på lederplass at «fake news» fører til, hvorfor beklager de ikke sin egen medvirkning?

Du vet at visse innvandrergruppers overrepresentasjon på voldtektsstatistikken har blitt i overkant synlig når selv svenske forskere vil forske på det.