Et av argumentene som går igjen i debatten om § 185 er at paragrafen beskytter angivelig «sårbare, svake eller utsatte grupper». Men hvem er de, hvorfor er de det, i forhold til hvem er de det og hvem er det som avgjør hvem som er hva?
Kristelig Folkeparti, Den norske kirke, Barneombudet og en rekke organisasjoner som Røde Kors og UNICEF ivrer for at Norge bør hente foreldrene til IS-barn fordi det er til «barnets beste». I restene av IS-kalifatet og nå nylig på Sri Lanka ligger mange barn og foreldre døde – ofre for IS-foreldrenes folkemorderideologi. Er våre egne barn ekskludert fra tanken om «barnets beste»?
Iran har nettopp dømt den prisbelønnede menneskerettighetsadvokaten Nasrin Sotoudeh til 38 års fengsel og 148 piskeslag for å ha forsvart kvinner som protesterer mot landets hardt håndhevede hijab-påbud. Så gjett hvem FN har gitt et sete i kommisjonen som har ansvar for å undersøke og bedømme brudd på kvinners rettigheter?
Innvandrerfamiliers fattigdom skyldes norske rasefordommer, tenker direktør Sony Kapoor i tenketanken Re-Define høyt, og redefinerer samtidig hjemlig, statsstøttet aktivist-kritikk som FN-Kritikk.
Taper du på det frie meningsmarkedet og ønsker din meningsmotstander straffet for oppsetsigheten? Ring FN!
Kritikere av migrasjonsavtalen Solberg-regjeringen akter å forplikte Norge på er konspirasjonsteoretikere, proklamerer VG på lederplass. Avisen beklager imidlertid at en kritisk, offentlig debatt har uteblitt og peker i den anledning på ett enkelt problematisk punkt: det som kan få uheldige konsekvenser for dem selv og arbeidsplassene deres.
Solberg-regjeringen forsvarer undertegnelsen av FNs migrasjonspakt med at den vil gjøre det enklere å returnere avviste migranter til hjemlandene. Den afrikanske union ser en smule annerledes på saken, og har helt andre interesser og hensikter enn europeiske ledere.
Til tross for at tilnærmet alle offisielle statistikker og rapporter i Europa viser det motsatte – og på tross av advarsler fra ledende demografer og eksperter om etniske og religiøse spenninger, samt sosial uro og politisk ustabilitet – har den nye FN-avtalen som utgangspunkt at masseinnvandring bør fremmes som noe udelt positivt, samtidig som den styrker migranters rettigheter og krav overfor vertslandene. Og dette velger altså en blå-blå regjering å undertegne?
Mens stadig flere land varsler at de ikke vil slutte seg til FNs nye og angivelig uforpliktende migrasjonstavtale, står Solberg-regjeringen fast på at de vil underskrive. Men hvis avtalen er så uforpliktene som det hevdes, hvorfor ligger den i det hele tatt på bordet nå og hva er hensikten med å underskrive den? Et blikk på de demografiske prognosene for Afrika og Asia kan kanskje gi en viss pekepinn.