Dagsavisen

Innvandringsliberale har hatt hegemoniet i debatten i flere tiår, til tross for at de har fremmet og fått innfridd en politikk som en stor minoritet og nå en majoritet har vært motstandere av. Hva trodde de helt eksakt at det ville resultere i?

Tilliten til etablerte medier faller, og det er neimen ikke rart. Man kan ikke lyve til leserne i årevis uten at det får konsekvenser, og det er absolutt ingen som i større grad har bidratt i så stor grad til spredningen av feilaktige opplysninger på særlig det betente innvandringsfeltet enn de etablerte mediene. Hvis mediene er så bekymret for den polariseringen, splittelsen og tillitstapet de regelmessig hevder på lederplass at «fake news» fører til, hvorfor beklager de ikke sin egen medvirkning?

Posten slår et slag for kvinner og likestilling, og avviste en reaksjonær arbeidssøker med forhåndsannonsert vilje til å diskriminere kvinnelige medarbeidere. NRK går for en gangs skyld kritisk til verks, men glemmer å opplyse om at det selv i svensk rettsvesen er delte meninger om saken.

Av en eller annen grunn tar norske medier ofte kontakt med Vänsterpartisten Ali Esbati når det gjelder artikler om den svenske tilstanden, som var han en slags uhildet ekspert og ikke politiker. Det bærer galt avsted, hvilket illustreres av Dagsavisens oppslag og en kort samtale på Twitter.

Innvandringsliberale sliter med å bortforklare den innvandringsrelaterte kriminaliteten i Sverige. Iveren er det imidlertid ingenting å si på, og sistemann ut er Dagsavisen. De får velfortjent svar på tiltale.

Dagsavisens og likestillingstillingsombudets sympati for den stakkars fundamentalisten «Josef» går sin seiersgang i offentligheten, og gjør langt mer skade enn gagn. Det er ikke første gangen.

I motsetning til hva OMOD og muslimske «Josef» tror, innebærer ikke religionsfriheten retten til å lempe konsekvensene av egne valg over på omgivelsene, så her kommer setningen man aldri trodde man skulle til å si: Look to Sweden!