blasfemi

I anledning fredagens terrorangrep i Oslo republiserer vi denne om myndighetenes unnfallenhet ift. islamisme/radikal islam, men med en ny følgekommentar.

Samtidig som staten utarbeider en handlingsplan mot «islamofobi og muslimhat», sender de ut tvilsomme signaler om hva de selv tenker om islam og muslimer. Det har de gjort i mange år allerede.

Landets politiledelse har gjort §185 til en de facto blasfemilov og politiet har fått instruks om å håndheve den som sådan, til tross for at vi i månedsvis blitt forsikret om at paragrafen overhodet ikke kan tolkes slik den nettopp er blitt.

Politidirektør Benedicte Bjørnlands tolkning og håndtering av §185 er grunnlovsstridig.

Politiets tolkning av §185 feier alle innvendninger fra forsvarerne av den såkalte rasismeparagrafen av banen: §185 beskytter nemlig subjektive, religiøse følelser og forbyr i praksis blasfemi. Det blir igjen brukt som legitimering av voldsbruk av folk som påberoper seg krenkelse. Kan og vil vi ha det slik?

Hvorfor viser kunnskapsminister Jan Tore Sanner sin medfølelse med muslimer etter massakren på New Zealand i en moskè hvis imam og ledelse sprer antisemittiske konspirasjonsteorier og støtter drap på kjettere?

Storbritannia frykter angivelig sosial uro dersom de skulle tilby den frikjente, blasfemianklagede Asia Bibi asyl – en kvinne det europeiske asylinstituttet opprinnelig var beregnet på. Hvis man genuint ønsker å opprettholde asylretten for verdens forfulgte, er det kanskje ikke så lurt å innrømme forfølgerne samme rettighet?