Afrika

Etter nok en voldshelg i Oslo er flere på banen med tiltaksforslag, som f.eks. forebygging gjennom fritidstilbud og senking av den kriminelle lavalderen. Det siste blir antagelig nødvendig hvis vi ikke ønsker å gi unge, såkalte gjengangere frie hender til å terrorisere en hel by. Men et forebyggingstiltak blir sjelden eller aldri nevnt: fokus på foreldre og oppdragelsesmetoder som produserer voldelige kriminelle.

– Skeptisk til innvandring? Da bør du være ekstra klimavennlig, skriver Aftenpostens Joacim Lund og man tror knapt hva man leser. Men når man har klimasertifikatet sitt i orden, så får man kanskje lov til å spørre Den vestlige Klimaeliten om hvorfor de aldri nevner en av verdens og dermed klimaets største og mest overhengende fare: befolkningseksplosjonen i Afrika og Asia?

Danskene bruker ordet «dominanskriminalitet»: unge med innvandrerbakgrunn som angriper, truer og/eller raner i flokk. Og de blir stadig yngre. Hvornår kommer våre respektive myndigheter med en handlingplan mot dette fenomenet?

Klanmentalitet er ren gift for demokratiske rettstater, hvilket de sistnevnte er i ferd med å oppdage på den harde måten. Til tross for at klan er den viktigste sosiale enheten for svært mange av innvandrerne som kommer til Europa, er temaet lite fremme i offentligheten. Vet europeiske myndigheter egentlig hva de har med å gjøre og hvor lurt er det å kvotere inn innvandrere fra klansamfunn i styre og stell?

Nye tall fra Eurostat viser at EUs befolkning økte med en million på ett år. Innvandringskrisen er langt fra over og vi har antagelig bare sett den spede begynnelsen på det som i realiteten vil bli en folkevandring.

En vanlig forklaring på ikke-vestlige innvandreres svake tilknytning til arbeidslivet og avhengighet av trygdeytelser er kort botid i Norge, men i en ny publikasjon blir innvandringsliberal ønsketenking nok en gang avslørt som nettopp det. Hva skal egentlig til for at innvandringsliberale tar til seg fakta og som et minimum slutter å spre myter?

Det går seg til, hevder innvandringsliberale når den feilslåtte integreringen av ikke-vestlige innvandrere kommer på tale. Men når har de tenkt at det skal skje?

Den liberale Europaparlamentsgruppen ALDE går til valg med slagordet «Forny Europa». Det skal være sikkert og visst at de vil, og det skal skje ved å utvide EU til å omfatte det afrikanske kontinentet – som står midt i en befolkningseksplosjon så stor og rask at den knapt er til å fatte.

Solberg-regjeringen forsvarer undertegnelsen av FNs migrasjonspakt med at den vil gjøre det enklere å returnere avviste migranter til hjemlandene. Den afrikanske union ser en smule annerledes på saken, og har helt andre interesser og hensikter enn europeiske ledere.

Til tross for at tilnærmet alle offisielle statistikker og rapporter i Europa viser det motsatte – og på tross av advarsler fra ledende demografer og eksperter om etniske og religiøse spenninger, samt sosial uro og politisk ustabilitet – har den nye FN-avtalen som utgangspunkt at masseinnvandring bør fremmes som noe udelt positivt, samtidig som den styrker migranters rettigheter og krav overfor vertslandene. Og dette velger altså en blå-blå regjering å undertegne?

Mens stadig flere land varsler at de ikke vil slutte seg til FNs nye og angivelig uforpliktende migrasjonstavtale, står Solberg-regjeringen fast på at de vil underskrive. Men hvis avtalen er så uforpliktene som det hevdes, hvorfor ligger den i det hele tatt på bordet nå og hva er hensikten med å underskrive den? Et blikk på de demografiske prognosene for Afrika og Asia kan kanskje gi en viss pekepinn.