Voldtekt og mishandling øker i Sverige. Det viser det statlige Brottsförebyggande rådets (BRÅ) nye rapport om kriminalitetsutviklingen første halvår i 2019. Rapporten sammenligner antall anmeldelser med første halvår i 2018, men viser også utviklingen over tid i perioden 2010-2019.
Til sammen ble det anmeldt totalt 757 000 forbrytelser i Sverige første halvår av 2019, hvilket er en økning på 1 prosent fra samme periode i 2018. Noen forbrytelser går ned, som lomme- og innbruddstyveri. Derimot går kort- og identitetsbedrageri opp.
Det gjør også den personfarlige kriminaliteten.
Første halvår av 2019 ble det anmeldt hele 43 000 forbrytelser mot person, hvilket er en økning på 3240 forbrytelser – 2 prosent – i samme periode 2018. Anmeldt mishandling økte til 41 100, og det er særlig mishandling av barn under 17 år som øker (9 prosent).
Totalt anmäldes 41 100 misshandelsbrott under det första halvåret 2019, vilket är en ökning med 2 procent jämfört med motsvarande period 2018.
Antalet anmälda misshandelsbrott mot kvinnor/flickor första halvåret 2019 uppgick till 18 500, vilket är en ökning med 2 procent jämfört med 2018. Antalet misshandels- brott mot män/pojkar uppgick till 22 700, vilket även det är en ökning med 2 procent jämfört med året innan. Sedan det första halvåret 2010 har antalet anmälda misshandelsbrott totalt sett minskat med 4 procent. De anmälda misshandelsbrotten mot kvinnor/flickor har ökat med 10 procent under samma period, medan de anmälda misshandelsbrotten mot män/pojkar har minskat med 13 procent.
De vanligste mishandlingsforbrytelsene mot voksne menn i første halvår i 2019 ble begått av en for offeret ukjent person (58 prosent) og de fleste skjedde utomhus (67 prosent). For kvinner var den samme andelen 22 prosent og av disse skjedde 52 prosent utomhus.
Det ble anmeldt 4 070 voldtekter i første halvår av 2019, hvilket er en økning på 14 prosent – 493 anmeldelser – sammenlignet med første halvår i 2018. For jenter/kvinner har voldtekter økt med 12 prosent, mens det for gutter/menn har økt med hele 36 prosent siden 2018. Totalt har antall anmeldte voldtekter økt med 40 prosent siden første halvår i 2010.
Jämfört med första halvåret 2010 har antalet anmälda våldtäkter ökat med 40 procent. De anmälda våldtäktsbrotten låg på en relativt stabil nivå mellan 2011 och 2016, för att därefter öka.
2 420 av de anmeldte voldtektene i første halvår av 2019 ble begått mot en voksen i alderen 18 og oppover, hvilket er 20 prosent høyere enn i samme periode i 2018. For menn i samme alderskategori har antallet anmeldte voldtekter økt med 40 prosent. Sammenlignet med første halvår av 2010 har voldtekter mot voksne økt med 47 prosent, og det er særlig voldtekt på menn som har skutt i været med en 157 prosents økning fra 2010 til 2019:
Sedan det första halvåret 2010 har antalet anmälda våldtäktsbrott mot vuxna ökat med 47 procent (774 brott). De anmälda våldtäkterna mot kvinnor i åldern 18 år eller äldre ökade med 702 brott (+44 %) mellan 2010 och 2019, medan de anmälda våldtäkterna mot män i åldern 18 år eller äldre ökade med 72 brott (+157 %) under samma period.
Til tross for at svenske myndigheter og media i lang tid har fornektet realitetene, har situasjonen på bakken blitt såpass ille at den ikke har latt seg skjule eller bortforklare. En stadig større del av befolkningen – og da spesielt kvinner – føler seg utrygge, og det er da også snakk om dramatiske endringer. BRÅs Nasjonale Trygghetsundersøkelse i 2016 viste f.eks. at antallet grove seksualforbrytelser (som defineres som «forsøk på eller fullbyrdet seksuell tvang eller voldtekt») hadde økt til 140 000 i 2015, mot 97 000 i 2014 – altså en økning på 43.000 grove seksualforbrytelser i løpet av bare ett år. Økningen var faktisk så voldsom at generaldirektør i BRÅ, Erik Wennerström, kalte situasjonen illevarslende.
Og den gikk seg ikke til; den ble verre.
I 2017 begynte flere andre lands medier attpåtil å rapportere om situasjonen, hvilket ikke behaget daværende statsråd for arbeidsmarked og integrering, Ylva Johansson. Hun stilte følgelig opp i selveste BBC for å tilbakevise a) de latterlige påstandene om at seksualforbrytelser hadde økt og b) at dette på noen måte hadde sammenheng med innvandringen til Sverige: – Når vi gjør undersøkelser om hvor mange kvinner som har blitt utsatt for voldtekt eller seksuelle overgrep så ser vi at nivået går ned, og går ned, og går ned, fikk fru statsråden seg til å si – uten blygsel – til verden i beste sendetid.
Det falt ikke i god jord, for som kjent viste og viser de offisielle etatene BRÅ og SCBs undersøkelser det stikk motsatte. Johanson måtte etterhvert beklage. Men hun hadde mer på lager:
– Å ta imot så mange flyktninger på kort tid forårsaker selvsagt visse problemer. Vi har enorme boligproblemer, lærermangel og utfordringer med å lære bort svensk til personer som skal ut på arbeidsmarkedet. Men vi ser ikke en kobling mellom kriminalitet og innvandring, proklamerte hun, og la til:
– Vi har vært en innvandringsnasjon i 20 år, vi har tatt imot mange innvandrere i Sverige og i samme tidsperiode har kriminaliteten gått ned.
I 2018 kartla Sveriges Televisjons dokumentarserie Uppdrag Granskning (UG) samtlige som er dømt for voldtekt eller voldtektsforsøk de siste fem årene, og fant at 58 prosent er innvandrere. For overfallsvoldtekter er andelen hele 80 prosent innvandrere, hvorav 40 prosent har oppholdt seg i Sverige i ett år eller mindre. Av 843 voldtektsdømte er hele 427 – over halvparten – født i land utenfor Europa: 197 er fra Midtøsten og Nordafrika, 134 er fra Afrika syd for Sahara og 96 fra andre land utenfor Europa. Tallene bekrefter således statistikker fra både Norge og Danmark, som begger viser en stor overrepresentasjon av særlig gjerningsmenn fra Afrika og Asia (inklusive Midtøsten).
Granskningen bekreftet Expressens artikkelserie Brottscentralens kartlegging av 32 gruppevoldekter fra mars 2018, hvor man fant at av 43 dømte gjerningsmenn, var hele 40 født utenlands eller svenskfødt med to utenlandsfødte foreldre. I mai fulgte Aftonbladet opp, og gransket 112 dommer for gruppevoldtekt mellom 2012 og 2017. Den viste at antallet dommer for gruppevoldtekt har mer enn fordoblet seg på bare fire år. De fleste domfelte er unge, var ruspåvirket og kjente offeret fra før. Av 112 domfelte er 82 født i land utenfor Europa, mens 27 er født i Sverige. Av dem er bare 13 født av to svenskfødte foreldre. Nesten ni av 10 domfelte for gruppevoldtekt har således innvandringsbakgrunn, mens over syv av 10 er selv innvandrer. De vanligste statsborgerskapene for gjerningsmennene er Sverige, Afghanistan, Irak og Somalia.
Overrepresentasjonen er faktisk så stor at selv konfliktskye svenske myndigheter vil forske på saken. BRÅ har derfor startet et prosjekt som skal kartlegge koblingen mellom seksualforbrytelser og landbakgrunn. En slik studie har ikke blitt foretatt siden 2005, da BRÅs tall viste at det i gruppen «utenlandsfødte menn» var fem ganger så vanlig å være mistenkt for seksualforbrytelser enn i gruppen innenriksfødte med to svenskfødte foreldre. Undersøkelsen vil se på flere typer forbrytelser, som voldsforbrytelser og seksualforbrytelser inklusive voldtekt. Brå skriver at det er nødvendig med en ny studie, som er planlagt publisert i 2021, for å gi beslutningstagere oppdatert datagrunnlag.
Men i mellomtiden blir Sverige altså bare tryggere og tryggere. Og godt er det, for en ville jo nødig lese BRÅs rapporter i motsatt fall.
Likte du det du leste, eller mener at det er viktig at noen forsøker å sette ord på vanskelige problemstillinger og at det trengs uavhengige alternativer til de etablerte mediene? Støtt gjerne Gjenstridig.no ved å like og dele artikkelen, eller ved å støtte enkvinnesdriften på Vipps 918 18 142 eller Paypal.