Sverige: 58 prosent av voldtektsdømte er innvandrere

Sveriges Televisions dokumentarserie Uppdrag Granskning (UG) har kartlagt voldtektsdømte, og funnet at 58 prosent er innvandrere, rapporterer nettsiden Nyheter Idag.

UG har tatt for seg de 843 dømte gjerningsmennene i perioden 2012-2017. Programmet sendes på SVT1 klokken 20:00 onsdag 22. august.

– Spørsmålet om gjerningsmennenes opprinnelse er ladet, men ikken nytt. Allerede på slutten av 1980-tallet etterlystes en utredning om hvorfor utenlandsfødte menn er overrepresentert i statistikken over voldtektsdømte, skriver UG i en pressemelding.

UG konstaterer også at tallene når det gjelder overfallsvoldtekter er enda høyere.

Granskningen bekrefter dermed Expressens artikkelserie Brottscentralens kartlegging av 32 gruppevoldekter fra mars 2018, hvor man fant at av 43 dømte gjerningsmenn, var hele 40 født utenlands eller svenskfødt med to utenlandsfødte foreldre.

I mai fulgte Aftonbladet opp, og gransket 112 dommer for gruppevoldtekt mellom 2012 og 2017. Den viste at antallet dommer for gruppevoldtekt har mer enn fordoblet seg på bare fire år. De fleste domfelte er unge, var ruspåvirket og kjente offeret fra før. Av 112 domfelte er 82 født i land utenfor Europa, mens 27 er født i Sverige. Av dem er bare 13 født av to svenskfødte foreldre. Nesten ni av 10 domfelte for gruppevoldtekt har således innvandringsbakgrunn, mens over syv av 10 er selv innvandrer. De vanligste statsborgerskapene for gjerningsmennene er Sverige, Afghanistan, Irak og Somalia.

Det er grunn til bemerke at UG uten videre fastslår at en slik overrepresentasjon eksisterer, ettersom svært mange – også her hjemme – i årevis har forsøkt å fornekte eller legge lokk på det. UG opplyser at de har forsøkt å finne svar på hvorfor det i løpet av 30 år aldri har vært gjort noen forsøk på å utrede hvorfor utenlandsfødte menn er overrepresentert, uten å lykkes.

Det skyldes sannsynligvis at myndighetene ikke har villet ha noen utredning på dette feltet, og at det synspunktet har vært støttet av relevante faginstanser som foretrekker å forklare det hele med klasseforskjeller, sosioøkonomiske faktorer og omgivelsenes diskriminering/rasisme.

En av de største motstanderne av denne typen utredninger har vært norske mediers yndlingskriminolog Jerzy Sarnecki.

Den aktuelle overrepresentasjonen ble offisielt og statistisk konstatert i 2005, og siden det har man ikke hatt lyst til å lage flere statistikker basert på landbakgrunn. Sarnecki så heller ikke behovet, ettersom det ikke ville «tilføre noen ny kunnskap»:

– Vi vet at innvandrere, særlig fra land med lav Human Development Index (HDI), er overrepresentert blant dem som mistenkes for lovbrudd. Spesielt for seksual- og voldslovbrudd. Så det her opplyser oss ikke på noen måte. Dessuten er det vanskelig å ta en stikkprøve fra ei uke også generalisere ut ifra det, sa han til Expressen i februar 2017.

Nå medgir han at det burde ha vært forsket mer på fenomenet:

– Vi burde har forsket betydelig mer intensivt på dette. Nå er kanskje ikke jeg den største synderen, for jeg har faktisk gjort en del slik forskning. De andre har ikke gjort stort i det hele tatt. Det er ille, sier han til SVT.

Det er det sannelig!

Det statlige Brottsförebyggande rådets (BRÅ) Nasjonale Trygghetsundersøkelse fra 2017 viser at antallet seksualforbrytelser har økt kraftig i Sverige. 3 prosent av landets kvinner oppgir at de har blitt utsatt for en seksualforbrytelse i 2015, mot 1 prosent i 2014. Av disse faller 29 prosent i kategorien grove («forsøk på eller fullbyrdet seksuell tvang eller voldtekt»). Dette tilsvarer 140 000 seksualforbrytelser av denne alvorlighetsgraden i 2015, mot 97 000 i 2014 (side 51) – altså en økning på 43.000 grove seksualforbrytelser i løpet av ett år! Økningen er faktisk så voldsom at generaldirektør i BRÅ, Erik Wennerström, kalte situasjonen illevarslende.

I Norge sitter også erkjennelsen langt inne, og det til tross for at vi har større tallmateriale fordi politiet faktisk ga ut rapporter basert på landbakgrunn. Det tok brått slutt i 2012.

Allerede i 2001 ble innvandreres overrepresentasjon i Oslo – og at den økte – fastslått. I politiets rapport fra 2007 heter det:

Selv om majoriteten av de registrerte gjerningsmennene har norsk statsborgerskap, har en høy andel en annen landbakgrunn enn norsk. Personer med annen landbakgrunn enn norsk blir stadig mer overrepresentert blant gjerningspersonene i de anmeldte voldtektene, sett i forhold til befolkningssammensetningen i Oslo. I 2007 hadde gjerningspersonen i 72,8 % av forholdene en annen bakgrunn enn norsk. Det tilsvarende tallet i 2004 var 63,2 %, mens det i 2001 var 53 %.

Det fortsatte den med, men få politikere og medier hadde lyst til å ta i den betente saken før Oslo-politiet utga rapporten «Voldtekt i den globale byen» i 2011, som tok for seg ståa i 2010. Også dette året forekom det en rekke overfallsvoldtekter,  hvor hele 45 av 48 mistenkte/siktede hadde utenlandsk opprinnelse. I 2009 hadde ellers leder for Oslo-politiets volds- og sedelighetsseksjon Hanne Kristin Rohde skapt liv, røre og overskrifter ved å opplyse at samtlige av de tre foregående årenes 41 anmeldte overfallsvoldtekter i Oslo, ble begått av ikke-vestlige innvandrere. – Gjerningspersonene er relativt unge menn som kommer fra andre land. De er ofte asylsøkere og kommer ofte fra traumatiserte land eller land med et helt annet kvinnesyn enn vi har i Norge, sa hun.

Oslo-politiets nye rapport fikk dermed en helt annen oppmerksomhet enn de foregående.

Da gikk voldsforsker Marianne Sætre og Veslemøy Grytdal hos Oslo-politiet ut med en oppfordring til media om «mindre sensasjonspolitikk og større nøkternhet» i forhold til særlig overfallsvoldtekter. I tillegg hevdet de at «den etniske profilen for alle voldtektstypene utenom overfallstypen, domineres av personer med norsk landbakgrunn, men er for øvrig varierende.»

En gjennomgang av Oslo-politiets årsrapporter fra henholdsvis 2010 og 2011 viser at dette er en sannhet med store modifikasjoner.

Ifølge tall fra Oslo kommune over innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Oslo i 2011, var det 30.080 personer med bakgrunn fra Afrika og 74.413 personer med bakgrunn fra Asia. Det utgjorde i alt 104.493 personer av totalt 599.230 innbyggere i hovedstaden eller rundt 17 prosent av folketallet. Og dette er tross alt med stort og smått, men små barn, kvinner og eldre menn figurerer jo sjelden eller aldri i voldtektsstatistikkene. Overrepresentasjonen er således mye større en hva som fremgår av disse tallene.

Politirapporten viste nemlig at 20 prosent av voldtektsmennene hadde bakgrunn fra Afrika, 14,5 prosent fra Midtøsten og 11,5 prosent fra Asia i 2010. Da Midtøsten ligger delvis i Afrika og Asia, betød det at 46 prosent av voldtektene hadde gjerningsmann fra disse regionene. Gjerningsmenn fra en gruppe som utgjorde 17 prosent av befolkningen sto altså for 46 prosent av voldtektene. Og det gjaldt slett ikke bare overfallsvoldtekter, men i samtlige av politiets fem voldtektskategorier (etnisk norske gjerningsmenns prosentandel i parentes):

Festrelaterte voldtekter: 38,8 prosent (32,7)
Relasjonsvoldtekter: 42,2 prosent (40,0)
Sårbarhetsvoldtekter: 60,9 prosent (34,1)
Overfallsvoldtekter: 100,0 prosent (0,0)
Annet: 54,6 prosent (45,5)

Av Voldtekt i den globale byen 2011 fremgår det at overrepresentasjonen økte. Denne rap­por­ten viste at 22 prosent av anmeldte vold­tekts­men­n hadde bak­grunn fra Afrika, 12 prosent fra Midt­østen og 19 prosent fra Asia, 53 prosent til sammen. I Oslo per 1. januar 2012 var det bosatt 31.496 per­soner med bak­grunn fra Afrika og 77.054 per­soner med bak­grunn fra Asia. Det var i alt 108.550 per­soner av totalt 613.282 inn­byg­gere i hoved­sta­den. Dvs. at gjerningsmenn fra en gruppe som utgjorde 18 prosent av befolk­nin­gen sto for 53 prosent, flertallet, av vold­tek­tene (etnisk norske gjerningsmenns prosentandel i parentes):

Fest­re­la­terte vold­tek­ter: 44,5 pro­sent (40,7)
Rela­sjons­vold­tek­ter: 67,5 pro­sent (20,9)
Sår­bar­hets­vold­tek­ter: 51,7 pro­sent (37,9)
Over­falls­vold­tek­ter: 80,0 pro­sent (20,0)
Annet: 41,7 pro­sent (45,8)

Dette var ikke velkommen kunnskap – særlig ikke på innvandringsliberalt hold eller i medier som foretrekker å slepe føttene etter seg i brennbare, innvandringsrelaterte problemstillinger – så året etter sluttet Oslo-politiet brått å lage rapporter som registrerte landbakgrunn.

Svenske tilstander kan med andre ord fort bli norske.