Den svenske Forsvarshøyskolen skal granske hvordan islamsk salafisme påvirker landets byer. Prosjektet skal pågå til 2021, og finansieres av Myndigheten for samfunnsbeskyttelse og beredskap (MSB).
Salfisime er en svært streng tolkning av islam, og til tross for at den ikke karakteriseres som voldsforherlighende i seg selv, bereder den i følge terrorforskere grunnen for voldsfremmede ekstremisme. Forskningsgruppen, som ledes av terroreksperten Magnus Ranstorp, skal blant annet kartlegge denne islamvariantens påvirkning, og undersøke hvilke nasjonale eller lokale tiltak som kan iverksettes for å hindre at personer i kriminelle miljøer radikaliseres.
Man ska bland annat titta på den digitala grenen, hur den internationella salafistiska miljön påverkar Sverige. Man kommer även titta på hur lokalsamhället påverkas, vilka nationella och lokala motåtgärder som kommer behövas.
Det er først og fremst jenter og kvinner salafismens utbredelse i innvandrertettet forsteder går ut over. De får således sine fri- og rettigheter kraftig beskåret, hvilket er en av årsakene til forskningsprosjektet er iverksatt. I Borås finnes det et helt angiversystem hvor folk kontakter unge jenters foreldre om de går kledd på en viss måte, ikke tildekker hodet eller har feil sosiale relasjoner, sier Ranstorp til SVT.
– En del kvinner blir tvunget til å iføre seg hodeslør og oppføre seg på et bestemt vis. Dette møter for lite motstand, eller nesten ingen motstand i det hele tatt fra det omgivende samfunn. Derfor har vi behov for å ta et helhetlig grep om dette problemet slik at vi synliggjør hvor innsatsen skal skje, sier han.
Flere områder i Göteborg og Borås inngår i prosjektet. Sverige har i dag 60 såkalte utsatte eller særskilt utsatte områder, som blant annet preges av parallelle samfunnsstrukturer, vanskeligheter for politiet å utføre oppdrag, motvilje i befolkningen mot å delta i svenske rettsprosesser, geografisk nærhet til andre utsatte områder og voldsforherligende religiøs ekstremisme.
En hemmeligstemplet rapport om bydelen Norrby i Borås, viser at bydelen kontrolleres av fire nettverk. De løst sammensatte nettverkene er basert på vennskap, slektskap, religion og etnisitet. I denne bydelen våger ikke øvrige innbyggere å varsle politiet eller anmeldelse forbrytelser i frykt for represalier.
Politiet vedgår også religion og æreskultur spiller en stor rolle i situasjonen. Norrby er et fullt utviklet parallelsamfunn, og området preges av en sterk sosial kontroll av kvinner basert på begge deler.
Forskningsprosjektet skal også se nærmere på pengeflyten i de salafistiske miljøene i hele Sverige. – Legitime pengetransaksjoner fra foretak og friskoler foretas for å fremme salafisme, sier Ranstorp.
Han mener at prosjektet er særdeles viktig fordi salafismen i de lukkede parallellsamfunnene ikke bare påvirker individer, men også skaper polarisering og ekstremisme som kan lede til vold og terror innen visse grupper. I tillegg sper det på høyreekstremisme. – Det finnes en vekselsvirkning mellom høyreekstremismen og disse miljøene, forklarer han.
Norske myndigheter gjør lurt i å følge med, ettersom utviklingen – om enn i varierende skala – er den samme i alle vestlige land med stor muslimsk innvandring og påfølgende segregering.