Folk flest er positivt innstilt til innvandrere, kunngjør Statistisk sentralbyrå (SSB), og viser til årets utgave av undersøkelsen «Holdninger til innvandrere og innvandring». I denne fremgår det at det er «vanligere med positive enn negative holdninger til innvandrere» og at syv av ti er «enige i at innvandrere flest beriker det kulturelle livet i Norge».

Verdiløst meneri

SSBs undersøkelse sauser imidlertid sammen likt og ulikt, det vil si alle typer innvandring fra alle regioner, og så blir da også resultatet deretter.

For eksempel sier – selv om dette overhode ikke er noe «mene- eller føle-spørsmål» – henholdsvis 29 og 43 prosent seg helt eller nokså enig i påstanden «innvandrere flest gjør en nyttig innsats i norsk arbeidsliv». Her må det være EØS eller vestlige innvandrere respondentene tenker på, for det gjelder nemlig ikke asyl- og familieinnvandrere fra Afrika, Asia og Midtøsten. Fakta lar seg jo ikke benekte. Generelt har innvandrere fra disse regione en sysselsetting på henholdsvis 51 og 58 prosent. For enkelte grupper er tallene oppsiktsvekkende lave. Blant somaliere er f.eks. bare 36 prosent av mennene og 22 prosent av kvinnene i inntektsgivende arbeid – og det er altså ikke heltidsarbeidende. SSB regner faktisk én times lønnet arbeid i uken som «sysselsetting». Blant syriske kvinner er sysselsettingen på små 5 prosent. Av somaliske kvinner er det bare 9,5 prosent som jobber mer enn 30 timer i uken.

Når 72 prosent av respondentene i et land hvis befolkning kan lese får dette til å bli «innvandrere flest gjør en nyttig innsats i norsk arbeidsliv», er det mye som tyder på at både SSB og mediene har et stort kommunikasjonsproblem; folk er ikke klar over helt enkle kjensgjerninger. SSB henvender seg dermed til et folk som ikke aner hva det er snakk om og dermed ikke på hva de svarer på. De reelle tallene tatt i betraktning, er nemlig ikke svarene i forskningsrapporten deres verdt papiret den er skrevet på.

Åpen og åpen, fru SSB

Men SSBs positivitet har ingen ende. Henholdsvis 34 og 37 prosent sier seg helt eller nokså enig i at «innvandrere beriker det kulturelle livet i Norge».

SSB formulerer det glade budskap:

En stadig økende andel av innvandrere og deres barn innebærer møter mellom ulike kulturer i samfunnet, og vi blir møtt med andre verdier, vaner og tradisjoner. At de fleste av oss er åpne for dette, gjenspeiles i holdningene som kommer frem i undersøkelsen.

Nå, ja. Slik kan det nok se ut når man altså sauser sammen likt og ulikt, slik SSB av ukjente årsaker stadig velger å gjøre.

De fleste er kanskje åpne for ulike kulturer, andre verdier, vaner og tradisjoner, men ikke hvis de ulike kulturene, verdiene, vanene og tradisjonene er islamske. Da er holdningene gjennomgående negative, hvilket de har vært i en årrekke, og eventuelle forandringer er forbausende små.

Det bekreftes av Integrerings- og mangfoldsdirektoratets (IMDi) Integreringsbarometer, som siden 2005 har inneholdt et eget kapittel om islam og muslimer. I 2005 så det slik ut:

• • 79 prosent svarer negativt på at utøvelse av islam i Norge bør gjøres enklere.
  • 82 prosent svarer negativt på at muslimsk kultur passer helt greit inn i den vestlige verden.
  • 50 prosent er motstandere av moskèbygging.
  • 58 prosent mener at islamske verdier er uforenelige med grunnleggende verdier i det norske samfunnet.
  • 55 prosent mener at muslimsk innvandring bør begrenses.
  • 50 prosent bekrefter at de er mer skeptiske til personer med muslimsk tro enn andre religiøse grupper.

Hva gjelder islamsk tildekning er folk overveiende negative, 91 prosent er generelt mot niqab, men et klart flertall er også motstandere av hijab i forskjellige situasjoner, konstaterte IMDi i 2005.

• 37 prosent er negative til bruk av hijab i det offentlige rom («på gaten»).
• 57 prosent er negative til hijab på arbeidsplassen.
• 61 prosent er negative til hijab på skolen.
• 59 prosent er negative til hijab på ID-kort.
• 58 prosent er negative til hijab på ansatte i stat og kommune.

Islam, sa du? Nei, takk!

I 2014 viste IMDis integreringsbarometer følgende:

Fem av ti mener at verdiene innenfor Islam er helt eller delvis uforenlige med verdiene i det norske samfunnet.
…
Det er flere som er negative enn positive til at kvinner bruker hijab utenfor hjemmet. Mest negative er befolkningen til bruk av hijab som uniformert politi. 75 prosent er «ganske» eller «meget negative» til dette. Minst negative er folk til at muslimske kvinner bruker hijab på gaten. 34 prosent av respondentene er nega tive til dette, mens 46 prosent svarer «verken eller».

Tallene for 2017 (publisert 2018) er ikke stort bedre, selv om spørsmålene er litt annerledes enn de foregående årene.

• 47 prosent er skeptiske til personer med muslimsk tro.
• 34 prosent er negative til hijab i det offentlige rom («på gaten»).
• 44 prosent er negative til hijab på arbeidsplassen.
• 53 prosent er negative til hijab på lærere.
• 66 prosent er negative til hijab til politiuniform.

IMDis resultater harmonerer langt bedre med andre målinger enn SSBs, hvis undersøkelse er bemerkelsesverdig upresis. Det fremgår ellers meget klart av det daglige nyhetsbildet og det offentlige ordskiftet at det er islam og innvandring fra islamske land som oppfattes som dypt problematisk, så hvorfor SSB ikke tar hensyn til dette når de undersøker folks holdninger til innvandring og integrering, kan man jo bare lure på.

For dette er ikke noe norsk særfenomen. I juni 2017 viste for eksempel en måling fra det internasjonalt anerkjente målingsinstituttet YouGov at 59 prosent av den norske befolkningen mener at «det foreligger en fundamental konflikt mellom islam og det øvrige samfunnet». Norge var ikke alene, i Tyskland svarte 53 prosent det samme, Danmark 59, Sverige 56 og Frankrike 48. I februar 2017 viste en omfattende undersøkelse fra Chatham House, the royal institute of international affairs, at hele 56 prosent av den europeiske befolkningen ønsker full stans av muslimsk innvandring.

Mer presise spørsmål neste gang, kanskje?

I juli 2018 spurte forresten YouGov rett ut: Er du for eller mot at ditt land skal ta i mot flere migranter? I Norge svarte 52 prosent at de er mot. I samtlige land som er med i undersøkelsen svarer en majoritet at deres eget land skjøtter den utenomeuropeiske innvandringen dårlig (78 til 51 prosent), og at EU skjøtter den enda verre (83 til 56 prosent). Norge skårer lavest av alle syv land, men det er likevel ikke til å komme fra: Det er en majoritet.

Så når SSB uten forbehold erklærer at «de fleste av oss er åpne for kulturer, andre verdier, vaner og tradisjoner», er det – som vanlig – noe helt galt med måten de spør på, og resultatet må følgelig tas med forbehold. Upresise spørsmål gir selvfølgelig upresise svar, og hvem i all verden har interesse av det?