Politikere, Oslos rød-grønne byråd, strategisk stab i Oslo-politiet og hæren av statsstøttede interesseorganisasjoner (NGOer) foretrekker å forklare den økende og stadig grovere kriminalieten og volden som i all hovedsak utøves av unge menn med bakgrunn fra Afrika, det islamske Asia og Midtøsten (R3-land) med sosioøkonomiske faktorer. Det gjør de i den grad at man skulle tro de opererte med gudsens sanning. Den sosioøkonomiske forklaringsmodellen fremstilles som uomstridt – den eneste trumfen i kortstokken – og lar i tillegg særlig venstresiden, innvandringsliberale NGOer, ditto aktivister og snorksovende kriminologer fremstille utøverne som ofre. De kriminelle er nemlig ofre for «samfunnet» og begår sine ran, voldelige overfall og voldtekter bare på grunn av fattigdom, trangboddhet, mangel på fritidsklubber og selvfølgelig majoritetens rasisme og ekskludering.
«Samfunnet» er jo slik en deilig ting å skylde på; personlig ansvar er tross alt bare noe fanteri de borgerlige har funnet på for å spare penger.
Sett fra dette synspunktet er visst fattigfolk generelt og fattigfolk med R3-bakgrunn spesielt livsfarlige greier, for de kan ikke en gang forventes å oppdra ungene sine, som på sin side er de fødte voldsforbrytere. Får ikke mor og far mer barnetrygd og de selv en innendørs kunstgressbane, drar de sporenstreks til byen for å sparke ned og mishandle tilfeldig forbipasserende.
Eller kan det tenkes at den sosioøkonomiske forklaringsmodellen er blitt en slags sutteklut for spesielt venstresiden fordi den passer så inn i hampen godt med den ideologiske verdensanskuelsen de abonnerte på fra før, og at det faktisk finnes andre forklaringer på den store overrepresentasjonen R3-gutter og -menn noterer seg for på kriminalitetsstatistikkene?
Ja, det kan det. Den kriminaliteten vi ser utfolde seg i både Norge og Sverige kan nemlig skyldes den moralske sammenhengen disse ungdommene befinner seg i og at kriminaliteten deres bygger på at en viss adferd er sosialt akseptert i miljøene de vokser opp i.
Det mener professor i kriminologi ved universitetet i Cambridge og tidligere forskningssjef hos Brottsförebygganda rådet (BRÅ) Per-Olof Wikström, hvis forskning i motsetning til Oslopolitiets strategiske stab er internasjonalt anerkjent og har fått flere internasjonale priser. I 2016 fikk han som første svenske den prestisjefylte Stockholm criminology price for sin forskning på ungdomskriminalitet. Han er med andre ord ingen hvemsomhelst.
Her kan det forresten være på sin plass å nevne at jeg har skrevet om denne internasjonale forskningsstørrelsen så mange ganger at jeg nærmest er lei av det, men du finner ham ikke nevnt i de etablerte mediene. For de foretrekker tilsynelatende også sosioøkonomiske forklaringer og har derfor konsekvent henvendt seg til den svenske kriminologprofessoren Jerzy Sarnecki, som i likhet med Oslopolitiets strategiske stab foretrekker å bruke tiden sin på tone ned utviklingen og ellers hevde at statistikkene ikke viser det de faktisk gjør. Et av Sarneckis glansnumre var å lese i VG i 2017, der han uten å blunke hevdet at kriminaliteten og da særlig gjengvolden i Sverige ikke hadde noe med den høye innvandringen å gjøre (mine uth.):
– Skyldes dette at Sverige har hatt for høy innvandring?
– Nei. De som skyter, er ikke de som kom inn, men barna. I Sveriges befolkning består nå 17 prosent av folk som er født utenfor Sverige. Tar vi med barna, utgjør denne gruppen en tredel av den svenske befolkningen. Og husk at de som skyter – utgjør bare en promille av dette. Husk også at vi i 1989 hadde flere drap i året enn vi har nå, og da hadde vi færre innvandrere. Men det er delvis et integreringsproblem, sier Jerzy Sarnecki. – Det handler om disse fattige innvandrerne – 2.-generasjons innvandrere – som har vokst opp under vedvarende mangel på skolegang og utdanning, under dårlige økonomiske kår og som nå står helt utenfor samfunnet. Disse har nå blitt veldig voldelige og brutale og løser konflikter med vold.
Integeringsproblemer og innvandrerers etterkommere har altså ingen sammenheng med innvandring, bare sosioøkonomiske faktorer. Kjekt å vite!
Over til professor Wikström:
– Sosioøkonomiske faktorer er ikke så viktige som mange tror. Å forsøke å forutsi noens kriminalitet utfra foreldrenes utdanning og økonomi og så videre er vanskelig, for forbindelsen er veldig svak. Men fordi politiet og sosialtjenesten som oftest kommer i kontakt med personer med en slik bakgrunn, så tror mange at det finnes en sterk forbindelse. Men flesteparten blir jo ikke kriminelle, til tross for disse faktorene, forklarer han til magasinet Forskning & Framsteg.
Der utviklingen i Sverige tilsynelatende har kommet som en total overraskelse på kriminologer som later til å ha sluttet å forske på alternative forklaringsmodeller en gang i 1968, forutså Wikström, som da var seniorforsker ved BRÅ, utviklingen. På 90-tallet varslet da også BRÅ myndighetene om saken. Wikström forteller at allerede på 80-tallet var volden i noen av de såkalte utsatte boligområdene i Sverige såpass merkbar at man begynte å forske på saken. Det er de samme bydelene som i dag har enorme problemer, for kriminaliteten og volden i og fra disse miljøene har bare eskalert til at ran, mishandling, skyteepisoder og bombeeksplosjoner nærmest har blitt en dagligdags foreteelse.
Store deler av Wikströms forskning har tatt for seg betydningen av samspillet mellom individ og miljø, med særlig fokus på samspillet mellom personlig moral og den moralske sammenhengen ungdommer befinner seg i. For dette formålet fulgte Wikström og kollegaene 700 britiske ungdommer i 15 år. Og i motsetning til forklaringsmodellen om sosioøkonomiske faktorer, var den viktigste lærdommen fra prosjektet at kriminalitet bygger på aksept av en viss adferd og at denne ofte grunnlegges tidlig i livet.
Og de viktigste kildene til barn og unges moralske dannelse; det er først og fremst familien og deretter skolen. Venners betydning øker først i tenåringsperioden.
– Det gjelder å stille spørsmål om hvorfor kriminalitet er blitt akseptabelt i visse boligområder i Sverige. Det finnes altså miljøer der slik adferd fremmes, sier han, og legger til; – De som begår forbrytelser er de som oppfatter det som akseptabelt eller ikke kan motstå press fra venner på grunn av dårlig selvkontroll. Det handler mye om hvilken moralsk sammenheng man vokser opp og lever i.
Istedet for sosioøkonomiske faktorer, handler det mer om dysfunksjonelle familier og skoler. En systematisk gjennomgang av Wikströms og kollegaenes forskning viser at sosial utsatthet forklarer rundt 3-4 prosent av variasjonen i befolkningens kriminalitet. Moraloppfattelsen og selvkontroll, kombinert med den moralske sammenhengenn man vokser opp i, forklarer derimot opptil 60 prosent av variasjonen blant ungdommer.
I tillegg er segregering en medvirkende faktor. Wikström mener at å konsentrere mange mennesker med mange problemer, alt fra rusproblematikk til integreringsproblemer, er en svært tvilsom fremgangsmåte, og trolig en av de fremste årsakene til at Sverige nå har boligområder med høy kriminalitet blant innbyggerne.
Han er sterkt kritisk til at BRÅ, i likhet med strategisk stab i Oslopolitiet – hvis ansatte Marianne Sæthre og Veslemøy Grytdal brukte mye tid på hevde at politiets egne voldtektstall ikke viste det de viste og derfor sørget for at man sluttet å publisere denslags – har sluttet å publisere statistikk over kriminalitet som viser landbakgrunn. – Det har trolig motsatt effekt av hva man ønsker. Når det gjelder en så komplisert spørsmål som innvandring og kriminalitet trenger vi mer, ikke mindre, kunnskap, fastslår Wikström, som tror det vil ta 10-15 år å snu utviklingen i Sverige.
«Det gjelder å stille spørsmål om hvorfor kriminalitet er blitt akseptabelt i visse boligområder i Sverige. Det finnes miljøer der slik adferd fremmes», sier altså en internasjonalt anerkjent svensk professor.
Mon tro hvilken samfunnsinstitusjon i Norge som blir den første som tør å ta den prisbelønnede forskeren på ordet?
Synes du at norske forskningsmiljøer er altfor ensrettet og at etablerte medier er altfor dårlige til å opplyse om at det finnes divergerende forskning og oppfatninger på forskjellige samfunnsområder? Støtt gjerne Gjenstridig.no ved å like og dele artikkelen eller gi en skjerv til driften på Vipps 918 18 142 eller Paypal.