– Et flertall mener at Norge skal ta imot like mange eller flere flyktninger enn i dag, het det i Klassekampen i begynnelsen av juli. Målingen var utført av Sentio og på spørsmål om Norge bør ta imot like mange eller flere flyktninger som man gjør i dag, svarte hhv. 44 og 29 prosent ja.
Målingen fikk selvfølgelig ben å gå på i hovedstrømsmediene, hvis overskrifter ble til at bare et «mindretall vil ha strammere flyktningpolitikk». – Dette viser at det er en positiv grunnholdning til å ta imot flyktninger i befolkningen, sa pressgruppen Flyktninghjelpens notorisk upålitelige rådgiver hva tall og begrepsbruk angår, Pål Nesse, lykkelig. Han la imidlertid til: – Det kan likevel virke som at folk er usikre på asylsystemet, ved at en stor andel har svart «vet ikke», og at de to andre alternativene er ganske likt fordelt.
Virke? Det er jo nettopp denne usikkerheten og forvirringen asyllobbyen utnytter til siste trevl. De har da også selv bidratt til å skape den.
Det har så vidt meg bekjent – selv ikke blant de mest ihuga, men seriøse innvandringsmotstanderne jeg har oversikt over – ikke vært noen nevneverdige motforestillinger mot å ta i mot reelle flyktninger og da særlig ikke de asylinstituttet er beregnet på: de er som er personlig forfulgt på politisk, religiøst eller etnisk grunnlag.
Istedet er asylinstituttet blir misbrukt over en årrekke for ren innvandring av hele grupper, også fra land som ikke nødvendigvis er i krig. Og de flykter ikke – slik de som blir valgt ut av FN og fordelt i særlig Europa som kvoteflyktninger – til trygge deler i egen stat eller nærmeste trygge land. De er ressursterke nok til å betale flere årslønner til mennskesmuglere og «flykter» gjennom minst 7-8 trygge land for å nå en forhåndsutvalgt destinasjon, som regel velferdsstatene i Nordeuropa. Så får vi da også absurde avisartikler og nyhetsinnslag om angivelige flyktninger som «flykter» gjennom hele Europa og for all del: «flykter» fra Danmark til Sverige, slik samtlige medier fremstilte det sommeren 2015.
Blant den enorme tilstrømningen som er i bevegelse mot Europa finnes det sikkert noen genuine asylsøkere og flyktninger – det siste slik normale mennesker definerer det, ikke pressgruppene som lever av dem – akkurat som det finnes kriminelle og jihadister blant dem. Men langt de fleste er regelrett økonomiske migranter, som de kalles i dagligtale; altså innvandrere. Det siste lyder ikke så bra siden innvandringsliberale myndigheter og pressgrupper lettvint har kunnet avfeie all kritikk eller bekymring for en stadig større tilstrømming med at den slett ikke er stor fordi Norge og noen andre land har hatt innvandringsstopp siden Metusalems tid. Altså er de omdøpt til asylsøkere. Som vi visstnok ikke kan nekte å ta i mot fordi internasjonale konvensjoner og greier. Slik har innvandringspådrivere kunnet tvinge gjennom en stor innvandring som attpåtil har økt år etter år.
Ikke en gang det tafatte EU er så bortreiste. I januar 2017 viste Frontex´oversikt at hele 60 prosent av alle asylsøkerne som ankom måneden før ikke hadde asylgrunn. Nestformannen i EU-kommisjonen Frans Timmermans sa det rett ut: Over halvparten av alle asylsøkerne som kommer til Europa via Hellas og Italia kommer utelukkende av økonomiske årsaker.
I juni samme år sendte EU-president Donald Tusk en offisiell henvendelse til de lederne som skulle delta på EUs toppmøte, og her het det at nesten ingen av migrantene som ankommer Europa over Middelhavet er flyktninger. «Den siste bølgen av ulovlig innvandring fra Nordafrika består hovedsakelig av økonomiske migranter som ikke har rett til å entre Europa», skrev Tusk.
Asylindustrien og øvrige innvandringsliberale, inklusive deres støtter i media, håper og tror imidlertid at folk ikke ser forskjell, og fortsetter å blande sammen begrepene.
Det trodde man forresten borte hos naboen også, men meningsmålingsinstituttet Novus, som noterte seg at 56 prosent vil ha en mer restriktiv asylpolitikk, tok mål av seg til å undersøke hvorfor. Alt tatt i betraktning kjører jo svenske innvandringsliberale det samme løpet som Flyktninghjelpens Pål Nesse: Klart vi skal ha mer asylinnvandring, for den har jo gått så kraftig ned siden rekordåret 2015. I Sverige fra 163.000 i 2015 til 25.000 i 2017. Konsernsjef i Novus, Torbjörn Sjöström, innrømmet at også han trodde at folks restriktive holdning skyldtes at de ikke hadde fått med seg at ankomstene hadde minsket kraftig (nåja, men det kommer vi tilbake til). Man kjørte derfor en kunnskapstest FØR man stilte spørsmål om innstramninger, og sjokkerende nok: majoriteten svarte riktig på hvor mange asylinnvandrere som ankom i 2017. De hadde altså fått med seg Det glade budskap og likevel ville de ha flere innstramninger. – Det er lett ut fra den politiske retorikken å tro at velgerne ikke har så stor innsikt. Denne undersøkelsen viser at det er tvert i mot, man har mer innsikt enn den politiske retorikken i debattene antyder, konstaterte Sjöström.
Nesse har nok ikke kommet helt dit enda, for han tviholder fremdeles på at folk bare mener feil fordi de er feilinformert: Nesse føler nemlig at «politikerne har skapt en større usikkerhet om asylsystemet enn situasjonen skulle tilsi, og at dette gjenspeiles i befolkningen.»
Asylinnvandringen har riktignok gått ned, men ifølge det svenske migrationsverket prognose venter de så mange som 374.000 søknader om familiegjenforening til asylsøkere i perioden 2016-2020. Og alle skal ha boliger, helsetjenester, penger å leve av, barnehageplass, skoleplass og svenskundervisning. I et land som allerede er svært hardt presset på alle områder, samtidig som de sliter med gallopperende kriminalitet og politimangel. Om ikke politikere, pressgrupper og medier uten magemål velger å se skriften på veggen, så gjør i alle fall folket det.
Over til Nesse, som også hevder at situasjonen er under kontroll fordi asylinnvandringen til Europa en periode har vært kunstig lav – men nå er i ferd med å ta seg opp igjen – siden sjokkåret 2015 og at det derfor ikke er noen grunn til at folk skal være så restriktive: – Mange sitter igjen med et inntrykk av det er ute av kontroll. Realiteten er en annen: Hittil i år har det bare kommet snaue 50.000 asylsøkere og migranter til Europa, noe som man skulle tro at gikk an å håndtere, laller han.
Men han forsøker å føre folk bak lyset, for asylinnvandringen fra særlig den islamske verden, som er den meningsmåling på meningsmåling viser at en europeisk majoritet enten vil ha sterkt begrenset eller helt stanset, stiger jevnt og trutt. I 2017 var den på 20.555 personer i Norge, hvilket er den nest høyeste noensinne.
Og skulle du sett: Der Sentio, som norske institusjoners vane tro, spør om det mer dannede «flyktninger» – akkurat som asyllobbyen benytter seg av det søte «Oktoberbarna» fremfor det korrekte «Oktobermennene» – spør det internasjonalt anerkjente YouGov rett ut: Er du for eller mot at ditt land skal ta i mot flere migranter? En stor majoritet svarer m o t. Også i Norge er en majoritet mot:
Tyskland: 72 prosent.
Danmark: 65 prosent.
Finland: 64 prosent.
Sverige: 60 prosent.
Storbritannia: 58 prosent.
Frankrike: 58 prosent.
Norge: 52 prosent.
I samtlige land svarer en majoritet at deres eget land skjøtter den utenomeuropeiske innvandringen dårlig (78 til 51 prosent), og at EU skjøtter den enda verre (83 til 56 prosent). Norge skårer lavest av alle syv land, men det er likevel ikke til å komme fra: Det er en majoritet.
Legg til den pågående befolkningseksplosjonen på det afrikanske kontinentet og all snakk om midlertidige dugnader avsløres som den faktaresistente ønsketenkingen det er: asylinnvandringen kommer aldri til å gå ned, bare opp, opp, opp og opp. Virkeligheten har jo den ulempen at den alltid siver inn, om enn den tar sin tid.
Så kan vi jo bare lure på hvordan det faktum kommer til å slå ut på kommende meningsmålinger og i fremtidige politiske valg.
Det kan jo Sentio, norske medier og pressgruppesjefer som Pål Nesse tenke litt over på kammerset. Det bør nok den Merkel-begeistrede Erna Solberg og resten av regjeringen også.