Oslo bystyres og forvaltnings ubegripelige behandling av Bundefjorden seilforening (BSF) er så spesiell at man kan lure på hvor de riksdekkende mediene blir av. Hvorfor har det blitt slik at byråkratiet, med sine nær sagt ubegrensede ressurser, i all stillhet har kunnet redefinere sin rolle fra å være en bistand til befolkningen til å legge alle mulige forhindringer i veien for samme befolkning – uten at det blir kritisert?
Sakens bakgrunn: BSF er det eneste seil- og sjøtilbudet for barn og unge i Oslo Øst, hvor barn ned i 6-årsalderen rekrutteres gjennom nybegynnerjollen Optimist, Norges største båtklasse. De fleste fortsetter med større joller og havseilere, men selv de som ikke gjør har fått med seg livreddende egenskaper og viktige kunnskaper for resten av livet: som å kunne svømme, ferdes med og utvise ansvarlig atferd på sjøen. I en tid hvor det stadig forekommer «unødvendige» druknings- og øvrige ulykker på sjøen, er det komplett uforståelig at Oslos rødgrønne byråd gjør alt de kan for å legge ned det eneste båtlivsalternativet for barn og unge i Oslo Øst.
Men de som har glede av tilbudet utgjør kanskje ikke en ressurssterk velgergruppe nok for et byråd som reklamerer for seg selv som miljø- og barne/ungdomsvennlig?
For ordens skyld gjør jeg igjen oppmerksom på at jeg kommer fra Malmøya og hadde en 20-årig tilknytning til BSF, som til dels vedvarer fordi familien min fremdeles er aktive i foreningen da min svoger Erik Kristiansen er en av ildsjelene som viderefører BSFs virksomhet.
Bilde: Erik Kristiansen.
BSF ble startet i 1939, og har hatt tilhold på området Myra på Malmøya siden tidlig 70-tall. Eiendommen tilhører Oslo kommune, men den vedlikeholdes utelukkende av foreningsfolket som avholder dugnad flere ganger i året. De bruker området to ganger i uken og i en håndfull helger ved større arrangementer. Ellers er eiendommen åpen for alle som ønsker å benytte den, og foreningen holder den altså i orden. Det er satt ut hagemøbler og en grill der, og bryggen – som er fin å bade fra fordi sjøbunnen består av gjørme med skarpe skjell – er bekostet og vedlikeholdes på dugnad. BSF og deres barne- og ungdomsaktiviteter er utelukkende til «sjenanse» for andre sol- og badeturister 30-45 minutter mellom kl. 17-18 og 20-21 hver mandag og onsdag. Hvis byrådet i Oslo vil at befolkningen skal ha tilgang til sjøen; hvorfor vil de da fjerne en frivillig forening som holder orden på et relativt stort område på frivillig dugnad og som står åpent for alle som vil benytte seg av det 99 prosent av året, selv på de dagene de selv benytter den?
Nå melder BSF, og merk at Oslo kommune sitter på begge sidene av bordet her:
BYGGESØKNADEN PÅ MYREN STÅR FORTSATT PÅ VENT!
Vi snakker om byggingen av enkle lagringsskur og stativ for joller på Myren.
Plan- og bygningsetaten ønsket en avklaring av veirett til eiendommen før godkjenning av vår byggesøknad. Vi sendte dem et tilsvar i mai i år og fikk deres svar tilbake nå.
De avviser der argumentene i vårt svar, men har fortsatt ikke konkludert i byggesaken.
Spørsmålet da er når kommunen vil kunne finne en løsning. Kommunen sitter i dette tilfelle på begge sider av bordet, som regulerende myndighet av byggesaker og som grunneier, mens de som så sårt trenger disse enkle fasilitetene er våre unge idrettsutøvere. Det er disse som blir skadelidende.
Bymiljøetaten planlegger å ha et møte sammen med Plan- og bygningsetaten over sommeren for videre drøfting av saken.
Synd at det skal være så tungt å videreføre det arbeidet for barn og unge som har pågått på Myren i 46 år. Spesielt når vi får så bred støtte. Politikerne støtter dette. Bystyret støtter dette og svært mange utenfor foreningen både i lokalmiljøet og ellers har gitt oss støtte.
BSFs nåværende problemer skyldes primært at en politiker i Nordstrand Arbeiderparti ville hjelpe en venn i 2011-13. Flere kilder opplyser at BSFs nærmeste nabo i lang tid hadde ønsket foreningen vekk. Fri tilgang til sjøen og utsikt til samme hever jo prisen på en hver eiendom, men der lå altså seilforeningen i veien. Uten den ville naboens tomt grense til et uberørt strandområde, og det er, for å si det høflig, verdt et par kroner på boligmarkedet. Dette er selvfølgelig folkesnakk, men Arbeiderpartiets merkverdige og uventede angrep på BSF sammenfaller i tid.
For i forslaget som plutselig ble levert inn og behandlet på i Oslo Arbeiderpartis årsmøte 2014, heter det følgende:
På Malmøya er det flotte strandområdet Myren dels regulert til friområde, dels fredet som naturminne. Likevel er det så godt som ukjent for befolkningen. Det brukes i stedet som ekstratomt for Bunnefjorden Seilerforenings aktiviteter. Også på Ulvøya er det offentlig badeplass som er privatisert og gjort utilgjengelig for alminnelig ferdsel.
Bekkelaget Arbeiderpartilag og Nordstrand Arbeiderparti vil gi sjøen tilbake til byens befolkning. Vi vil:
• Kartlegge egnede tomter langs Mosseveien og på øyene og ruste dem opp for rekreasjonsaktiviteter for allmennheten
• Gjøre Malmøya og Ulvøyas friområder tilgjengelig for alle; Myren gjøres tilgjengelig for befolkningen.
Hvis Ap ville gi «sjøen tilbake til byens befolkning», så ville de i så fall aldri ha gått løs på seilforeningen. For de holder som nevnt området frivillig og gratis i en slik stand at andre fritt kan bruke det – samtidig som deres egen bruk er minimal. At området ellers er så godt som ukjent, har selvfølgelig ingen ting med seilforeningen å gjøre. Alle øyene i Bundefjorden har vært relativt ukjent terreng for «folk flest» i alle år.
Dette var også Plan- og bygningsetaten klar over, så i alle år har de derfor gitt tillatelse til at foreningen kan ha seiljollene på selve Myra. Så sent som i mars 2013 uttalte Plan- og bygningsetaten at foreningens drift var forenelig med verneplanen for Myra og at det det var tillatt med konstruksjoner for oppbevaring av båter/utstyr.
Og hva gjelder å «gi sjøen tilbake til byens befolkning» og å gjøre Myra «tilgjengelig for befolkningen»: østkantens barn og unge er vel en del av befolkningen de også, skulle man tro? Eller…?
BSFs ledelse består altså av frivillige som gjør alt arbeidet på dugnad. Og det største og tyngste arbeidet består nå av å gratis og på egen fritid forsvare foreningen mot et byråkrati – hvis funksjonærer får lønn og har tilgang til alle mulige menneskelige og økonomiske ressurser – som styres av Raymond Johansen og MDGs byråd. Som attpåtil hevder at de er opptatt av miljø og barn/unges og fritidstilbud, samtidig som de altså lar byens ugjennomtrengelige byråkrati med alt de har av ressurser gå løs på en liten forening som tilbyr alt dette – uten at det koster byen et rødt øre.
Så kan man bare lure på; er byråkratiet til for befolkningens skyld, eller er det blitt slik at befolkningen er til for byråkratiets skyld?
Og hvor i granskauen er riksmedia – som reklamerer for seg selv som «forsvarer av den lille mannen mot makta» – i alt dette?
Spør du meg, så spør jeg deg!
Likte du det du leste, eller mener at det er viktig at noen forsøker å sette ord på vanskelige problemstillinger og at det trengs uavhengige alternativer til de etablerte mediene? Støtt gjerne Gjenstridig.no ved å like og dele artikkelen, eller ved å støtte enkvinnesdriften på Vipps 918 18 142 eller Paypal.