Innvandringsliberale har i alle år spilt på egne, angivelige overlegne moralske kvaliteter når det gjelder asyl- og innvandringspolitikk: det hele er et spørsmål om moral, og deres er suverent best. Hver gang noen foreslår innstramninger eller myndighetene faktisk forsøker å stramme inn, blir de møtt av en moralsk harme av enorme proposjoner. Mediene, som er langt mer innvandringsliberale enn befolkningen som helhet, stiller villig opp med kampanjejournalistikk for å forhindre innstramninger eller som vi akkurat nå er vitne til her hjemme: forhindre uttransporteringer av avviste asylsøkere som har fått saken sin prøvd i alle rettslige instanser.
Hvor ofte moral-kortet har virket og virker, fremgår klart av nettverket bak den utviste afghanske familien Abbasis reaksjoner på at de faktisk ble uttransportert: de er «sjokkert og opprørt». Vi snakker altså om en familie som fikk opphold på falske premisser i 2012, fikk oppholdstilltatelsen tilbakekalt i 2014 og siden har fått prøvd saken sin – og tapt – i alle instanser helt opp til Høyesterett, som ga endelig avslag og frist til å forlate landet i juli 2018. Og når norske myndigheter forsøker å håndheve regelverket etter en prosess som har pågått i syv år – 7! – år, er man altså «sjokkert». Ja ja, det er vel sånn det blir med voksne folk som er vant til å få viljen sin bare de skriker høyt nok, og moral-brigaden skriker tross alt høyere enn de fleste. Hver gang.
Men hvor god er nå egentlig denne moralen deres, da?
For å finne ut av det kan bare vi ta en kikk på Den humanistiske stormakten Sverige. Der har den priviligerte eliten i skjønn forening med myndigheter, kirke og media alltid vært enige om at det bare finnes en eneste godkjent moral når det gjelder innvandring: den må være raus og det må alle være for. Alle som ikke var det, ble utnevnt til fremmedhatere og det som verre var. Ved valg har de fleste svenske medier drevet rene kampanjen mot ethvert parti som har tillatt seg å foreslå den minste lille innstramning generelt og mot Sverigedemokratene spesielt. Har noen samfunndebattører våget å problematisere den enorme asylinnvandringen til Sverige, har de snart fått sine egne problemer å stri med – de har blitt demonisert på alle tilgjengelige plattformer.
Det endret seg noe i 2015, da asylinnvandringen ble enda større og det svenske mottaksapparatet kollapset. – Sverige klarer ikke mer, sa statsminister Stefan Löfven der han sto ved siden av en gråtende visestatsminister Åsa Romson i november 2015. Så sent som i april hadde han tvert i mot sagt at det ikke fantes noen grense for hvor mange asylsøkere Sverige kunne ta imot. Men selv svenske journalister innså at grensen var nådd, og venstresidens moralske storm hjalp for en gangs skyld ikke: inntramningene skjedde.
Men det var der og da, for senere har regjeringen innført en rekke lempelser, som den særdeles ugjennomtenkte «gymnasloven», som ga 9000 såkalt enslige mindreårige asylsøkere (EMA) fra Afghanistan rett til å bli i Sverige for å gå på gymnas til tross for tidligere avslag. I dag vet ingen helt hva de skal gjøre med dem, for mange av dem klarer ikke skolen, det finnes ikke boliger og flere har havnet på gaten og i kriminalitet. Men så lenge myndigheter, medier og øvrige eliter sover bedre om natten, så…
Har man en grenseløst god moral, er det heller ingenting i veien for å gjøre en dårlig situasjon verre, så i går stemte regjeringen Löfven sammen med Centerpartiet, Liberalerne og Kristendemokratene for å liberalisere familieinnvandringen. I Sverige som i Norge er den allerede den største innvandringsgrunnen, men nå får altså migranter og EMA´er ubegrenset rett til familiegjenforening i Sverige, samtidig som flere skal få permanent oppholdstillatelse.
Men Sverige har et og annet problem fra før – som umoralske tunger nok vil kalle store – blant annet boligmangel, økonomisk underskudd og en galopperende voldskriminalitet i innvandrertette boligområder. Per i dag befinner hele 69 svenske kommuner seg i krise, med tosifrede antall millioner i underskudd på særlig sosialbudsjettet. De kommunene som er verst ute, er de samme som har tatt i mot flest asylsøkere og familiegjenforente. Som f.eks. Filipstad kommune, hvor hele 80 prosent av alle ankomne somaliere, syrere og afghanere er arbeidsledige.
Hittil i år har det gått av 21 bomber bare i innvandrertette Malmö og skyteepisoder er snart en daglig foreteelse. Øvrig voldskriminalitet øker, personran øker og voldtekter øker. Kriminaliteten er hovedsakelig innvandrer- og gjengrelatert. Den typiske gjengkriminelle i Sverige er 2.generasjons innvandrer eller kom til Sverige som barn, og bor i det som offisielt kalles «utsatte områder» – altså i et av de segregerte parallellsamfunnene som har oppstått i alle vesteuropeiske land som følge av storstilt innvandring fra klanssamfunn i Afrika og det islamske Asia samt Midtøsten. Arbeidsledigheten og kriminaliteten i disse områdene er skyhøy og de har i større eller mindre grad utviklet sine egne rettssystemer.
Da er det jammen bra at landets politikere, eliter og journalister ikke bor der! Tenk om de og deres barn hadde måttet leve med konsekvensene av den gode moralen sin? #grøss
I årenes løp har de ikke en gang villet snakke om utviklingen – og, med stor suksess, gjort sitt beste for å forhindre andre i å snakke om den – for temaet var jo så ubehagelig. Hvem liker vel å få selvbildet sitt knust mot konsekvensene av egen politikk, liksom?
Men det bor noen andre enn kriminelle i disse områdene også. Til sammen bor og arbeider det over en halv million mennesker der, faktisk. Og de er i stor grad andre ikke-vestlige innvandrere. Men offisielt går kriminaliteten ned, og det er ikke så rart, for i de samme områdene har tilliten til det svenske politiet og rettsystemet nådd et bunnivå. Over halvparten av befolkningen oppgir at kriminelle påvirker dem til ikke å ringe politiet eller vitne. En rapport fra det statlige Brottsförebyggande rådet (BRÅ) bekrefter også at «parallelle rettsystemer» er høyst påtagelige i disse områdene, mens 12 prosent oppgir at slektninger eller religiøse miljøer påvirker dem fra å kontakte svenske myndigheter, men heller til å benytte det «alternative rettsystemet». Syv av ti oppgir at de ikke de ikke kan bevege seg fritt og at de ikke tør å si fra dersom de ser for eksempel vandalisme. Årsaken er en høyst reell redsel for gjengjeldelse. – Taushet har blitt en etablert norm blant visse grupper innbyggere, konstaterer BRÅ.
Det offisielle Sverige ville ikke snakke om utviklingen i de utsatte områdene fordi de kriminelle er ikke-vestlige innvandrere, og ens gode moral tar faktisk grov skade av å bli kalt fremmedfiendtlig eller rasist. Da er det selvsagt mye bedre å la resten av områdenes ikke-vestlige innvandrere leve under disse forholdene, og tross alt; mange av disse kommer sikkert fra krigsområder likevel, så de er jo langt mer vant med bombeeksplosjoner og kuler som hviner rundt ørene enn en gjennomsnittlig svensk politiker eller journalist. Så de greier seg nok så fint så!
Så svaret på Frank Rossaviks spørsmål om det er greit med bomber og drap, bare det skjer i andre bydeler er et rungende ja, for ellers hadde myndigheter, eliter og medier tatt rev i seilene for lengst.
I stedet sørger eliten for å forsterke samtlige problemer ved å liberalisere innvandringen, for da sover de og moralen deres så godt om natten. Og det er bare en grunn til det; at det skjer i andre bydeler, langt unna der de og deres bor.
Dette er altså den innvandringsliberale, priviligerte eliten i Sverige og Norges gode moral. Vel bekomme.
Likte du det du leste, mener at det trengs alternativer til de etablerte mediene eller at krass kritikk av det bestående er nødvendig? Støtt gjerne Gjenstridig.no ved å like og dele artikkelen, eller ved å støtte enkvinnesdriften på Vipps 918 18 142 eller PayPal.