Norge har lagt kursen mot Sverige hva samfunnsproblemer angår, om enn i mindre skala. Enn så lenge, vel og merke, for den svenske situasjonen begynte jo også et sted – den dalte ikke ned fra det blå og den kom ikke over natten. Også her brenner biler og også her øker ungdomskriminaliteten. Gjerningspersonene blir stadig yngre og de begår stadig grovere vold. De angriper i flokk og opptrer svært truende. Mange våger ikke å anmelde av frykt for represalier, og det har de grunn til: fordi de kriminelle er så unge, står myndighetene nærmest maktesløse.
Oslo politidistrikt har registrert 197 såkalte gjengangere i de ungdomskriminelle miljøene. Det er en økning fra 2017, da antallet var 151. De 181 er ungdommer mellom 10 og 17 år, som har dratt på seg fire eller flere anmeldelser i løpet av et år. Den viser at Oslo får stadig flere mindreårige lovbrytere, skriver TV 2. Og de er høyst merkbare: blant annet øker vold, ran og upressing av unge jevnaldrende jevnt og trutt i byen. Kristiansand kommune bakser med det samme problemet, og bekymringene er særlig knyttet til en en gruppe på mellom 60 og 80 unge, hvorav «10-15 oppleves som mest utfordrende». Vi snakker om ungdom helt ned i 14-årsalderen, som beskrives som «spesielt sårbare, mange har utfordringer knyttet til psykisk helse og mange opplever det å være utenfor fellesskapet», og i stor grad opererer med trusler og utøver vold. En gruppe på 20 mindreårige står for store deler av de straffbare handlingene utført av barn og unge under 18 år i kommunen, og flertallet har innvandrerbakgrunn. Rundt denne kjernen kretser det en gruppe på rundt 50 personer, som er noe mindre aktive når det gjelder kriminalitet, men utgjør et mobiliseringspotensiale.
Hva gjør vi med det? Bygger flere fritidsklubber, så klart! For er det noe som gjør ungdom kriminelle og voldelige, så er det mangel på offentlig betalte fritidsaktiviteter. Unge menn som får kick av å rane, skade og ydmyke andre ungdommer, er selvfølgelig like tilbøyelige til å få kick av å innta boller og brus mens de lager dorullnisser sammen med pedagogkompisen på klubben.
Miljøpartiet De Grønne (MDG) er så overbevist om fritidsklubbers fortreffelighet som verktøy mot ungdomskriminalitet at de i 2018 foreslo gjøre fritidsklubber lovpålagt for å sikre «et ansvarlig antall fritidsklubber i bydeler og kommuner rundt om i landet».
Det er neppe noen god idé, for fritidsklubber kan også fungere som rene uklekkingsanstalter for kriminelle, og gjør til dels nettopp det. Derfor har voldsforsker ved Politihøgskolen Ragnhild Bjørnebekk flere ganger advart mot problemet, senest i mai 2018: – Samles ungdom fra gjenger eller andre kriminelle miljøer på fritidsklubber, kan de komme til å ødelegge miljøet der, sa Bjørnebekk.
Bjørnebekk påpekte at dersom dette skjer eller at ansatte ikke har god nok kompetanse, kan fritidsklubber ha motsatt effekt og føre til mer kriminalitet. Bjørnebekk viser til et eksempel fra Kristiansand, hvor et nynazistisk miljø hadde blusset opp. Man gikk derfor meget hardt til verks og etablerte øyeblikkelig en fritidsklubb! Det gikk ikke så bra:
Resultatet var at nynazistene møtte opp i uniform og tok over klubben. Det endte med at fritidsklubben ble et farlig sted å være, forteller Bjørnebekk.
En fritidsklubb kan virke kriminalitetsforebyggende hvis den «har ansatte som er dyktige til å håndtere negative utviklingsforløp hos ungdommene», sier Bjørnebekk, som kommer med en opplysning du ellers aldri får fra aktører som MDG og pressgrupper som Ungdom og Fritid: vi vet faktisk ikke, for det finnes ikke noe forskningsmateriale på hvorvidt kompetent personale på fritidsklubber virker forebyggende.
Bjørnebekk var for øvrig ute i samme ærend i 2005. At fritidsklubber er kriminalitetsforebyggende er en myte, sa hun da. De er tvert i mot kriminalitetsgenererende. Klubber kan være viktige for mange ungdommer, men ikke for potensielt kriminelle: — Her utvikler kriminelle nettverk seg, heller enn å forebygges, sa Bjørnebekk. Daværende leder i Røde Kors ressursentre i Oslo – som selv driver en rekke fritidsklubber – Vidar Remfeldt var naturligvis uenig. I likhet med MDG hadde han nemlig trua: — Jeg tror ungdom i drift i det offentlige rom uten voksenkontroll har mye større sjanse for å utvikle en ungdomskriminell løpebane, enn ungdom på fritidsklubber, følte han.
Og ærlig talt, hvem gidder vel å høre på Bjørnebekk, som bare er en skarve voldsforsker?
Over til Sverige, som ligger et stykke foran oss i løypa. Også der blir ungdomskriminaliteten grovere og utøverne yngre. Og også der har man trodd på fritidsklubber som universalmiddel. Virkeligheten er imidlertid en helt annen. En ny rapport fra politiet i Stockholm viser at fritidsklubbene i regionen fungerer både som oppholdssted og rekrutteringsarena for kriminelle.
Fritidsgårdarna fungerar som mötesplaster för nätverkspersoner och utgör en bas för deras kriminella verksamhet samt rekrytering. Inte sällan förvaras och säljs narkotika inne på fritidsgårdarna, alternativt i nära anslutning till lokalerna.
Noen av de kriminelle er til og med ansatt av kommunen som personale på fritidsklubbene. De kriminielle oppbevarer og selger også stoff i eller rundt lokalene, for ikke å nevne våpen. I mai 2018 fant man således en en maskinpistol av typen MP-5 og ammunisjon fritidsklubben Blå huset i Tensta, som er et såkalt «utsatt område». Blå huset drives av bydelsforvaltningen og omtales som en møteplass for barn og unge i samarbeid med den kommunale kulturskolen som ligger i samme bygg og aktiviserer «barn og unge mellom 6 og 22 år».
Fra Stockholm-politiets rapport (side 8):
Det finns även uppgifter om att nätverk nyttjar offentlig service i sina brottsupplägg. Detta exempelvis genom anställningar och uppdrag på fritidsgårdar och i olika tillsynes brottsförebyggande projekt. De kriminella individerna, som oftast betraktas som förebilder av de unga i området, kan därmed agera relativt ostört med sin kriminella verksamhet som vanligen innefattar narkotikahantering och nyrekrytering av ungdomar. Därutöver finns information om att betydligt fler personer i olika nätverk runtom i regionen har anställningar på skolor eller fritidsgårdar, eller att de frekvent besöker fritidsgårdar i vad som av personal uppfattas som försök att närma sig ungdomarna.
Av rapporten – hvis øvrige opplysninger kommer i en egen artikkel – fremgår det også at det finnes nærmere 50 kriminelle nettverk bare i region Stockholm. Flere av dem har høy voldskapital og gjennomsnittsalderen synker. I tillegg blir stadig flere kvinner rekruttert til den organiserte kriminaliteten. Og en stor del av rekrutteringsgrunnlaget finner de altså i de offentlig finansierte fritidsklubbene.
Men for all del, gå nå endelig i gang med å lovpålegge fritidsklubber. Men husk å samtidig gjøre det lovpålagt å opprette og drifte dem i umiddelbar nærhet av der MDGere og deres barn bor.
Mener du at det er på høy tid med en realitetsorientert, nøktern innvandrings- og integreringsdebatt? Støtt gjerne Gjenstridig.no ved å like og dele artikkelen eller gi en skjerv til driften på Vipps 918 18 142 eller Paypal.