Øverst på bildet: Mennene som skremmer hele USA (og tydeligvis Dagbladet, som har dette som toppoppslag i dag 18. oktober 2020) – og det i den grad at det ikke finnes en eneste politiker, et eneste presseorgan, et eneste individ i den kaklende klasse eller akademia, en eneste organisasjon eller for den saks skyld: vårt eget Dagbladet, som er redde for å belyse disse menneskenes tankegods, tankegodsets opprinnelse, hvor det kommer fra, hvem som bekjenner seg til det og hvor det trives.
Absolutt ingen av de nevnte er redde for å si eller skrive nøyaktig hva de – med rette – mener om både dem og tankegodset deres. Og skulle de angripe, true eller utsette noen sakesløse mennesker for vold eller enda verre; ja, så skyldes det dem selv og deres tankegods, som er iboende voldelig. Ingen ville drømme om å hevde at trusselen de utgjør skyldes at de er marginaliserte, utstøtt, trangbodde og/eller ble provosert. Ikke et eneste presseorgan, ingen i den kaklende klasse/akademia eller en eneste organisasjon ville finne på å anfekte ytringsfriheten og spørre seg selv – og aller helst andre – om det nå egentlig er nødvendig å provosere denne grupperingen med kritikk, hån, latterliggjøring og ytringsfrihet og sånt når vi jo vet at de ikke liker det..?
Og de som eventuelt skulle stikke hodet offentlig frem og si noe slikt: vel, de kan si hei til massiv fordømmelse og regelrett hat i alle medier, på lederplass og Twitter og ikke minst hei til arbeidsledighet og tilværelsen som offentlig paria.
Nederst: Mennene som skremmer hele Europa – i den grad at politikere, presseorgan, store deler av den kaklende klasse og akademia og organisasjoner avstår fra å belyse disse menneskenes tankegods, tankegodsets opprinnelse, hvor det kommer fra, hvem som bekjenner seg til det og hvor det trives.
De fleste avstår fra å si eller skrive nøyaktig hva de mener om både dem og tankegodset deres. Og skulle de angripe, true eller utsette noen sakesløse mennesker for vold eller enda verre; ja, så skyldes det tilsynelatende alt annet enn dem selv og deres tankegods. Det er jo ikke sånn at dette tankegodset er iboende voldelig sånn hele tiden, liksom, er det vel…?
Svært mange vil hevde at trusselen de utgjør hovedsakelig skyldes at de er marginaliserte, utstøtt, trangbodde og/eller ble provosert. Svært mange presseorganer, i den kaklende klasse/akademia og organisasjoner anfekter ytringsfriheten og spør seg selv – og aller helst andre – om det nå egentlig er nødvendig å provosere denne grupperingen med kritikk, hån, latterliggjøring og ytringsfrihet og sånt når vi jo vet at de ikke liker det. De fleste av dem arbeider for og støtter til og med enda flere og utvidede lover for å forhindre nettopp slik kritikk, hån og latterliggjøring, for å forhindre at ingen andre sier eller skriver nøyaktig hva de mener om dem og tankegodset deres.
Og de som stikker hodet frem og sier disse tingene: Ja, de jobber som oftest på statens regning og feires i offentligheten som kultursensitive, følsomme og hensynsfulle.
Stakkars Dagbladet, det må være fælt å bli så redde for en voldelig gruppering i USA at de ikke en gang er redde for å si nøyaktig hva de synes og mener om dem. Men det skyldes kanskje at de er så numne av skrekk der oppe i redaksjonen at de har sluttet å tenke og ikke lenger legger merke til hva de skriver?
Denne artikkelen er skrevet på NHØs private Facebook-profil 18. oktober og lagt inn av Stellan Hjerpset-Østlie.