I desember 2018 vedtok Danmarks daværende borgerlige regjering den såkalte håndtrykksloven, som forplikter personer som søker om dansk statsborgerskap å ta enten en borgermester eller en embedsmann i hånden ved en offisiell grunnlovsseremoni. Loven vakte bestyrtelse på venstresiden, og da særlig i partiet Det radikale venstre.
– En gang unnskyldte Sosialdemokratiet at de ikke hadde lyttet nok til Vestegnens borgermestre. Mon de gjør det nå? Danskheten bor ikke i et håndtrykk, men i at man verner om vårt demokrati og frihetsrettigheter. Og vi skal da slett ikke bruke tiden på å skrive paragrafer om håndtrykk, skrev for eksempel politisk leder for Det radikale Venstre Morten Østergaard på Facebook.
Partiets ordfører for utdannelse og forbruk, Lotte Rod, meldte loven som overflødig til Folketinget. uddannelsesordfører og forbrugerordfører: – Nå har vi fått en lov om hvordan man håndhilser 🤯. Er det noe som er mer overflødig enn å bruke tid på å lage regler om nøyaktig hvordan man gir hånd?, lurte partiet oppgitt på.
De kan jo spørre partifellen og -profilen Ida Auken, som nylig fikk besøk av en imam som ikke ville håndhilse. Auken beskriver opplevelsen i en relativt agitert kronikk i den venstresnodde avisen Politiken: – Mannen som kom inn på mitt kontor var tydeligvis en idiot!, freser folketingsmedlemmet. Artikkelen krever login, men selv avisens egen illustrasjon til saken sier mer enn tusen ord.
Forleden fikk jeg besøk på mitt kontor av en representant for en moskè i Københavnsområdet. Vi håndhilste og satt oss ned for å snakke sammen. Samtalen falt raskt på forholdet mellom menn og kvinner. Underveis sier han plutselig: «jeg vil helst også unngå å trykke hånd med kvinner». Jeg spør: «Jamen, du trykket jo hånden min da vi møttes?» Han sier: «Ja, det gjør jeg når folk ikke vet det, men nå vet du det».
Auken spør deretter om det vil si at han ikke vil ta henne i hånden når han går igjen, og han svarer bekreftende: «Ja, for nå vet du det. Og det regner jeg med at du respekterer».
Imamen har tydeligvis gjort opp regning uten vert, for Auken blir rasende. Rasende over å i det hele tatt bli satt i en slik situasjon. Hun skriver: «Dels føler jeg meg som kvinne nærmest spedalsk når hånden min blir sett på som noe som fra nå av ikke må komme i nærheten av ham. Dels blir jeg vred over at han tillater seg å komme inn i demokratiets høyborg og nekte å ta meg i hånden fordi jeg er kvinne», raser Auken.
Hun fortsetter: «Jeg forteller ham at han ikke har noen rett til å sette meg i denne situasjonen. Det er dypt respektløst overfor meg og overfor demokratiet. Jeg er åpenbart så uren i hans verden at han også vil bli tilskitnet hvis jeg rører ved hans hånd.
Flere dager etter hendelsen er Auken stadig rasende: «Det som opprører meg mest ved denne mannens holdning er at han forsøker å skjule sin ringeakt for kvinner ved å pakke det inn i alt mulig vrøvl om å være ærbar og respektere det annet kjønn».
Etter de vamle reaksjonene fra vårt eget Likestillingsombud Hanne Bjurstrøm på den åpenlyse seksualiseringen av kvinner som menn av denne typen bedriver – jfr. vikaren «Josef» som ikke ville ta kvinner i hånden for å «unngå fristelser» – er det befriende å lese Ida Aukens utblåsning:
– I gamle dager var idioten den som bare kunne se sitt eget private perspektiv og ikke det offentliges eller fellesskapets perspektivt. Mannen som kom inn på mitt kontor var tydeligvis idiot. Han trodde at han kunne tillate seg å gjøre sin egen lille private holdning til min og alle andre, glefser Auken, og legger til:
– Men sånn kan vi ikke leve. Det er noen normer i samfunnet som man ikke kan tillate seg å være likeglade med hvis vi skal kunne leve sammen. Og i det danske samfunn er en av disse normer at vi hilser pent på hverandre og behandler hverandre likt – uansett etnisitet, kjønn, religion og seksualitet.
Vel blåst til en radikal venstredame. Det er gudskjelov håp i et hengende snøre!