– Når ungdommene ser at vi ledere går sammen med politiet og støtter deres arbeid, så begynner de å forstå at det er ikke «oss» og «de», men «vi», forklarer lederen i Muslimsk Union Agder Talal Haydar og sønnen Omar Talar Haydar til NRK.
Og alle hjerter fryder seg i den grad at NRK ikke stiller et eneste kritisk spørsmål.
For hvem er det som tenker «oss» og «de» her? Det er de som ikke tåler å bli snakket til av – og slett ikke respekterer – andre enn det de oppfatter som «sine egne», enten etnisk, religiøst eller kulturelt. Og de har det ikke nødvendigvis fra eget hode, både rapporten fra Kristiansand og utallige rapporter fra Sverige peker på at foreldrene gir disse holdningene til sine barn, selv de som er født i Europa, de oppdrar dem rett og slett slik – inklusive til å utvise mistro og disrespekt mot staten og til å holde seg til egne kulturelle lover og regler.
Mange informanter har pekt på følgende forhold: Mange av de unge, særlig i den indre kjernen, er enten født i Norge av minoritetsforeldre eller kommet til Norge i ung alder. De har utfordringer som henger sammen med en opplevelse av «utenforskap». Opplevelsen av utenforskap deles også av mange foreldre. De unge har andre regler hjemme enn på skolen og i vennegjengen. Det er foreldre som ikke vil vise at de strever, og foreldre som ikke er vant til å snakke med barna sine. De unge kan oppleve å måtte «gå på nåler» hjemme og så tar de dette ut utenfor hjemmet. Flere opplever også sterk kontroll fra hjemlandet. Ofte er det traumer i familien – tidels sterke – noe som også kan inkludere de unge.
Denne typen problemstillinger begynner det etterhvert å bli mange av her til lands, vi så den senest under vårens debatt om aggressive ungdommers voldelig angrep på natteravner i Groruddalen, og de bør snart adresseres. Vi har sett dem vokse frem i årevis i andre land, som for eksempel Sverige, hvor man forsøkte å bekjempe steinkasting og andre voldelige angrep på redningspersonell som brannvesenet ved å innfører arabisk og hijabkledde elever som kunne delta på oppdrag. Tankegangen bak var denne:
– Huvudmålet är att vi ska få en ökad integration och mångfald i vår egen organisation. Det finns ett behov att komma ut med information på annat språk än svenska i våra områden, säger Andreas Berg. – De som bor i området ska känna igen sig när räddningstjänsten kommer på plats.
Sammanlagt finns omkring 14 olika språk representerade förutom svenska och engelska bland eleverna. Shatila Salami hoppas att hon med sitt modersmål arabiska ska kunna hjälpa till inte bara med information utan även som färdig brandman så småningom. – Jag tror att de kan känna sig mer trygga när jag kan hugga in med arabiska, säger Shatila Salami.
Ok, man kaster altså stein eller fysisk angriper tjenestepersonell som er der for å hjelpe, enten ved livredning eller brannslukking fordi man angivelig ikke forstår at de er der for å bedrive livredning eller brannslukking. Ikke så rart kanskje, det er jo overhodet ikke enkelt å tolke bildet man ser av en leilighet som brenner og uniformert personell som sprøyter vann på. Derfor må det være med en hijabist, gjerne en imam eller i det minste en fra noenlunde samme etniske gruppe som nabolaget, for vipps, så forstår alle greia og så er problemet løst.
Hvem er det som tror på dette tøyset lenger?
Hvis du ikke forstår at ambulansepersonell er der for å redde naboen som fikk hjerteinnfarkt og sluttet å puste, brannpersonell er der for å slukke en høyst synlig brann eller at politiet er der for å etterforske kriminalitet i den hensikt å gjøre omgivelsene tryggere, så er det bare fordi du ikke vil. Man har faktisk ambulanser, brannbiler og politibiler med dertilhørende personell i Afrika, Asia og Midtøsten også. Men hva man også har, er klanmentalitet og svært liten toleranse for alt som ikke tilhører egen klan samt en svært aggressiv vilje til å forsvare eget territorium og helst gjøre det så stort som mulig.
Men myndighetene svarer med å kvotere inn hijabister, imamer eller etniske representanter og så er alle fornøyd. Ingen stiller noen kritiske spørsmål om hva dette egentlig forteller om vårt feirede mangfold.
Og det er kanskje forståelig, for det vil understreke at det ikke er innvandrere fra klanssamfunn som blir integrert i den liberale rettsstaten hvor loven er lik for alle, men at rettssamfunnet blir integrert i klanssamfunnet.
Europeiske myndigheter har nemlig gitt etter for tankegangen om at statlig tjenestepersonell må eller bør ha synlig innvandrerbakgrunn eller personlige symboler på uniformer for at landets minoriteter skal akseptere at de gjør jobben sin blant dem.
For personalet som blir sendt ut for å håndtere aggressive, voldelige ungdommer og unge menn fra klankulturer er visst alltid feil eller de gjør noe feil. Det må være «deres egne». I Groruddalen ble således de vanlige Natteravnene og da særlig de som hadde med hunder utpekt som problemet, mens det nyopprettede «Nattevakten» ved tidligere Årets Oslo-borger Mohsan Raja, sertifisert homofob og domfelt flere ganger for narkokriminalitet og vold, hyllet for sin innsats. Han blir godt mottatt av de unge kriminelle fordi han tilhører den etniske og kulturelle innenforgruppen. De er da også bare sistnevnte som blir respektert nok til å få gå i fred, enn si oppholde seg på visse steder i det verste områdene.
Og av en eller annen grunn kan ikke muslimnatteravner melde seg til tjeneste eller gå sammen med vanlige natteravner og/eller andre opplegg, de må ha sitt eget. Hvorfor det -og hva forteller det om deres integreringsvilje? Det forteller i alle fall svært mye om deres vilje til å utgrense og segregere muslimer som gruppe fra storsamfunnet.
Nå skjer det samme i Kristiansand.
Av kommunens rapport fremgår det at det store flertallet av «verstingene» enten er innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre, men ikke hvor mange som tilhører hvilken gruppe. Det er uansett et faktum at mange av dem er født i Norge, og likevel er klanmentaliteten og solidariteten med egen gruppe allerede så internalisert at de kun lar seg irettesette – eller avstå fra kriminalitetet – hvis det «deres egne» som gjør det. I hvert fall hvis vi skal tro NRKs gratulerende artikkel.
Ser vi på rapporten fra Kristiansand, er det et par andre som har vært involvert får å forebygge eller forhindre de unges svært negative atferd. Her er et utplukk:
Kriminalitetsforebyggende team
KUP (Kirkens Ungdoms Prosjekt)
LOS- koordinatoren og litt om felt-teamet
Oppfølgingsteamet
Blå Kors
Miljøvert på Markens
Miljøarbeider på biblioteket
Alle de overnevntes samarbeidspartnere
Skolene – innsatsområder og samarbeidspartner
Politiet
Barnevernet
Oppvekstdirektøren
Ordføreren
Men i følge NRK hjalp visste ingen av delene, men «da Kristiansand slet med slåsskamper- og ungdomskriminalitet, reiste de muslimske lederne seg og tok til gatene med egne natteravnrunder. Da stoppet bråket.» Det måtte altså muslimske religiøse ledere til. For hvem er dette en gladnyhet?
– Hvor mye av æren vil du gi til de muslimske lederne?
– De skal ha en stor del av æren. Når vi klarer å engasjere muslimske ledere og foreldre, så har det en stor effekt, og det er vi avhengig av, sier [kriminalitetsforebyggende koordinator i Kristiansand kommune Johanne Benites] Nilsen.
Ja, fordi staten og en rekke kulturrelativister har akseptert at rettssamfunnet degraderer til klanssamfunn og opererer deretter.
Og noen vet å utnytte relativismen og/eller myndighetenes villede uvitenhet:
– Disse ungdommene har vokst opp i en del av verden der de ser på politiet som korrupte, og mange har opplevd vonde saker med urettferdighet, forklarer Haydar.
Nei, de har ikke det, for mange av dem er født og oppvokst i Norge – og det er det som er problemet. For de er likevel oppdratt til og lever som om de bor i en annen del av verden, og hva gjør vi med det? Og hva gjør det med dem? NRK stiller ingen spørsmål.
Men hvis de på noen måte tror at aksept av klanmentalitet vil gjøre «oss og dem-tankegangen» noe mindre markant og splittende fremover, tar de feil. Det finnes lite som splitter et samfunn mer; det er bare å se til samtlige dysfunksjonelle stater utenfor Europa.
Det vi i realiteten ser, er klanmentalitet i full utfoldelse – med myndighetens velsignelse og oppmuntring. Denne mentaliteten er svært skadelig og direkte undergravende for rettsstaten og samfunnet som helhet. Klaner er i tillegg territorielle, og jager aktivt ut alt og alle som ikke tilhører klanen fra territorier de oppfatter som sitt. Dette kan daglig observeres i Danmark og Sverige. Dette er det ingen god idé å oppmuntre eller hylle selv om man oppnår en kortsiktig gevinst, for klaner tar, de gir ikke. Gi klanen hva klanen krever og den krever bare enda mer.
Hvis norske myndigheter ikke ønsker seg svenske tilstander, bør de med andre ord kvele utviklingen i fødselen.