Oslo bystyre og forvaltningens stemoderlige behandling av Bundefjorden seilforening (BSF) er svært spesiell. Foreningen er det eneste seil- og sjøtilbudet for barn og unge i Oslo øst, hvor barn ned i 8-årsalderen rekrutteres gjennom nybegynnerjollen Optimist, Norges største båtklasse.
De fleste fortsetter med større joller og havseilere, men selv de som ikke gjør, har fått viktige kunnskaper og evner for resten av livet: å seile og utvise ansvarlig atferd på sjøen er omtrent som å sykle – har du først lært det, glemmer du det aldri.
Jeg gjør igjen oppmerksom på at jeg kommer fra Malmøya og hadde en 20-årig tilknytning til BSF, som til dels vedvarer fordi familien min fremdeles er aktive i foreningen. Men ved kontakt med en rekke andre kilder i lokalmiljøet, fremkommer det nokså alvorlige beskyldninger; den alminnelige oppfatning er at hele saken skyldes politisk kameraderi og vennetjenester i Ap lokalt og helt inn i bystyret.
BSF ble startet i 1939, og har hatt tilhold på området Myra siden tidlig 70-tall. Eiendommen tilhører Oslo kommune, men den vedlikeholdes utelukkende av foreningsfolket som avholder dugnad flere ganger i året. De bruker området to ganger i uken og i en håndfull helger ved større arrangementer. Ellers er eiendommen åpen for alle som ønsker å benytte den. Seiling er en stille måte å forflytte seg på, så det er lite støy fra foreningen. Den plager med andre ord ingen.
Eller det var i alle fall det man trodde, helt til en politiker i Nordstrand Arbeiderparti ville hjelpe en venn i 2011-13. Flere kilder opplyser at BSFs nærmeste nabo i lang tid hadde ønsket foreningen vekk. Fri tilgang til sjøen og utsikt til samme hever jo prisen på en hver eiendom, men der lå altså seilforeningen i veien. Uten den ville naboens tomt grense til et uberørt strandområde, og det er, for å si det høflig, verdt et par kroner på boligmarkedet. Dette er selvfølgelig folkesnakk, men Arbeiderpartiets merkverdige og uventede angrep på BSF sammenfaller i tid.
I forslaget som plutselig ble levert inn og behandlet på i Oslo Arbeiderpartis årsmøte 2014, heter det følgende:
På Malmøya er det flotte strandområdet Myren dels regulert til friområde, dels fredet som naturminne. Likevel er det så godt som ukjent for befolkningen. Det brukes i stedet som ekstratomt for Bunnefjorden Seilerforenings aktiviteter. Også på Ulvøya er det offentlig badeplass som er privatisert og gjort utilgjengelig for alminnelig ferdsel.
Bekkelaget Arbeiderpartilag og Nordstrand Arbeiderparti vil gi sjøen tilbake til byens befolkning. Vi vil:
• Kartlegge egnede tomter langs Mosseveien og på øyene og ruste dem opp for rekreasjonsaktiviteter for allmennheten
• Gjøre Malmøya og Ulvøyas friområder tilgjengelig for alle; Myren gjøres tilgjengelig for befolkningen.
At området er så godt som ukjent, har selvfølgelig ingen ting med seilforeningen å gjøre. Alle øyene i Bundefjorden har vært relativt ukjent terreng for «folk flest» i alle år. Og Myra brukes heller ikke som noen ekstratomt; foreningen har en liten eiendom rett ved, hvor et beskjedent klubbhus står og hvor det ligger flytebrygger til foreningens havseilere. Der er det ingen som helst plass til de nødvendige landbaserte aktivitetene – som oppbevaring av båter med tilhørende utstyr og det som trenges for å administrere en regatta – som er en forutsetning for å drive med barneseiling.
Det er også Plan- og bygningsetaten klar over, og i alle år har de derfor gitt tillatelse til at foreningen kan ha seiljollene på selve Myra. Så sent som i mars 2013 uttalte Plan- og bygningsetaten at foreningens drift var forenelig med verneplanen for Myra og at det det var tillatt med konstruksjoner for oppbevaring av båter/utstyr.
Og hva gjelder å «gi sjøen tilbake til byens befolkning» og å gjøre Myra «tilgjengelig for befolkningen»: østkantens barn og unge er vel en del av befolkningen de også, skulle man tro? Eller…?
Så er det det ubestridelige faktum at Myra aldri har vært utilgjengelig for Nordstrand Aps påståtte «allmennhet». Adgang forbudt-skiltet som bystyre-politiker for Ap Tone Tellevik Dahl ondgjorde seg over i Nordstrands blad, står ikke på den delen av området foreningen bruker og tilhører da heller ikke den, men naboen Ormsund roklubb.
Så hvor kom påstanden om at området er utilgjengelig for folk flest fra? Vel, hvis man leser klagen fra BSFs nærmeste nabo, finner man at både ordbruken og argumentene i stor grad er sammenfallende med den lokale Ap-politikerens forslag.
Tellevik Dahl gjorde også bruk av dem.
– Det finnes mye rart i strandsonen i Oslo. Mange konflikter mellom kommunen som eier og brukerne av friområdene. Dette vil Ap rydde opp i, hevdet Tellevik Dahl.
Men det fantes overhodet ingen konflikt mellom kommunen som eier og seilforeningen, bare mellom foreningen og en privat huseier, og Tellevik Dahl ser altså ut til å ha gått inn i saken på sistnevntes og Ap-kollegaens vegne, til tross for at dette ville få – som det har gjort – negative konsekvenser for en forening som drives på idealistisk grunnlag og dermed for østkantens barn og unge.
Men Plan- og bygningsetaten ga klarsignal i 2013, og tidligere hadde Nordstrand Ap støttet foreningen. Det var visse innsigelser mot enkelte av konstruksjonene på land, men disse ble utbedret av foreningen som anvist. Men i juni 2013 stilte plutselig Ap-politikerne Abdullah Alsabeehg og Anders Røberg-Larsen også spørsmål på bakgrunn av «mottatt informasjon».
Vi har mottatt informasjon om at det nærmest er umulig å komme til Myren på Malmøya, et friområde som skal være åpent for folk.
Informasjon fra hvor? Formodentlig samme kilde, ettersom påstanden er og blir direkte feilaktig! Det de sier er jo ikke sant, men blir bare gjentatt av huseier, hans venn Ap-politikeren og Tellevik Dahl.
Den rutinemessige byggesaken om diverse konstruksjoner kom opp i 2014, og foreningen var på forhånd informert om at det hele var en formalitet. Men Nordstrand Ap hadde plutselig snudd 180 grader, og fremmet i stedet den lokale Ap-mannens forslag, som i realiteten vil bety slutten for barneseilingen i Oslo øst. Ingen i foreningen ble spurt om hans og kollega Tone Tellevik Dahls påstander hadde rot i virkeligheten. Ap fikk ikke flertall for forslaget, men problemene har bare fortsatt, nå i Oslo bystyres forvaltning med oversittede frister og stadig flere merkverdige krav.
Det ser definitivt ikke bra ut å gjøre barn og unge til kasteballer på denne måten, spesielt ikke av et parti som skryter av sin innsats for «folkehelse, breddeidrett og frivillighet». Solidaritet er fint slagord, men her tyder det meste på at flere i Ap solidariserer seg med noen andre enn østkantens barn og unge.
Kan Arbeiderpartiets ledelse virkelig være bekjent av dette?