Det er ikke bare ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO) aktivistiske studenter krever å legge om pensum på bakgrunn av identitetspolitiske trosartikler med liten til ikke-eksisterende rot i virkeligheten. I realiteten sprer dette fenomenet seg som en løpeild i landets utdanningsinstitusjoner på grunn av venstreradikale, aktivistiske studenter og lærere – eller som i KHiOs tilfelle: rektorer – og de vinner frem fordi ansvarlig ledelse folder kortene, ikke sjelden i frykt for å bli kalt noe stygt på Twitter av de samme aktivistmiljøene og deres tilhengere. Så hagler da også rasisme-beskyldningene mot de få som tillater seg å stille spørsmål ved identitetspolitikken, men det bør ikke forhindre ansvarlige myndigheter fra å konfrontere og fjerne identitetspolitikken som forgifter alt rundt seg fra våre skattefinansierte utdannelsesinstitusjoner i stedet for å overlate ansvaret til noen få modige studenter som våger å stå opp mot raseringen av skoleverket.
Sistemann ut er seks studenter ved Friluftsstudiet på universitetet i Sørøst-Norge i Bø i Telemark (USN), melder universitetsavisen Khrono. Studiet har hele 40 studieplasser, og de seks aktivistene mener at pensum på heltidsstudiet Friluft-, natur og kulturveiledning er rasistisk og for «hvitt». Det dreier seg som vanlig om det deilig vage «strukturell rasisme», som ingen av aktivistene noensinne bryr seg med å dokumentere og til dags dato ikke har oppvist et eneste konkret eksempel på hvordan arter seg i hverdagen.
Den eneste som så langt har fått et slags svar som konkretiserer påstandene om strukturell/systemisk rasisme er Aftenpostens Frank Rossavik, som under løfte om anonymitet har fått denne dokumentasjonen på omfattende rasisme ved KHiO av «student B»: «Studenter og ansatte med en annen hudfarge enn hvit er underrepresentert. Hva ved skolen og samfunnet skaper skjevheten, spør B.» Javel, da så.
Aktivistenes kravmentalitet er derimot svært så konkret:
De seks studentene [på Friluftsstudiet ved USN] ber om en konkret plan for følgende fire krav.
Institutt for friluftsliv, idrett og kroppsøving må anerkjenne at strukturell rasisme er et problem ved institusjonen.
Undervisere må forholde seg kritisk til pensum og drøfte det nåværende verdenssyn som pensum representerer i klasserommet.
Pensum må revurderes og det må aktivt letes etter viktige og kvalifiserte tekster som kan sette det hvite, vestlige og nasjonalistiske perspektiv i dagens pensum i perspektiv.
Rasisme må også problematiseres ved instituttet forøvrig. Hvis det ikke er ansatt noen med bakgrunn fra utenfor vesten eller med annen hudfarge enn hvit, er det aldri tilfeldig.
Hva vil studentene egentlig?, spør Khronos – og man kan jo sagtens lure. Men man blir altså presentert for såkalt «hvit viten», og det på en knøttliten studieretning i Bø i Telemark. I Norge. Det går ikke an!
«Vi synes at det utgjør en stor mangel i vår utdanning, at vi kun blir presentert for «hvit viten». «Hvit viten» er ikke universell viten. Det handler ikke om kvoter eller å avskrive «klassikere» eller litteratur av hvite menn, men om at vi forholder oss aktivt og kritisk til det læringsrom og det pensum vi arbeider med. Det handler om diskusjonen, gjennomsiktighet og å stille de nødvendige spørsmål», skriver studentene.
Tja, hva med litt om islamistisk syn på friluftsliv på pensum, kunne det vært noe? Her er nemlig et annet nødvendig spørsmål: hvor pervers er man egentlig når man kommer med beskyldninger og krav som dette rett før toårsdagen for at to tidligere medelever ble regelrett slaktet på nettopp friluftstur i Atlasfjellene i Marokko? Maren Ueland (28) og Louisa Vesterager Kaspersen (24) var begge elever på friluftsstudiet ved USN da de dro på tur til Marokko i et område hvor de fleste går med guide. De to erfarne friluftsstudentene valgte imidlertid å gå alene. Tre islamister ble senere pågrepet og dømt for drapene, som var så hårreisende at flere skribenter i Danmark er blitt straffeforfulgt bare for å ha vist eller lenket til bilder drapsmennene tok på åstedet.
I følge rektor Petter Aasen gikk drapene hardt inn på både ledelse og medelever, men to senere er deres skjebne glemt fordi det tross alt er «hvit viten» som er det store, rasistiske problemet her. Sånn litt på sidelinjen mens vi først er inne på det; hva er egentlig «hvit viten»? Kunsten å tenne bål? At det blir vått når det regner? At man bør kle seg etter forholdene? At teltferie er skilsmissegrunn?
Universitetsavisen Khrono – som for øvrig gjør en kjempeinnsats for å dekke identitetspolitiske konflikter i utdannings-Norge – hadde en intervjuavtale med de aktuelle studentene tidligere denne uken, men skriver at de seks trakk seg av «private årsaker». Tør vi håpe at en av disse årsakene er skamvett…?
Det er imidlertid enda et nødvendig spørsmål når det gjelder studentaktivisters forsøk på å politisere både studier og omgivelser: Hvorfor skjermes de av mediene som dekker de forskjellige sakene? Dette er studenter som overhodet ikke tolererer innvendinger eller motforestillinger, og således mobber – med rasismebeskyldninger og det som verre er – medstudenter som har et annet syn på ting. Det gjør de både på selve skolen og i sosiale medier. De kjører igang kampanjer for å spare lærere som ikke faller til fote, og de sender såkalte «varsler» fulle av personlig sverting av enkeltpersoner/medelever til skoleledelsen. De kjører også igang kampanjer for å få utstengt medelever fra offentlige arrangementer. Likevel ser vi ikke navnene deres i media. Hvorfor ikke?
Et argument som går igjen er at de er så unge, bare 18-20 år. Vel, det er deres medstudenter som de ikke tar fem øre for å henge ut med fullt navn i skolesammenheng og i sosiale medier også. Og de er gamle nok til å tilslutte seg en politisk ideologi og sende krav til skolen de går på om å tilpasse pensum til fordel for dem selv. De er også gamle nok til å mobbe medstudenter som ikke faller inn i folden. Og de har ikke sjelden støtte av lærere og rektorer som ikke ser forskjell på politikk og fag eller politiske forum og klasserom. Det er de som presenterer motforestillinger mot den viltvoksende identitetspolitikken som ender med å ta byrden – under fullt navn og bilde, og det selv om de er både 18, 19 og 20. Mobberne derimot skjermes.
Og et lite tankekors er det jo: alle som sier imot identitetspolitiske studentaktivister får svi i skolehverdagen og på sosiale medier, men de står altså frem med fullt navn. Aktivistene tolker på sin side alle innvendinger som intoleranse, enfold, rasisme og til og med vold – eller «hvite privilegier» som det så moteriktig heter for tiden – og hvis de altså faktisk tror på det de sier om en allstedsnærværende «strukturell rasisme» og at de selv sloss for mangfold, toleranse og antirasisme, så må det uvergerlig bety at de er overbevist om at de har en knallgod sak og kjemper for det rette. De er faktisk så overbevist at de forlanger å få pensum endret i tråd med deres egen virkelighetsoppfatning. Hvorfor ser vi dem da så sjelden i mediene med navn og bilde – og hvorfor føler mediene det nødvendig å skjerme dem?
Tror noen at mediene ville vært like fintfølende dersom det fantes høyreradikale aktivistmiljøer ved landets utdannelsesinstitusjoner som krevde å endre pensum, inviterte rene sjarlataner som undervisere, mobbet og forfulgte uenige medstudenter og iverksatte kampanjer mot gjenstridige lærere? Eller ville de gransket og avslørt både miljøene, ideologien de spredte og retorikken de brukte ned til minste detalj?
Nei, det ville de selvfølgelig ikke og det med god grunn. Faktisk like god grunn som det er å stikke hånden ned i vepsebolet og sette fullt søkelys på den like giftige og like skadelige identitetspolitikken og aktivistmiljøene som nå sprer seg på landets læreseter. Helst før de rekker å ødelegge for mye.