Rahman Chaudhry er student og vordende politiker for SV er blant dem som bruker det mislykkede terrorangrepet på Al-Noor Islamic Center til å angripe Solberg-regjeringen for ikke å ha gjort nok mot «hat». Han er også blant de mange som skyver terrorangrepet foran seg for å komme en politisk motstander til livs: Human Rights Service. Det er en innstilling han deler med snart hele presse-Norge, og det er vel derfor innlegget hans – som inneholder en grov løgn – har kommet på trykk i Aftenposten.
Da Faktisk.no, som ellers liker å påvise denslags, glimrer med sitt fravær, får vi andre gjøre jobben for dem – og tydeligvis for Aftenpostens redaksjon.
Litt på sidelinjen, men argumentasjonen for å ta de 1,3 millionene fra den ene organisasjonen som har en annen mening og et annet fokus enn de 16 andre organisasjonene som mottar de resterende 48,5 millioner kroner av potten på nesten 49,8 millioner er så rimelig og overbevisende at jeg er i ferd med å bli superenig. Det vil jo nemlig spare Norge og resten av verden enorme summer og lidelser. HRS er tross alt roten til alt ondt og alle skyteepisoder på kloden. Terroristen Philip Manshaus – som drepte sin egen ikke-muslimske stesøster, noe Chaudhry i likhet med ARS´ Rune Berglund Steen, APs Nasir Ahmed og Rødts Eivor Evenrud ikke finner det bryet verdt å nevne fordi hun ikke passer inn i deres politiske agenda – viser jo til gjerningsmannen bak den grusomme massakren i to på moskèer på New Zealand, Brenton Tarrant, og er det noe alle vet, så er det at norskspråklige HRS og særlig den norsktalende Hege Storhaug er så kjempestore på New Zealand at Tarrant leste nettsiden deres nøye hver dag før han begikk sin avskyelige handling som etterlot 51 drepte og over 50 skadde. Med den innvandringsliberale fløyens upåklagelig logikk kan vi således fastslå at HRS opplagt er skyldig i Tarrants forferdelige ugjerning, som igjen er skyld i Manshaus ugjerninger osv. osv.
Så fjerner vi bare HRS generelt og Hege Storhaug spesielt, vil vi med et enkelt grep bli kvitt alt hat, all terror og all masseskyting i èn håndvending. Som ekstrabonus vil vi spare enorme summer til etterretningstjenester og terrorsikring, som de såkalte koranklossene i alle europeiske byer av noen størrelse. Hat, skepsis og mistenksomhet mot muslimer vil forsvinne som dugg for solen, alle vil bli mer begeistret for muslimsk innvandring og alle vil gå i gang med å inkludere muslimske miljøer – særlig de som står for bunnsolide europeiske verdier som kvinneundertrykking og -hat, steining og pisking, samt hat og drap på skeive og alle andre avvikere fra den rette tro. Når vi får alt dette for lusne 1,3 millioner, kan vi jo bare lure på hvorfor ingen har tenkt på det før.
Vel, over til Chaudhry, som altså er student og opplyser til Aftenposten at innlegget hans er skrevet for egen regning og ikke SVs. Det bør SV, som vi snart skal se, sette pris på.
Når en gruppe borgere føler seg utsatt, er det regjeringssjefens oppgave å komme til unnsetning og gjøre det som må gjøres for å sikre borgernes trygghet. Det er tross alt myndighetenes primære oppgave. Så hvorfor gjorde ikke Solbergs lovord at jeg følte meg tryggere?
…
Erna Solberg har ikke ansvar for det voksende islamhatet mange nordmenn kjenner på kroppen. Det Solberg derimot må stilles til ansvar for, er at regjeringen hennes virker handlingslammet i møte med de hatske ytringene og handlingene norske muslimer utsettes for.
Handlingslammelsen består naturligvis av at Solberg – til tross for den alvorlige feilbedømmelsen det var å komme med «lovordene» i en av landets mest radikale og reaksjonære moskèer – samarbeider med Frp (#fysj!) og ikke har gitt etter for hele den innvandringsliberale fløyens fremste, årelange fanesak: å frata HRS statsstøtten.
Når Solberg hadde muligheten til å kunne legge frem handling i tråd med uttalelsene sine, valgte hun heller å fortsette å gi støtte til HRS. En kan stille spørsmål ved hvor mange hatytringer som forebygges ved å støtte en stiftelse som etter min mening fyrer opp under rasisme og islamhat.
Selv føler Chaudhry seg altså nå så utrygg i dagens Norge at han ikke sjenerer seg for å benytte anledningen til å fyre oppunder frykt, Frp-hat, mistenksomhet og innvandreres eventuelle følelse av å bli diskriminert med en løgn:
I januar presterte Per-Willy Amundsen å påstå at innvandrere burde få kuttet barnetrygden fordi «etniske nordmenn har en fallende fødselskurve», og at det at innvandrere skal få barn, ikke var forenlig med det Amundsen kalte en «bærekraftig befolkningssammensetning».
Dette er ikke «en glipp», som slikt ellers eufemistisk kalles, for litt lenger ned i innlegget gjentar Chaudhry den og gjør den litt verre:
Da Per-Willy Amundsen sa at innvandrere ikke skulle få barnetrygd, svarte Solberg med en ukelang stillhet.
Jasså, sa Amundsen virkelig det? Nei, det gjorde han slett ikke. Det han sa var følgende og det fremgår så krystallklart av artikkelen som Chaudry selv lenker til at det ikke er mulig å misforstå og slett ikke tolke på den måten Chaudhry gjør:
Frp-topp Per Willy Amundsen håper på gjennomslag i regjeringsforhandlingene for kutt i barnetrygden etter barn nummer tre, for få ned antallet fødsler blant somaliere og andre innvandrere med mange barn.
…
– Det er en av de tingene som vi har spilt inn i forhandlingene, nemlig at man skal differensiere barnetrygden ut fra antallet barn. Det vil si at man kan få mer i barnetrygd for det første barnet enn man får for det fjerde barnet, sier Amundsen.
SV er som kjent svært opptatt av å bekjempe den økende såkalte barnefattigdommen samt følgevirkningene og burde derfor gå inn for Amundsens forslag.
Den største andelen fattige finner vi nemlig blant, i denne rekkefølgen, somaliere, syrere, irakere, eritreere, afghanere og pakistanere. Samtlige grupper preges av svært lav yrkesdeltagelse og høyt trygdeforbruk. Fødselstallene for innvandrere fra Afrika er generelt høye, men to av gruppene, Somalia og Eritrea, har landets desidert høyeste fødselstall og svært mange familier har fire eller flere barn. De velger med andre ord selv å skaffe seg flere barn enn de har råd til, hvilket ifølge Barne- og familieetaten er en av hovedårsakene til etablering og fastholdelse av familiene i fattigdom.
Barnefattigdom rammer barn med innvandrerbakgrunn i særlig grad. Kombinasjonen av blant annet svak yrkestilknytning hos foreldrene, og familier med mange barn, har ført til at mange innvandrerfamilier har hatt en dårligere inntektsutvikling enn befolkningen generelt.
Samtidig fører dette til problemer med trangboddhet i den grad at barna ikke har noe sted å gjøre lekser og/eller ikke kan ta med seg venner hjem. Særlig sønnene ender derfor med å henge på gaten til alle døgnets tider, som ifølge sosiologisk ortodoksi har – kombinert med fattigdom – sammenheng med utvikling av særlig ungdomskriminalitet. I verste fall ender denne kombinasjonen med utenforskap, påfølgende radikalisering og innmelding i terrornettverk. Det er derfor særdeles gode grunner til å redusere eller fjerne barnetrygden for barn nummer fire for å oppmuntre disse gruppene til å få færre barn. Og hva Chaudhry enn måtte føle: å oppmuntre innvandrere til ikke få flere enn tre barn – som da også er helt vanlig blant den øvrige befolkningen som ikke får flere barn enn de selv kan ta ansvar for – eller kutte/redusere barnetrygden etter barn nummer tre er altså ikke synonymt med at «innvandrere ikke skal få barn» eller at «innvandrere ikke skal få barnetrygd.»
Nå synes kanskje Rahman Chaudhry at det er ytterst rimelig å få flere barn enn man har råd og plass til, samt tid til å følge opp, og dermed overlate eget soleklare, personlige forsørgeransvar til alle andre, og det er for så vidt greit nok. Å lyve om hva andre sier om saken er derimot ikke like greit. I motsetning til hva f.eks. terrorister tror, så helliger ikke målet middelet. Aftenposten burde, for debattredaksjoner gjør faktisk slikt, konfrontert Chaudhry med, korrigert eller luket ut hans fullstendig feilaktige påstand. Som alle andre har jo Chaudhry krav på sine egne meninger, men ikke på egne fakta.
Til gjengjeld vet vi nå at staten kanskje får hele 1,3 millioner kroner ekstra å rutte med til neste år og pengene bør selvfølgelig gå til et godt formål for å gjøre opp for HRS´ synderegister.
Et offentlig finansiert kurs for å lære samfunnsdebattanter og vordende politikere forskjell på sannhet og løgn kunne kanskje være noe?
Mener du at det er nødvendig å ta til motmæle mot den forenklede fortellingen om den norske samfunnet visse miljøer og medier forsøker å etablere? Støtt gjerne Gjenstridig.no ved å like og dele artikkelen eller gi en skjerv til driften på Vipps 918 18 142 eller Paypal.