På tide å fokusere på tilvandret dominanskriminalitet?

Norge sliter med samme problemer som Sverige, men foreløpig i mindre skala. Mistilpassede unge med bakgrunn fra land i Afrika og det islamske Asia – som begge inkluderer Midtøsten – (R3-land) som begår mye og personfarlig kriminalitet. Og de blir yngre og yngre. De angriper i flokk, opptrer svært truende og/eller raner et enslig offer. Mange våger ikke å anmelde av frykt for represalier. Fordi de er så unge, står myndighetene nærmest maktesløse. Slik kan vi ikke ha det.

Selv politisk korrekte svenske medier innser at den liberale kriminialpolitikken som hittil har vært ført er virkningsløs overfor det de kaller en ny type kriminelle. Særlig ny er den imidlertid ikke. Danskene har et ord for det: dominanskriminalitet, som i all hovedsak uføres av gutter og unge menn med R3-bakgrunn som på denne måten utøver makt. Ofrene er som regel etnisk norske, danske eller svenske.

I Norge har f.eks. Oslo politidistrikt har registrert 197 såkalte gjengangere i de ungdomskriminelle miljøene. Det er en økning fra 2017, da antallet var 151. De 181 er ungdommer mellom 10 og 17 år, som har dratt på seg fire eller flere anmeldelser i løpet av et år. Den viser at Oslo får stadig flere mindreårige lovbrytere, skriver TV 2. Og de er høyst merkbare: blant annet øker vold, ran og upressing av unge jevnaldrende jevnt og trutt i byen.

Kristiansand kommune bakser med det samme problemet, og bekymringene er særlig knyttet til en en gruppe på mellom 60 og 80 unge, hvorav «10-15 oppleves som mest utfordrende». Vi snakker om ungdom helt ned i 14-årsalderen, som beskrives som «spesielt sårbare, mange har utfordringer knyttet til psykisk helse og mange opplever det å være utenfor fellesskapet», og i stor grad opererer med trusler og utøver vold. En gruppe på 20 mindreårige står for store deler av de straffbare handlingene utført av barn og unge under 18 år i kommunen, og flertallet har innvandrerbakgrunn. Rundt denne kjernen kretser det en gruppe på rundt 50 personer, som er noe mindre aktive når det gjelder kriminalitet, men utgjør et mobiliseringspotensiale.

– I dette miljøet gir det status å utøve vold, sa fungerende leder for forebyggende seksjon ved Kristiansand politistasjon, Grete Pedersen til NRK.

Får denne utviklingen pågå stort lenger, er vi på god vei mot svenske tilstander. Der øker antallet personran av år for år, og forbryterne, som i all hovedsak har R3-bakgrunn, blir stadig yngre. Denne ubehagelige problemstillingen har både myndigheter, politi og såkalte kriminologer søkt å løse ved å legge skylden på ofrene: de bør ikke gå med verdisaker på seg, de bør kle seg mer «fattigslig» og helst ikke gå alene. Det er som å legge skylden for en overfallsvoldtekt på at kvinnen hadde for kort skjørt, og hvilket aldri ville ha passert – i hvert fall ikke på lederplass i etablerte medier – hvis det ikke var for at problemstillingen er nettopp så ubehagelig at ingen, bortsett fra Aps Jan Bøhler, har lyst til å ta i den.

Men i Göteborg er de voldelige, truende personranene nå blitt så hyppige og merkbare at politiet nå velger å snakke rett ut av posen. Bare i perioden juni-august har det blitt anmeldt 108 person ran i den sentrale delen av byen, og det er bare de vi vet om. På kvelds- og nattestid oppholder ungdomsgjenger seg rundt sentrale kollektivholdeplasser på jakt etter ofre:

– De angriper i flokk, omringer offeret og er truende, forteller politikommisær Thomas Petterson. Bare i helgen ble syv personer ranet av slike gjenger.

I to av tilfellene ble offeret mishandlet med slag og spark. I midten av juli ble et ransoffer knivdrept. Visepolitisjef i Storgöteborg, Anders Börjesson, bekrefter at trenden er for oppadgående. – Personran er en forferdelig forbrytelse som vi har alt for mange av i Göteborg. De som rammes mister tryggheten sin og har det psykisk dårlig lenge etter at ranet fant sted. Det er noe vi må ta et krafttak mot, sier han.

Antall ran i juni fordoblet seg til 39 mot 21 i juni 2018.

Noen av ranerne er så unge som 13 år, og ofrene er ikke sjelden like unge eller yngre. Mange av ranerne kommer fra såkalte utenforskapsområder, innvandrertette forsteder i Sverige preget av høy  R3-andel, høy arbeidsledighet, høy kriminalitet og høyt trygdeforbruk. Sverige har til nå 60 slike områder.

Når de angriper er de gjerne dobbelt så mange som ofrene; de handler så godt som aldri alene. Og de er ikke bare ute etter materielt bytte som penger, merkeklær eller mobiltelefoner:

– Det er en måte å vise sin makt på. De vil dominere plasser. Det gjør man gjennom å sette skrekk i andre ungdommer, sier Pettersson.

Det gjør de, og ofrene sliter altså lenge med ettervirkningene. I kjølvannet av Göteborgs 108 ran ligger 108 unge ofre, som i lang tid vil slite med psykiske plager etter overgrepet. Samtlige har sannsynligvis pårørende, venner og bekjente. For ikke å snakke om at alle har profiler på sosiale medier. Og «alle» vet hvem som i all hovedsak er gjerningsmenn og hvem som i all hovedsak er ofre. Beklager å måtte si det; men jeg tror mange med meg vil se den handlingsplanen mot «rasisme og fremmedfiendlighet» som kan motvirke negative følelser mot R3-innvandrere dersom myndigheter og politi ikke raskt får stoppet denne utviklingen.

– Vi kan ikke stå maktesløse overfor kriminelle 14-åringer. Dagens svik mot unge ofre for forbrytelser er utilgivelig. Lover og regler må ta høyde for at stadig yngre mennesker begår grove forbrytelser, skriver lederskribent i Expressen Patrik Kronqvist i dag. Og har rett.

Med tanke på konsekvensene ville det nok være bedre for alle parter om våre myndigheter snart manner seg opp til å sette skrekk i de kriminelle ungdommene, og antagelig deres foreldre, fremfor å la dem sette skrekk i alle andre. Et sted går det faktisk en grense, og hvorfor vente til den overskrides?

Mener du at politikerne og de etablerte mediene svikter sitt mandat når de hverken opplyser om eller drøfter betente saker som dette? Men når de ikke vil, må noen andre gjøre det. Støtt gjerne Gjenstridig.no ved å like og dele artikkelen eller gi en skjerv til driften på Vipps 918 18 142 eller Paypal.