En rekke profilerte akademikere og offentlige samfunnsdebattanter stiller seg bak et opprop for å fjerne rasismeparagrafen, som i stadig større grad fører til domfellelser av rene meningsytringer:
Straffeloven § 185, den såkalte rasismeparagrafen, omhandler «diskriminerende eller hatefulle ytringer» (se lovdata). Paragrafen henviser til subjektive begreper som «hat», «forhånelse» og «ringeakt» som ingen presist kan definere. Lovteksten er så vagt formulert at det i realiteten er umulig å vite hvilke ytringer den kommer til å ramme. Denne uklarheten skaper en fundamental usikkerhet om hvor ytringsfrihetens grense går.
Problemet tilspisses av lovanvendelsen. § 185 som ble innført for snart femti år siden, benyttes langt hyppigere nå enn tidligere. En rekke personer er blitt straffet for ytringer som vanskelig kan betraktes som skadelige i objektiv forstand. I en liberal offentlighet kan alle oppleve seg utsatt for krenkende ytringer, også av hatefull art. Men slikt ubehag er prisen man må betale for å leve i et fritt, meningsmangfoldig samfunn. Av hensyn til individets frihet og toleransens ideal gir det grunn til stor bekymring at rene meningsytringer – om de oppleves aldri så frastøtende av andre – kan føre til domfellelse. Ingen bør straffes for meningsytringer alene.
Vi frykter at den økte bruken av § 185 vil resultere i omfattende selvsensur og dermed en forringelse av den brede samfunnsdebatten. Utviklingen er også foruroligende for vårt folkestyre. Det demokratiske ordskiftet forutsetter muligheten til å fremme alle slags kontroversielle og provoserende synspunkter om de mest sensitive og tabubelagte samfunnsspørsmål. Juridiske sanksjoner mot rene meningsytringer innskrenker i praksis folkets frihet til å stake ut sin ønskede kurs for landet. Når det gjelder potensielt skadelige ytringer – som trusler om og oppfordringer til vold, ærekrenkelser og ytringer som inngår i regelrett trakassering – vil vi minne om at det finnes andre lovbestemmelser som både kan og bør benyttes i slike tilfeller. Videre rommer både straffeloven og likestillings- og diskrimineringsloven egne paragrafer som gir beskyttelse mot diskriminering.
I tillegg til å være frihetsbegrensende er § 185 derfor overflødig.§ 100 i Grunnloven gir tre begrunnelser for ytringsfrihet: sannhetssøken, demokrati og individets frie meningsdannelse. «Rasismeparagrafen»strider mot alle tre hensyn og hører ikke hjemme i et liberalt demokrati. Vi oppfordrer derfor Stortinget til å oppheve § 185.
Oppropet støttes av:
Thorkil H. Aschehoug, jurist
Arnt Folgerø, pensjonert journalist
Stig S. Frøland, professor em. i medisin
Sverre Heim, professor i medisin
Pål Kraft, professor i psykologi
Vetle Lid Larssen, forfatter
Kjell Madsen, førstelektor i filosofi
Bernt T. Oftestad, professor em. i kirkehistorie
Jørgen Sandemose, gjesteforsker, filosofi
Reidun Sirevåg, professor em. i biologi
Erling S. Skaug, professor em. i kunstteknologi
Tommy Sørbø, kunsthistoriker/forfatter
Øystein Sørensen, professor i historie
Pål Veiden, 1. amanuensis sosiologi
Nina Witoszek, forskningsleder
Elin Ørjasæter, dosent i HR og arbeidsliv
Oppropet er forfattet av initiativtagere Carl Müller Frøland, idéhistoriker/forfatter og Nina Hjerpset-Østlie, redaktør for Gjenstridig.no.
Les mer om lovanvendelsen av § 185 her.