Nesten halvparten av fengselspopulasjonen i Danmark har utenlandsk bakgrunn. Det viser nye tall fra Kriminalomsorgen.
I 2017 utgjorde etniske dansker 56,5 prosent av landets innsatte og 43,5 prosent var enten innvandrere, etterkommere eller utenlandske statsborgere. De største enkeltgruppene har somalisk og irakisk bakgrunn. I København er bare 28,7 prosent av de innsatte etniske dansker. På landsbasis har andelen innsatte med utenlandsk bakgrunn har steget med hele 40 prosent siden 2005, rapporterer Kristeligt Dagblad.
Politikere er – som vanlig – sjokkert over tallene.
Liten respekt for autoriteter og språkproblemer skaper konflikter og gjør at ubetydelige sådan kan eskalere. Antallet overfall på betjenter øker:
”Det er desværre en udvikling, der ikke har haft den store opmærksomhed. For det giver nogle særlige udfordringer i forhold til sprogbarrierer, der betyder, at det er svært at tale konflikter ned. Samtidig kommer nogle indvandrere og efterkommere i fængsler fra miljøer, hvor respekten fra myndigheder ligger på et meget lille sted,” siger René Larsen, forbunds-sekretær i Fængselsforbundet og henviser til det stigende antal overfald mod fængselsbetjente, som indvandrerbanden Loyal to Familia tegner sig for en del af.
Selv 2. generasjons innvandrere er det vanskelig å kommunisere med:
”For eksempel i forhold til kommunikationen med de indsatte. Der er mange, vi ikke kan tale med, selvom der er tale om efterkommere født i Danmark. Når mange ikke taler ret godt dansk, kan det betyde, at selv små ubetydelige problemer kan ende i en konflikt. Samtidig har disse indsatte nogle andre normer. Deres autoritetsfølelse er ikke særlig stor. Respekten er der simpelthen ikke,” siger David Jensen, der har været fængselsbetjent i 25 år.
Økningen skyldes ifølge professor og forskningsdirektør ved Det nationale Forsknings- og Analysesenteret for velferd, Torben Tranæs, at både innvandrere og etterkommere nå utgjør en større andel av de aldersgruppene som dømmes for kriminalitet i forhold til befolkningen som helhet. Dette gjelder særlig etterkommere.
Tranæs setter imidlertid fingeren på et ømt punkt: kulturforskjeller. Det er også en årsak til den voldsomme overrepresentasjonen, mener han.
– Det er opplagt at kulturelle faktorer gjør en forskjell. Selv når man trekker fra faktorer som økonomi og sosiale forhold, er noen etterkommergrupper stadig overrepresentert i fengslene. Når man ser på noen av de landene de har emigrert eller flyktet fra, er det land hvor regimene nærmest er stolte av å bruke vold. Derfor kan man godt forestille seg at normene simpelthen er annerledes blant noen av de gruppene, sier Tranæs, som dermed er inne på det samme som statsadvokaten i Göteborg Thomas Ahlstrand.
Gad vite når denne debatten kommer på vår dagsorden?
