Tidlig onsdag formiddag tikket det inn en tekstmelding fra en journalist i Aftenposten, som lurte på om man hadde tid til et intervju i forbindelse med oppstarten av Gjenstridig.no. Det hadde man. Det ble en hyggelig, bredt anlagt samtale om litt av hvert, og den varte i 38 minutter.
– Hva skal du holde på med nå?, lurte journalisten på. Som sertifisert kranglefant med 13 års fartstid i henholdsvis Document.no og Rights.no, svarte man at det fortsatt blir de mest betente debattfeltene vi har: innvandring, identitetspolitikk, islam, mediekritikk, kulturdebatten – eller «kulturkrigen», som den stadig oftere blir kalt – og øvrige temaer som berører disse områdene. Kort sagt: ikke noe nytt fra hverken øst- eller vestfronten.
Etterpå fikk man tilsendt sitatsjekk og hadde ikke stort å bemerke til den; den aktuelle journalisten har god innsikt på feltet og vi har snakket sammen om disse temaene før, så hun vet sånn cirka hvor i terrenget både debatten og undertegnede befinner seg.
Og så ble det sendt til desken. Av de 38 minuttene, gikk kanskje så mange som to minutter – og da bare som et eksempel på etablerte mediers dårlige dekning og/eller forståelse av problemstillinger – med til islam og muslimer, så hvordan komprimere og presentere intervjuet på forsiden?
Sånn:
Sluttet i HRS og laget nytt nettsted for islamkritikere
Fantastisk, bedre blir det ikke! 
Nå som gratulasjonene er overstått, går vi over til postdoktor og medieviter ved Universitetet i Bergen Erik Knudsen, som mener at min påstand om at tilliten til mediene daler er importert fra USA.
Nuvel: I 2016 viste en undersøkelse fra Reuters Institute at bare 46 prosent i Norge stoler på mediene. Én av tre har ikke tillit til at de belyser saker fra flere sider. Kun 32 prosent har tillit til journalister.
Det er grunn til å tro at dette har sammenheng med medienes dekning av innvandringen. I november 2014 påviste nemlig Institiutt for medier og kommunikasjon (IMK) ved universitetet i Oslo at det er samsvar mellom ønsket om en strengere innvandringspolitikk og lav tillit til mediene/en oppfatning om at mediene gir en skjev fremstilling av innvandring.
Øvrige funn i IMKs undersøkelse:
• Tidligere forskning har vist at publikum generelt er kritiske til mediene. Jo sterkere engasjert man er i en sak, desto mer skeptisk og misfornøyd er man med medienes dekning av den. Det er derfor ikke overraskende at vi finner flere misfornøyde enn fornøyde når vi spør om publikum er tilfreds med innvandringsdekningens omfang, saklighet og perspektivbredde. En betydelig gruppe opplever at mediene vinkler temaet skjevt i forhold til deres egne oppfatninger.
• Et oppsiktsvekkende funn er at et flertall av de spurte mener mediene burde fokusert mer på kriminalitet knyttet til irregulær migrasjon og på behovet for grensekontroll og utvisning. Opinionen er imidlertid delt her, et betydelig mindretall ønsker mer fokus på de irregulæres humanitære situasjon.
• Enkelthistorier blir ofte brukt av journalister og interessegrupper for å øke publikums interesse, sympati og engasjement for nyheter om irregulær innvandring. Publikum er derimot skeptisk til at mediene vektlegger individuelle eksempler. Tre av fire mener at enkelthistoriene overser temaets kompleksitet. Det er de som ønsker en mer restriktiv innvandringspolitikk som er mest kritiske, mens de som ønsker en mer liberal innvandringspolitikk er mer åpne for enkelhistoriene.
Man skal ikke skryte på seg noen laud i geografi, men så vidt meg bekjent er heller ikke Sverige en by i USA. Men også der bekrefter flere undersøkelser at tilliten til mediene daler og at det har sammenheng med deres dekning av innvandringsfeltet. I 2017 viste således en undersøkelse fra SOM-instituttet at hele 54 prosent sier seg helt eller delvis enig i at svenske medier ikke forteller sannheten om samfunnsproblemer relatert til innvandring. Ikke på noe annet område er tilliten til journalistikken så lav som til dekningen av innvandringsrelaterte spørsmål.
Og denne gruppen – altså de som ønsker seg en strengere innvandringspolitikk og har lavest tillit til mediene – vokser. I følge siste måling fra YouGov utgjør den nå 52 prosent i Norge og 60 prosent i Sverige.
Vi som er opptatt av denne problemstillingen har med andre ikke behov for amerikanske importvarer.