Og når skal C-Rex utfordre egen rasialiseringsprosess…?

Rasismeforskere ved C-Rex utviser nøyaktig den samme rasialiseringen, negative stereotypiseringen og fordommene de anklager alle andre for. Kan det elendige samtaleklimaet på dette området skyldes premissleverandørenes åpenbare kognitive dissonans og projisering?

«Vi må utfordre den norske selvgodheten. Bare slik kan vi ta et oppgjør med rasismen», skriver Uzair Ahmed og Christopher F. Fardan, begge tilknyttet det statlig finansierte Senter for ekstremismeforskning (C-Rex). Men de to forskernes artikkel er så selvmotsigende at dersom dette oppgjøret skal skje på de skisserte premissene; ja – da har vi et problem.

For det vi har med å gjøre er en hel faglig – i den grad den kan kalles dèt – disiplin som uheldigvis gjør seg gjeldende i utdannelse, forskning , politikk, lovutforming og dermed påvirker det offentlige demokratiske ordskiftet, til tross for at innholdet gjør den nærmest umulig å diskutere på saklig, faktuelt grunnlag. Tankegangen bak er nemlig så innebyrdes motstridende at tilhengernes uttalelser, artikler og forskning består av en lang, lang rekke gjensidig utelukkende påstander. Så kan man sagtens spørre seg om de virkelig ikke legger merke til dette selv og i så fall hvorfor?, men siden det ideologiske grunnlaget (det kommer vi tilbake til) pumpes ut fra – og er umåtelig populært i – særlig akademia, ikke minst ved noen av verdens mest anerkjente universiteter, er det fort gjort å mistenke at joda, de legger merke til det, men til gjengjeld både håper og satser på at ikke du gjør det.

Ahmed og Fardan har følgelig flere utsagn som ikke henger på greip, så vi får ta dem i tur og orden:

I Solberg-regjeringens handlingsplan mot rasisme og diskriminering (2020) trekker blant andre forsker Cora Alexa Døving – som har bidratt til nettopp C-Rex` forståelse av- og flere av senterets påstander/rapporter om islamofobi og rasisme – frem at «rasisme tar utgangspunkt i generaliseringer der mennesker tillegges bestemte egenskaper på bakgrunn av sin faktiske eller antatte tilhørighet til en bestemt [etnisk eller religiøs. Min anm.] gruppe.» Dette er åpenbart et syn som deles av Ahmed og Fardan, som i artikkelen legger til grunn at rasisme innebærer en ««rasialisering» av mennesker, hvor spesifikke egenskaper betraktes som om de er naturlige og iboende hos en viss folkegruppe». De eksempliserer imidlertid dette med sin helt egen rasialisering av en viss folkegruppe: «Pasienter som ikke vil la seg behandle av helsepersonell med hijab».

Dette betyr dessverre at ekstremismeforskerne enten lever med en forestilling om at muslimske kvinner blir født med hijab på hodet eller at troende muslimske kvinner – eller kanskje enda verre: samtlige troende muslimer – ikke er i stand til å ta egne valg eller ansvar for ditto, alternativt at menneskerettigheten «religionsfrihet» ikke gjelder for gruppen muslimer som helhet.

De er således i godt, rasialiserende selskap med f.eks. forskningsorganisasjonen Fafo, som definerer hijab som et slags fysisk handicap og derfor må likestilles med en rullestol. Fafo gjorde følgelig oppmerksom på den strukturelle rasismen og diskrimineringen her til lands og viste til det skrekkelige faktum at hele fire ganger så mange mener at «det ikke er nødvendig å reagere om en kvinne med hijab ikke får en jobb selv om hun er best kvalifisert, sammenlignet med en kvinne i rullestol i samme situasjon».

Selv en sertifisert islamofob som meg forutsetter derimot at muslimer er akkurat like kapable som jeg er til å foreta frivillige valg og deretter ta personlig ansvarlig for dem, men jeg har altså ikke noe særlig til overs for islam og vil i det hele tatt ikke ha andres religiøse tro på maten. Og siden religionsfriheten – i motsetning til hva C-Rexfolket og Fafo later til å tro – gjelder samtlige borgere her på berget, forbeholder jeg meg min soleklare rett til å slippe å forholde meg til det, spesielt i offentlige institusjoner. I rettferdighetens navn skal det sies at jeg heller ikke ville la meg behandle av helsepersonell med SIAN-buttons eller hammer og sigd på T-skjorta hvis og når jeg kan unngå det. Ville du? Eller guttaboys fra C-rex?

Nåvel. Et annet eksempel på rasisme og rasialisering er «når ledende politikere ber muslimer ta avstand fra terrorisme – en logikk som innebærer at muslimer må bevise sin uskyld fra det påståtte «ekstreme» i dem». Så dette er helt klart et fy-fy, hvilket selv vår forsiktige statsminister fikk erfare da han etter sommerens islamistiske terrorangrep på Pride høflig henvendte seg til det moderate muslimske flertallet om å snakke ut mot de ekstreme holdningene som lå bak angrepet. Det falt ikke i god jord. «Malplassert», mente styreleder i tenketanken for norske muslimer, Wasila, Mohammad Usman Rana. Leder for organisasjonen for skeive med minoritetsbakgrunn (Skeiv Verden), Bassel Hatoum, var heller ikke imponert over utsagnet han mente var uredelig overfor muslimer som gruppe:

«Det er allerede mye islamofobi og rasisme som florerer i samfunnet vårt. Jeg tror ikke det vil bli mindre av det nå. Å knytte dette opp mot islam som religion blir veldig uriktig og uredelig overfor muslimer som gruppe. Dette er en enkeltperson, en ekstremist, som har blitt radikalisert, trolig gjennom internett og medier», sa Hatoum til Klassekampen. Ensom ulv der, altså.

I regjeringens offisielle uttalelse heter det ellers at det er «vårt felles ansvar å gjøre det tydelig at ingen andre enn den eller de som sto bak angrepet, er ansvarlige for det». Ensom ulv her også, du! Men det er kanskje ikke så rart, for at islamske terrorister var «ensomme ulver» – i motsetning til rasistiske/høyreekstreme flokkulver i flokk med flokkevis av andre ulveflokker – var en en offisielt vedtatt, politisk sannhet frem til 2017 da noen få modige forskere ga uttrykk for flere motforestillinger mot røklas mer stuerene dogme.

Som f.eks. leder for ungdomspartiet til det merkverdige Partiet Sentrum, Simen Bondevik, bekjenner seg til og uttrykte i sommer: «Vi kan rett og slett ikke ta én manns grusomme handlinger til inntekt for en hel religion eller gruppe i samfunnet». For sikkerhets skyld hamret han budskapet inn en gang til for de ekstra tungnemme: «I 2011 lot vi ikke én manns handlinger føre til stigmatisering av en hel religion eller befolkningsgruppe. La oss ikke gjøre det denne gangen heller.» Ensom ulv igjen der, gitt! Bortsett fra befolkningsgruppen nordmenn som helhet da, selvfølgelig, for i samme åndedrag gir nemlig unge herr Bondevik denne gruppen både skylden og ansvaret for rasisme, islamofobi og hat, inkl. islamistisk eller religiøst inspirert homofobi.

Frasen «gjør som jeg sier, ikke som jeg gjør!» har aldri vært mer dekkende.

Islamsk Råd (IRN) foretrekker visst også denne oppdragelsesmetoden og hadde dette å si: «Det er forstemmende at statsministeren bruker årsdagen for rasistisk motivert terror til å kollektivt ansvarliggjøre muslimer for en kriminell persons ugjerninger 25. juni» Man utdypet videre:

«Samtidig kan ikke alminnelige muslimer holdes kollektivt ansvarlig for enkeltmuslimers holdninger og handlinger. Muslimer er ikke en enhetlig gruppe tilhørende et samlet politisk eller sosialt miljø, og det er derfor urealistisk å forvente at det muslimske sivilsamfunnet skal klare å intervenere for å forhindre at enhver med muslimsk bakgrunn unngår en kriminell løpebane», sa IRNs informasjonsansvarlig Mustafa Mahmood til NRK og la retorisk til: «Hadde det blitt oppfattet som rimelig om Støre hadde rykket ut og bedt moderate kristne ta et oppgjør med Breiviks kristenekstremisme?»

Til dette kan vi svare et rungende Ja, det hadde og har det! – og det av og i en samlet norsk offentlighet – både da og i alle årene etter 22/7. Og hvis noen mot formodning ikke skulle ha fått med seg dette ubestridelige faktum, er det grunn til å spørre hvor de har tilbrakt de siste 11 årene. I kongeriket Norge og Svalbard er det i alle fall ikke.

Ingen rasisme- og ekstremismeforskere red til Støres forsvar, ikke engang C-Rex` premissleverandør Cora Alexa Døving, som ellers synes at rasisme, hat og alle andre typer uønskede holdninger er et kollektivt ansvar. Det synes hennes meningsfeller Ahmed og Fardan også, for deres artikkels hovedbudskap er at vi kollektivt må utfordre vår norske selvgodhet, arroganse og overlegenhet for å bekjempe rasisme:

«Rasisme oppstår ikke i et vakuum. Det er derfor viktig at hendelsen på Bar Boca ikke reduseres til et engangstilfelle eller enkeltindivid. Rasismen reflekterer historier, narrativ, symbol og verdenssyn i samfunnet, som kan anvendes i møte med utsatte folkegrupper», doserer de.

Selv gjør de nøyaktig det samme og det tjener dem slett ikke til ære selv om folkegruppen de rasialiserer ved å tillegge den spesifikke iboende og naturlige (negative) egenskaper som selvgodhet, arroganse, overlegenhet og rasisme er etnisk blendahvite nordmenn. Som i et verdensperspektiv attpåtil kan anses som en utsatt folkegruppe; vi teller litt i underkant av 4 millioner – altså så få at vi ikke engang utgjør feilmarginen i folketellinger i India og i forhold til gruppen troende muslimer som teller ca. 1,7 milliarder (2017) er vi så forsvinnende små at vi er tilnærmet usynlige.

Gad vite hvor akseptabel Ahmed og Fardan synes at deres egen uttalelse – og implikasjonene av den – er om vi tar den blant organiserte antirasister så populære «jødetesten»?

«Islamisme oppstår ikke i et vakuum. Det er derfor viktig at hendelsen under Pride ikke reduseres til et engangstilfelle eller enkeltindivid. Islamismen reflekterer historier, narrativ, symbol og verdenssyn i samfunnet, som kan anvendes i møte med utsatte folkegrupper.»

Som vi så av sommerens debatt er det ikke god tone å si slikt når det gjelder islamistiske terroranslag – bare spør forskningsinstitusjonen C-Rex, rasismeforsker ved Holocaust-senteret Cora Alexa Døving, tenketanken Wasila, organisasjonen Skeiv Verden, politiker Simen Bondevik og paraplyorganisasjonen – etterfølgende regjeringers go-to-forening – Islamsk Råd Norge. Og for all del: samtlige statsfinansierte antirasistiske organisasjoner og aktivister i og utenfor offentlige institusjoner.

Den angivelig akademiske, antirasistiske forskningen og dermed dens talsmenn og -kvinner i Norge baserer seg ukritisk på snål, dypt politisert og antivitenskapelig synsing* (se forklaring etter artikkelen) fra radikale miljøer i hovedsakelig USA – pussig nok mtp hvor ekstremt USA-fiendtlig Det kongelige norske akademia AS normalt er – og er så selvmotsigende at den fremstår som tilnærmet schizofren. Når den i tillegg utviser og fremmer samme holdninger til hele grupper som den sabler andre ned for å ha, er det snakk om ren projisering. Og da er det kan hende ikke så underlig at det offentlige ordskiftet om disse problemstillingene blir deretter?

Men for å avslutte med C-Rex´ Uzair Ahmed og Christopher F. Fardan bevingede oppfordring:

«Det er viktig at vi tar kollektivt ansvar og hele tiden jobber for å forebygge rasisme – uansett hvor den måtte oppstå, og hvilken form den har. Oppgjør med rasisme forutsetter at vi utfordrer den norske selvgodheten, arrogansen og overlegenhetsfølelsen. Samtidig som vi kritiserer etablerte maktforhold og dominerende fortellinger om hvem «vi» er».

Jepp, så da er det vel bare å vente på at d´herrer ekstremismeforskerne greier å utfordre og deretter passe sin egen like åpenlyse som skattebetalerfinansierte rasisme, rasialisering, selvgodhet, arroganse og overlegenhetsfølelse, så skal nok vi andre klare å følge på og passe vår etterhvert.


Mener du at redaktørstyrte medier forsømmer å sette et kritisk søkelys på den antirasistiske industrien og det merkelige faktum at rasismen – hovedsakelig ifølge de samme som tjener på eller lever av den – bare øker og øker? Støtt gjerne Gjenstridig.no ved å like og dele denne artikkelen eller gi en skjerv til driften på Vipps 918 18 142.



* Denne underholdende, men dypt skadelige synsingen utgår fra noe som kalles Kritisk Raseteori™ og er i all hovedsak et akademisk sjarlataneri som går ut på å avvise opplysningstidens idealer som noe erkerasistisk nonsens ekle hvite, gamle menn har funnet på bare for å undertrykke alle andre. Den avviser også blankt det som en gang faktisk var antirasisme. Kort sagt: Vesten generelt er lumpen og vestlig, hvit hudfarge spesielt er en utrolig kjip menneskelig egenskap som ødelegger absolutt alt den/de kommer borti. Matematikk er iht denne teorien rasistisk, å kreve riktig svar på skoleoppgaver like så, for ikke å nevne kravet om å møte opp på f.eks. jobb eller til avtaler til spesifikke tidspunkter. Dessuten ville det afrikanske kontinentet og den muslimske verden fremdeles vært den multikulturelle, supertolerante, vidsynte, opplyste og aksepterende idyllen – proppet med likeverd og menneskerettigheter, særlig for kvinner, homofile og flytende kjønnsidentiteter – det/den har vært siden tidenes morgen, hvis det altså ikke var for at hvite, rasistiske drittsekker kom og ødela alt sammen. Før hvite rasister buste inn i disse premoderne, edle kulturene, gresset faktisk løver – nei, jeg tuller naturligvis ikke! – sammen med alle lammene. India er et av premieeksemplene på hvor galt det kan gå når hvite europeere påtvinger noble, menneskevennlige kulturer sine trangsynte «idealer» (pføy!): ikke før hadde britene satt sine føtter på indisk jord, så begynte befolkningen plutselig å hive enker levende på deres ektemenns likbål. Noe slikt ville jo indere aldri kunnet finne på av seg selv, akkurat som hverken afrikanere eller muslimer noensinne ville funnet på å selge, kjøpe eller holde slaver. Eller bekrige andre folkeslag og sånn.

De vestlige samfunnene som i dag skårer høyest på alle ønskede parametre og som millioner, for ikke å si milliarder, ville innvandret til hvis de kunne, er egentlig rasistiske, undertrykkende helveter på jord for enhver innvandrer – evig skyldige i, forpestet og smittebærere av Hvit Overlegenhetsfølelse™ og Rasistiske, Medfødte Arvesynder™ som Hvithet™, Stokastisk Terrorisme™, Mikroaggresjoner™ og Kulturell Appropriasjon™ som disse landenes befolkninger jo er (og kommer til å forbli i uoverskuelig fremtid, for uten rasisme risikerer jo antirasistiske organisasjoner, forskere og aktivister å miste sin politiske innflytelse og ikke minst: sine lønnede arbeidsplasser. Og det skulle tatt seg ut!

Til orientering hjelper det ikke å ha brun hudfarge i en eller annen nyanse, for hvis du er innehaver av brun hudfarge og er så frekk at du mener noe annet enn brune hudfarger i følge Kritisk Raseteoristers™ diktat er forpliktet til å mene, så er du enten smittet og bærer av Hvit Overlegenhetsfølelse eller så har du Slavementalitet. Dette siste gjør at gode antirasister kan omtale deg med ytterst rasistiske epiteter som Kokosnøtt, Onkel Tom, Raseforræder – husk at dette siste gjelder til tross for at raser ikke finnes – Bomullsplukker eller Nigger. Bare fantasien setter grenser her. Som dere ser kommer alle disse epitetene uten trademark-symbolet og det skyldes, som resten av oss sikkert vet, at det er noen helt andre enn antirasistiske raseteorister som sitter på copyrighten. Men vennligst bemerk at denne praksisen egentlig ikke er rasistisk, for eplekjekke bruninger som ikke kjenner sin tildelte plass i det antirasistiske hierarki trenger faktisk å jekkes ned et par hakk. Og siden den muslimske verden og det afrikanske kontinentet i fellesskap avskaffet Vestens barbariske slavehandel/slavehold med alle dens fiffige dressurmetoder, må dessverre dagens antirasister dessverre nøye seg med å piske obsternnasige brunhuder på plass i sosiale medier. Trist, men sant.

Som massebevegelser flest trenger og Kritiske Raseteorister førere- eller Messias-skikkelser og som i massebevegelser flest er disse ofte av en tvilsom karakter. Raseteoristenes valg av førergestalter er nemlig nøyaktig like motstridende som alt annet de tenker eller mener og inkluderer derfor blant andre grunnlegger og sjef «forskningsinstitusjonen» med det velklingende navnet Boston University Center for Antiracist Research, Ibram X. Kendi. C-Rex` ærede Meningsfellow & Partner in Modern Antirascism er noe så sjelden som en vaskeekte rasist og på kort tid har han blitt særdeles rik på å pushe god gammeldags rasisme på skoler, universiteter samt statlige så vel som private arbeidsplasser og videre ut i samfunnet. En artikkel med tittelen «Å leve med den hvite rasen»» i 2003 gjorde Kendi kjent for et større publikum. Nå finnes det jo altså ikke raser, men Kendi har litt av hvert å si om den aktuelle rasen likevel. Som f.eks. at «europeere simpelthen er en annen menneskerase [enn alle andre]…», at den «hvite rasen» som helhet er «sosialisert til å være aggressive» og at den «blir oppdratt til å være rasistisk». Et realt sjarmtroll med andre ord, men siden et visst lederskikt på skoler og i arbeidslivet gjerne vil ha sine personlige antirasistiske kredensialer i orden, drukner mannen i godt betalte oppdrag – for hva kan vel være bedre enn å la seg selv og alle andre de uheldigvis har makt over belæres om rasisme, spesielt deres egen, av en rasist? Bedre enda: læren hans blir påtvunget elever i amerikanske barneskoler og kongeriket følger nok snart på. Riktignok er Kendis rasisme like gammel som Metusalem, men det nye og spennende her er at han er svart og at både han og rasismen hans hylles av politikere, akademikere og medier i hele den vestlige kultursfæren. I 2020 ble han således utkåret som en av verdens 100 mest innflytelsesrike personer av det anerkjente nyhetsmagasinet Time. Man skal jo som kjent høre mye før ørene detter av.

Men noen av denne verdens Kritiske Raseteorister™ er åpenbart klar over hvor usammenhengende, schizofren, virkelighetsfremmed, rasistisk og uvitenskapelig «teorien» de fremmer i realiteten er, for de har utviklet et helt eget, høyttravende vokabular bestående av endeløs rekke oppstyltede fremmedord samt ord og begreper de har funnet på selv, hvilket sikrer at de aller fleste ikke skjønner en pøkk av det som blir servert og derfor ikke hører etter. Vel og merke de som ikke sovner under egeninitiert lesing av første avsnitt, da. De satser også på at alle er like historieløse som dem selv, og i motsatt fall akter de å gjøre alle til det – hvilket understrekes av at disse aktivistene primært retter sine angrep mot landets skoler og undervisning. Det er bare å berømme påfunnet, for hadde de Kritiske Raseteoristene™ uttrykt seg noenlunde forståelig, ville de umiddelbart blitt ledd ut og all offentlig finansiering ville tørket ut. Men dette siste kan kanskje være noe å tenke på for regjeringen Støre nå som vi tydeligvis går inn i en tid hvor vårt sosialdemokratiske fellesskap må spare?