Nøyaktig hva trodde de at ville bli resultatet?

– Ytre høyre vinner terreng i debatten på internett. To eksperter forklarer hvorfor, skriver Dagsavisen. «Ekspertene» de sikter til er utrolig nok MDG-politikeren Eivind Trædal og forskeraktivisten Alexa Døving – som begge kan karakteriseres som tilhørende ytre venstre. Denne bruken av ekspertstatus tilsvarer at mediene skulle debattere Antirasistisk senter og bruke meg som «ekspert» på førstnevnte. Hvis disse to er eksperter på «høyresiden» – ja, så er jeg ekspert på «venstresiden». Det er imidlertid fordeler og ulemper med alt: Dette forteller absolutt alt om hvorfor publikums tiltro til medier, forskning og såkalt ekspertise faller som en stein.

Men nok om det. De to ekspertene ser selvsagt ingen feil ved seg selv, bare ved politiske motstandere. De, og bare de, er visstnok ansvarlige for den splittelsen og polariseringen vi ser i vårt eget land, men også i det øvrige Vesteuropa og USA. Ekspertenes forklaringer er naturligvis like grunne som de er flatterende for dem selv:

Eksperten Trædal:

Han mener ytre høyre har lykkes i å dytte sine ideer «innover» i denne modellen, som har ført til at ideer som tidligere ble sett på som gale nå har blitt verdig en diskusjon.

Han mener at ytre høyres hovedtriks er å framstille de svake som de sterke, og de sterke som de svake:

– Flyktninger og minoriteter blir framstilt som en trussel mot majoriteten i et rikt og trygt land. Konspirasjonsteoriene deres bidrar til dette formålet.

Eksperten Døving:

– Internett og kommentarfeltene hadde vært der uten 22. juli, men vi har dessverre en veldig hjemlig referanse. De høyreekstreme bevegelsene hadde nok vokst uansett, dette er et fenomen i hele vesten og Europa. Nettsider som Resett og Document henter informasjon fra søstersider i andre land. Skal vi bekjempe høyreekstreme og rasistiske bevegelser må vi ha et bredere oversiktsblikk, sier hun.

Døving har forsket på ulike høyreekstreme og innvandringsfiendtlige grupper på internett. Hun beskriver mange av kommentarene på gruppene som reaksjonære, orientert rundt tanken om «tapet av Norge eller Europa».

Legg merke til utgangspunktet: selv om du er innvandringskritisk og/eller motstander av islam av de høyst rasjonelle årsakene som finnes for begge deler, så er du «innvandringsfiendtlig» eller «reaksjonær». Ingen av de to «ekspertene» tar høyde for at motstand mot innvandring er basert på rasjonelle argumenter, og ingen av dem tar høyde for at islam, både som religion og politisk ideologi i form av islamisme, og klankultur rent faktisk har vist seg å være et reelt problem i alle Vesteuropeiske land den har innvandret til. Ingen av dem tar høyde for, og anerkjenner slett ikke, at nasjonalstaten slik den er utformet i dag – på grunn av den «hvite» majoriteten den har i dag – er den hittil eneste kjente og fungerende garantisten for lov, orden, ytringsfrihet, religions- og forsamlingsfrihet og (særlig kvinners) bevegelsesfrihet som finnes her i verden. I det hele tatt den eneste hittil kjente drivkraften for sosiale fremskritt som opplysningstidens idealer og opprettholdelse av samme på hele planeten.

Strømmen av mennesker går til, ikke fra nasjonalstatene.

Hvilke land er de eneste i hele verden – og i menneskehetens historie – som har en velferdsstat som passer på deg fra vugge til grav? Hvilke land er de eneste som ditto garanterer likestilling mellom kjønn, øvrige menneskerettigheter og ytringsfrihet?

Vi vet alle svaret, og vi vet også at ingen – hverken FN eller EU – kan garantere det samme. Men de siste 40 år har de samme landene hatt en politisk, økonomisk, kulturell og medial elite som ønsker og i stor grad har lykkes med å forvandle disse landene til det ugjenkjennelige; ledet av en multikulturalistisk politikk ingen av dem aner hvordan de skal få til å fungere og heller ikke hva de skal gjøre i det tilfellet at det ikke fungerer.

Helt fra starten av har en stor minoritet vært motstander av det som ikke kan kalles noe annet enn et eksperiment med ukjent utfall. I dag er det, skal vi tro meningsmålinger, en majoritet. Denne majoriteten er heller ikke innstilt på å finne seg i reaksjonær islam og dens utslag. Selv ikke store deler av den europeiske eliten – som bor på lang avstand fra den innvandringen de ellers er pådrivere for – er det.

Dette har debatthegemonistene ridd skarpskodd over, og underveis gitt totalt blaffen i hva andre måtte mene. Ikke bare det: de som har kommet til orde med berettiget og saklig kritikk, har blitt avfeid – slik Trædal og Døving fortsetter med å – som fremmedfiendtlige idioter som lar seg forlede av fremmedhatende høyreekstremister. Man har med vitende og vilje gjort enhver innvending illegitim. At særlig under- og arbeiderklassen har blitt sittende igjen med regningen for en politikk bare eliten har dratt fordel av, har man også avfeid som rasisme.

Det var naturligvis ytterst bekvemt. Helt til sosiale og alternative medier kom og gjorde slutt på de etablerte, innvandringsliberale medienes ubestridte rolle som den offentlige samfunnsdebattens portvoktere. Da var det selvfølgelig ikke like gøy lenger, det ser vi jo nå.

For vi på «høyresiden» – selv er jeg fremdeles bunnsolid sosialdemokrat – har ingen «triks». Vi serverer ganske enkelt argumenter og dokumentasjon som folk kan ta stilling til, mens deler av den innvandringsliberale venstresiden bare har kjip moralisme å tilby. – Hør, asylinnvandringen er ikke lønnsom, bare se på statistikkene over sysselsetting og trygdeforbruk, skriver vi. – Rasisme!, Drittsekker!, skriker de innvandringsliberale.

Hvem tror du at vinner debatten, kjemisk fritt for triks, lurerier og hundefløyteri?

Så da er spørsmålet: når innvandringsliberale red skarpskodd – med pigger – over en stor minoritet/majoritet av befolkningen og avfeide absolutt alle innvendinger som illegitime og attpåtil fikk det som de ville i form av masseinnvandring fra islambeltet i Afrika og Asia, hva trodde de helt eksakt at ville bli resultatet?

Kunne noen av dere som er så grusomt opptatt av «hatytringer» og å plassere skylden på innvandringskritikere vennligst redegjøre for hvordan dere trodde at alle som av rasjonelle årsaker var motstandere av det politiske prosjektet deres skulle reagere?

Trodde dere virkelig at folk ville reagere med lutter vennlighet og forståelse? Beklager, men det kan jeg aldri tenke meg. Så dumme er man bare ikke i land hvor hele befolkningen kan lese og skrive.

Dere gjennomtvang deres politikk med vilje og de som har videreført den har også gjort det med vilje. Dere trampet ned enhver opposisjon og stemplet enhver kritiker underveis som rasistiske og andre ondskapsfulle etiketter. Og nå sitter dere fremdeles og skylder på opposisjonen for den splittelsen og polariseringen deres egen politikk har medført. Mens de samme mediene – som er avhengige av deres statstøtte – som ukritisk har proklamert deres budskap over det ganske land, fremstiller dere, gud hjelpe meg!, som «eksperter».

Si meg; til å være så raske til å peke på at andre bør føle denslags: eier dere ikke skam?

Åpenbart ikke. Det er derfor – og bare derfor – dere taper debatten. Og det har ikke noe med høyreekstreme «triks» å gjøre. Bare dere selv og deres manglende evne til å forholde dere til kvalifisert og berettiget kritikk. Slutt å pipe og ta heller et oppgjør i egne rekker!

Likte du det du leste, eller mener at det er viktig at noen forsøker å sette ord på vanskelige problemstillinger og at det trengs uavhengige alternativer til de etablerte mediene? Støtt gjerne Gjenstridig.no ved å like og dele artikkelen, eller ved å støtte enkvinnesdriften på Vipps 918 18 142 eller Paypal.