Styreformann i den svenske tenketanken Det Goda Samhället, Patrik Engellau, i samarbeid med det statlige Brottsförebyggande rådet (BRÅ) sett på kriminalitetsstatistikkene fra Statistiska centralbyrån (SCB) over en trettiårsperiode, og tallene etterlater svenske myndigheter med et gigantisk forklaringsproblem.
Engellau er forfatter og en profilert samfunnsdebattør med bakgrunn fra FN, Utenriksdepartementet og det statlige SIDA (Styrelsen för internationellt utvecklingssamarbete). Rapporten «Innvandring og kriminalitet – et trettiårsperspektiv» tar for seg kriminalutviklingen i periodene 1985-1989, 1997-2001, 2002-2006 og 2013-2017, og er en oppdatering av BRÅs rapporter om innvandreres kriminalitet fra hhv. 1996 og 2005.
Den statistik som levererats av Brå, som samarbetat med Statistiska centralbyrån om att koppla ihop olika databaser, består av arton tabeller. Stiftelsen Det Goda Samhället ställer nu detta rika statistiska material till allas förfogande och hoppas att många utnyttjar möjligheten att använda för att dra egna slutsatser och korrigera eventuella fel som må föreligga i denna studie. Tabellerna återfinns i elektronisk form på. Där finns också myndighetens tekniska beskrivning av undersökningen. När sifferuppgifter i denna rapport inte direkt hämtats eller framräknats ur dessa tabeller markeras källa.
Rapporten viser at innvandrere er betydelig overrepresentert når det gjelder kriminalitet, spesielt den personfarlige som drap, voldtekt og vold, og at etterkommerne (2. generasjon: født i Sverige med en eller to utenlandsfødte foreldre) er mer kriminelle enn 1.ste generasjon. Innvandrerbefolkningen er ikke bare overrepresentert; i visse kategorier står de faktisk for majoriteten av begåtte forbrytelser. Ulovlige innvandrere, såkalte papirløse – som ikke er registrert som bosatt i Sverige – står for hele 13 prosent av alle forbrytelser.
Noen tall fra perioden 2013-2017
Andel mistenkte i samtlige forbrytelser (andel i prosent):
Øvrig befolkning: 42
Innvandrere (innvandrer + etterkommer): 45
«Papirløse»: 13
Andel mistenkte for mord, drap og mord/drapsforsøk:
Øvrig befolkning: 38
Innvandrere: 61
«Papirløse»: 10
Andel mistenkte for mishandling:
Øvrig befolkning: 38
Innvandrere: 48
«Papirløse»: 13
Andel mistenkte for grove seksualforbrytelser (voldtekt eller voldtektsforsøk)
Øvrig befolkning: 43
Innvandrere: 43
«Papirløse»: 14
Andel mistenkte i øvrige seksualforbrytelser:
Øvrig befolkning: 51
Innvandrere: 36
«Papirløse»: 13
Andel mistenkte for ran:
Øvrig befolkning: 32
Innvandrere: 57
«Papirløse»: 11
Innvandrerbefolkningen utgjorde i 2017 34 prosent av den svenske befolkningen, hvilket betyr at overrepresentasjonen er meget stor.
Noen har et forklaringsproblem
Kriminaliteten har økt kraftig i Sverige de siste årene, med stadig flere voldtekter og skyteepisoder. En stadig større del av befolkningen – og da spesielt kvinner – føler seg utrygge. Det er ikke så underlig, for det er snakk om dramatiske endringer. BRÅs Nasjonale Trygghetsundersøkelse i 2016 viste f.eks. at antallet grove seksualforbrytelser (som defineres som «forsøk på eller fullbyrdet seksuell tvang eller voldtekt») hadde økt til 140 000 i 2015, mot 97 000 i 2014 – altså en økning på 43.000 grove seksualforbrytelser i løpet av bare ett år. Økningen var faktisk så voldsom at generaldirektør i BRÅ, Erik Wennerström, kalte situasjonen illevarslende.
Og den gikk seg ikke til; den ble verre.
I 2017 begynte flere lands medier attpåtil å rapportere om situasjonen, hvilket ikke behaget daværende statsråd for arbeidsmarked og integrering, Ylva Johansson. Hun stilte følgelig opp i selveste BBC for å tilbakevise a) de latterlige påstandene om at seksualforbrytelser hadde økt og b) at dette på noen måte hadde sammenheng med innvandringen til Sverige:
– Når vi gjør undersøkelser om hvor mange kvinner som har blitt utsatt for voldtekt eller seksuelle overgrep så ser vi at nivået går ned, og går ned, og går ned, fikk fru statsråden seg til å si – uten blygsel – til verden i beste sendetid.
Det falt ikke i god jord, for som kjent viste og viser de offisielle etatene BRÅ og SCBs undersøkelser det stikk motsatte. Johanson måtte etterhvert beklage.
Men hun hadde mer på lager:
– Å ta imot så mange flyktninger på kort tid forårsaker selvsagt visse problemer. Vi har enorme boligproblemer, lærermangel og utfordringer med å lære bort svensk til personer som skal ut på arbeidsmarkedet. Men vi ser ikke en kobling mellom kriminalitet og innvandring, proklamerte hun, og la til:
– Vi har vært en innvandringsnasjon i 20 år, vi har tatt imot mange innvandrere i Sverige og i samme tidsperiode har kriminaliteten gått ned.
De nye tallene viser riktignok en nedgang i kriminaliteten, men det er for den delen av befolkningen som kalles «øvrig» – som hovedsakelig består av etniske svensker og tredje generasjons innvandrere. For innvandrerbefolkningens vedkommende har den derimot bare økt.
Men på offisielt hold ser man, ifølge regjeringens egen representant, altså ingen sammenheng mellom innvandring og kriminalitet. Og da er spørsmålet: Tror hun selv på det hun sier eller er hun også blitt lurt?