Norge og Sverige blir stadig mer mannsdominert og det er ikke gode nyheter. I følge vårt eget Statistisk sentralbyrå (SSB) har vi i dag det største kvinneunderskuddet vi har hatt siden 1769. I 2010 ble det for første gang flere menn enn kvinner, og slik vil det fortsette i overskuelig fremtid. I dag bor det 41.000 flere menn enn kvinner i Norge, og dette flertallet vil i følge SSBs prognoser øke og vedvare frem til 2100. Noe skyldes at det fødes flere gutter enn jenter og økt levealder blant menn, men hovedårsaken er den sterkt mannsdominerte innvandringen. Størst mannsoverskudd finner vi i Oslo og Vestfold.
Det samme er tilfelle i Sverige, og årsakene er de samme. Også de har hatt kvinneoverskudd fra 1749, frem til 2017 hvor det er 45.000 flere menn enn kvinner i landet. Endringen har skjedd svært raskt: så sent som ved årsskiftet 2011/2012 var det 30.000 flere kvinner enn menn i Sverige. I følge Statistiska Centralbyråns (SCB) prognose fra 2012 – som ikke tok høyde for den massive asylinnvandringen i 2015 – vil mannsoverskuddet øke til 150.000 innen 2060. I Sverige som i Norge skyldes nesten hele befolkningsveksten innvandring (hhv. 80 og tilnærmet 100 prosent).
Dette er rett og slett en radikal endring av befolkningssammensettingen og det vil få store konsekvenser.
Forskning viser nemlig at mannsdominerte samfunn er mindre stabile fordi de er tilbøyelige til å ha høyere nivåer av vold, sosial uro og dårlig behandling av kvinner. I følge professor i statsvitenskap Valerie Hudson, hvis forskning inkluderer utenrikspolitiske analyser, nasjonal sikkerhetspolitikk, sosialvitenskapelig metodologi og kjønn i internasjonale relasjoner, viser tallrike empiriske studier at kjønnsbalansen i betydelig grad korrelerer med vold og eiendomskriminalitet: jo høyere kjønnsubalanse, jo verre kriminalitetsnivå. Hudsons egen forskning har påvist en sammenheng mellom kjønnsfordeling og fremveksten av voldelige kriminelle gjenger og anti-regjeringsbevegelser. Når unge voksne menn feiler i å stifte bo – særlig de unge mennene som allerede er i risikosonen for sosiopatisk atferd på grunn av marginalisering, en alminnelig bekymring blant innvandrere – blir deres misnøye forsterket. Det er også klare negative effekter for kvinner i en mannsdominert befolkning. Forbrytelser som voldtekt og seksuell trakassering blir mer vanlig i svært maskuliniserte samfunn og kvinners mulighet til å bevege seg fritt og uten frykt i samfunnet blir begrenset, skrev hun i en artikkel i 2016.
Noen måneder før var den nå avdøde professor Hans Rosling ute i samme ærend. I følge hans anslag er ubalansen i aldersgruppen 16 og 17 år i Sverige verre enn Kinas, som ellers har verdens verste kjønnsubalanse.
Ubalansen er allerede blitt et dagligdags problem i form av økt kriminalitet, ettersom den mest kriminelle gruppen på kloden, uavhengig av historie og geografi, er unge menn mellom 18 og 30 år. Det kan avleses på statistikker i både Norge og Sverige, hvor personfarlig kriminalitet som vold og seksualforbrytelser øker.
Både VG og Dagbladet hadde oppslag om Hudsons advarsel, men så ble det stille. Det er helt taust fra den politiske ledelsen og andre relevante instanser.
Hvorfor det?
Det lurer Expressens Patrik Kronqvist også på. Og i motsetning til norske aviser tar han opp den alvorlige problematikken på lederplass.
Kronqvist påpeker det paradoksale i at mens den svenske regjeringen febrilsk driver frem lik kjønnsfordeling på landets arbeidsplasser, blåser de i det store og økende mannsoverskuddet i selve befolkningen. Alle er visst opptatt av kjønnsbalansen, men så fort det handler om kjønnsbalansen i samfunnet som helhet, er interessen fraværende. – I mediene har for eksempel spørsmålet om kvoterte boligsameier fått betydelig større oppmerksomhet enn det kraftige mannsoverskuddet i yngre alder som asylinnvandringen har medført, konstaterer han.
Det är märkligt. Det borde rimligen vara viktigare att verka för en någorlunda jämn könsbalans i hela samhället än på varje enskild arbetsplats.
Mansöverskott
När Michaela Fletcher, M-kommunalråd i Österåker, väl lyfte fråganför ett par år sedan anklagades hon av en lokal socialdemokratför att underblåsa en «onyanserad bild» av ensamkommande pojkar.
Siden 2012 har 100.000 flere menn søkt asyl i Sverige enn kvinner, særlig i yngre alder. Riktignok vil familiegjenforening minske ubalansen etterhvert, men på sikt – og spesielt på grunn av gymnas-amnestiet for 9000 såkalte enslige, mindreårige asylsøkere (EMA), hvorav nærmere 90 prosent er unge menn – dreier det seg om titusenvis av unge menn som vil ha svært vanskelig for å stifte familie i Sverige. Det skaper problemer, for store grupper ubefestede unge menn fører ikke bare til mer kriminalitet, men også til sosial uro og ustabilitet.
Kronqvist peker på at en vanlig delforklaring på Indias voldtektsproblem er landets store mannsoverskudd. Delstaten Haryana har den skjeveste kjønnsfordelingen i hele India, og er også den delstaten hvor det forekommer flest gjengvoldtekter.
Det finns rentav forskning som pekar på kopplingar mellan månggifte och ökad risk för inbördeskrig och terrorism. Män som blir över tenderar helt enkelt att bli desperata. Att rakt av överföra slutsatser från länder som Indien och Sudan till svenska förhållanden låter sig inte göras.
Det har Kronqvist rett i, men det er umulig å overse at den kraftige økningen i seksualforbrytelser har skjedd på samme tid som mannsoverskuddet har økt fort og mye. BRÅs årlige nasjonale trygghetsundersøkelse for 2016 viser en voldsom økning av seksualforbrytelser fra 2014 til 2015. 29 prosent er i kategorien grove («forsøk på eller fullbyrdet seksuell tvang eller voldtekt»). Dette tilsvarer 140.000 seksualforbrytelser av denne alvorlighetsgraden i 2015, mot 97.000 i 2014. Det vil si at grove seksualforbrytelser økte med 43.000 på ett år.
Det finnes ingen enkle løsninger på problemet, mener Kronqvist. Det har han også rett i. Repatriering av asylsøkere fra Afrika og Midtøsten fremholdes av mange, også europeiske regjeringer, som et alternativ, men er i realiteten å føre befolkningen bak lyset. I all hovedsak er det slik at har man først satt foten i Europa og søkt om asyl, blir man værende. Enten fordi ankemulighetene i praksis er uendelige, man går under jorden ved avslag eller man lar være å søke om asyl i utgangspunktet og bare «forsvinner» inn i de etablerte diasporaene og den svarte økonomien/kriminalitet. Diasporaene i Europa er nå så store at sannsynligheten for at myndighetene skal finne og pågripe ulovlige innvandrere – som stort sett alltid er menn – er liten og blir lavere for hvert år som går. I tillegg er det enorme vanskeligheter forbundet med retur av avviste asylsøkere/ulovlige innvandrere, ikke minst fordi mange av hjemlandene bryter folkeretten og nekter å ta i mot egne borgere.
Det er ikke så rart, for land som Gambia og Nigeria har stor politisk og økonomisk interesse av at borgerne – og da særlig unge menn – slår seg ned i Europa. Verdensbanken anslår at Nigeria hvert år får hjemsendt rundt 158 milliarder kroner, mens gambiske statsborgere i utlandet sender hjem så mye penger at det utgjør 20 prosent av landets samlede BNP.
Afrikanske ledere er dessuten klar over den problematikken deres europeiske kollegaer velger å late som om ikke eksisterer: Unge, arbeidsløse menn kan føre til uroligheter og politisk ustabilitet. Professor emeritus i Afrika-studier Holger Bernt Hansen har i hele sitt liv jobbet innen dansk bistandspolitikk, og mener at land som Nigeria dermed har en vital interesse i at spesielt unge menn utvandrer.
Mens Europa tilsynlatende regjeres av ledere som ikke en gang vil snakke om de irreversible demografiske endringene innvandringen medfører og hvilke konsekvenser det vil få. I stedet snakker de som om den pågående folkevandringen er resultatet av uforutsette omstendigheter og kan løses på dugnad. Det kan det ikke, tilstrømningen er konstant og i fravær av reelle tiltak vil den bare øke.
For befolkningen på det afrikanske kontinentet vil fordoble seg til 2,5 milliarder innen 2050 – i løpet av de neste 32 år. I 2015 økte befolkningen på det afrikanske kontinentet med 30 millioner, og innen 2050 vil den årlige befolkningsveksten være på 42 millioner. Ifølge FNs kontor for befolkningsprognoser vil befolkningene i blant andre Nigeria, Mali, Niger, Somalia, Tanzania og Zambia femdoble seg innen 2100. Førstnevnte er nå blant de største enkeltgruppene som tar seg ulovlig inn i Europa over Middelhavet.
Nigerias befolkning vil nemlig øke fra dagens 190 millioner til 400 millioner i 2050. Det skyldes en skyhøy fødselsrate på 5,5 barn per kvinne. Lektor ved det danske Center for Afrika-studier Stig Jensen påpeker at Nigeria alt nå er ute av stand til å brødfø sin egen befolkning. Hvordan vil det se ut i 2050? Allerede i dag er antallet arbeidsledige i Nigeria hele 26 millioner, hvilket utgjør mer enn befolkningen i Norge, Sverige, Danmark, Finland og Island til sammen. Europa har for øvrig 20 millioner arbeidsledige selv.
Men våre karrierepolitikere synes åpenbart at spørsmålet er så ubekvemt at de hverken kommuniserer alvorlighetsgraden til befolkningen eller diskuterer den ærlig og realistisk i åpent terreng. Det bør vi faktisk ikke finne oss i lenger.