I 2009 kom svineinfluensapandemien og alle som kjente til influensavirus og medisinsk historie ble redde. Av gode grunner for denne spesielle strengen gikk etter friske og unge mennesker og særlig dette med gravide kvinner var høyst unormalt selv om kvinner er sårbare under svangerskap. Den førte til en stygg lungebetennelse og fremdeles kan lungebetennelser av virus bare lindres og ikke kureres med antibiotika eller noe annet. Det er kun vårt eget immunforsvar som kan bekjempe den, mao selv i 2018 står vi maktesløse når et virus blir hissig og muterer.
Men i 2009 var noe annerledes enn tidligere i historien. Det dukket opp mennesker som protesterte mot massevaksinering både fordi de trodde på konspirasjonsteorier om at myndighetene ville drepe oss med vaksinen, men enda viktigere, de var ikke villige til å skjønne hvor mange liv slike vaksiner redder. Det å miste et familiemedlem eller flere i både brutal og banal sykdom har vært det vanlige i menneskets historie. Før vi fikk antibiotika kunne en vanlig forkjølelse ta livet av en om det ble nettopp lungebetennelse. Et papirkutt eller et risp fra en rosebusk kunne gi en dødelig blodforgiftning. Veldig mange av oss hadde faktisk ikke eksistert i tidligere tider fordi en eller begge av våre foreldre eller besteforeldre ble reddet av nettopp moderne medisin. Vi vet det egentlig godt, en fikk meslinger og en annen polio. Helt vanlige operasjoner av blindtarm kunne være farlig, vi er svært sårbare uten medisin og dør fort av mye.
Det å benekte noe slikt gjorde meg så sint at jeg valgte å engasjere meg i debatt mot disse konspirasjonsteoretiske vaksinemotstanderne. Med det dykket jeg ned i en verden jeg ikke visste var så omfattende og organisert, det mørke nettet der alle «bygdetullingene» nå var samlet i en virtuell global landsby . Der de før satt og advarte på torget og vi bare lo og ristet på hodet av dem, var de nå blitt en sterk gruppe med forbrukermakt og reell innflytelse.
Nettstedet Nyhetsspeilet var den fremste kilden til å spre disse teoriene og her hang virkelig fjøslykten ute, alt fra selgere av blomstervann til Holocaustfornektere diskuterte samlet mot vitenskap og sunn fornuft. Noen hadde klare agendaer mens andre var mer uskyldige og gjorde liten skade med sine pussige og ganske naive idéer. Flere hadde opplevd traumer og blitt syke. Det de hadde til felles var at de stod mot storsamfunnet og trodde vi var slemme.
Aggressiv krangling har aldri vært noen god måte å kommunisere på, så jeg tilbrakte mye tid med å søke etter informasjon og kilder en kunne stole på. Det å være åpen om at f.eks. moderne medisin ikke er ufeilbarlig er viktig men at alternativet er så veldig mye verre. Vi er ikke supermennesker og har ikke løst alle gåter, men vi prøver og prøver. Ingen av oss liker grådige selskaper som er mer opptatt av å tjene penger og skjuler bivirkninger som er farlige, men systemet virker og vi fanger det fort opp. Alle de store medisinfirmaene og forskning får jevnlig på pukkelen og skandaler blir heldigvis avdekket fort selv om de dessverre rammer uskyldige, men hvem trodde verden var perfekt? Det er den evige kampen, å strebe etter god og etisk forsvarlig forskning som kan etterprøves før vi tar funnene i bruk.
De fleste av dem forstod egentlig innerst inne at vi ikke var fiender og at hverken jeg eller andre hadde noe ondt i sinne, jeg vil faktisk gå så langt som å si at jeg ble glad i flere av dem og likte disse meningsutvekslingene hvor vi endte med å snakke om alt mellom himmel jord. Fra romøgler til det at feilbehandling på sykehus og menneskelig slurv bare er deprimerende og ikke bør skje. Det var mange brutale og vonde historier disse menneskene hadde å fortelle som gjorde det forståelig at de tenkte som de gjorde. Men de som frontet dette var en steinhard gjeng som var drevet av en skjev ideologi som kunne minne om totalitære ideologier, de befant seg nemlig i åpningen av den ufullstendige rundingen en hestesko er, alt grumset i den politiske hesteskoteorien. Ytre venstre og ytre høyre henger nærmere sammen enn sentrum. Her blandet de konspirasjonsteorier fra nettopp ytre høyre og ytre venstre og spedde på med det overnaturlige og absurde sammen med forakten for moderne vitenskap.
Det gikk som det måtte gå, krangling og personlige angrep på en rekke mennesker. Jeg våger fremdeles ikke helt å ha bilder på sosiale medier etter å ha sett hva andre ble utsatt for og da jeg våknet en morgen i 2011 og så at en av de mest profilerte skjelte meg ut og kalte meg både nazihore, stasihore og endel annet og endte med å mene at jeg burde ta livet av meg , ble det nok. Vedkommende mistet selvsagt kontoen sin på Facebook for n’te gang, men dette var et nytt nivå og jeg mistet piffen, det var nok av denne galskapen. Her måtte man bare gå, det var meningsløst og ikke minst begynte det å bli direkte ondskapsfullt og rettet mot enkeltpersoner og ikke storsamfunnet. Selvsagt angrep vi dem, men det var fordi de skadet storsamfunnet ved å spre konspirasjonsteorier som splittet og var livsfarlige, bokstavelig talt.
7 år etterpå er det klart at vi tapte. I dag har vi meslinge-epidemier som tar livet av barn helt unødvendig. Det som er langt mer alvorlig er at de samme argumentene om hvordan mennesker konspirerer mot utsatte grupper med annerledes meninger, er blitt helt vanlig.
Jeg har skrevet tidligere at en undersøkelse viser 80 % av amerikanere er lei av politisk korrekthet og splittende polarisering, men det de egentlig er lei av er nettopp ytterkantene i hesteskoen. De som hyler og skriker og utelukkende tror at livet er en kamp mellom grupper og at mennesker i Vesten er genuint onde og ønsker å undertrykke andre. Ettersom dette er direkte feil og en konspirasjonsteori fra ytre venstre, er det ikke rart verden er blitt ugjenkjennelig. For via internett har de funnet hverandre og blitt sterke til tross for at alle valgresultat i moderne tid viser at de er under ti % av befolkningen. Og akkurat som vaksinemotstanderne fyker de rundt som en åsgårdsrei på sosiale medier og og sprer hatet sitt mot alt det vi har bygget så møysommelig opp etter annen verdenskrig. Og nyttige idioter hiver seg inn i flokken og skjeller ut dem med andre meninger uten å vite noe som helst om hverken politikk generelt eller hva motparten faktisk står for, her finnes ingen nyanser, alt er svart/hvitt og det onde må bekjempes.
Så hva er det onde? Jo det er alle som måtte være uenige i at livet er en klassekamp eller mener at Vesten er det beste stedet for både ytringsfrihet og ikke minst det å være frie kvinner og menn med nøyaktig de samme mulighetene. At den sivilisasjonen vi så møysommelig har laget gjennom flere tusen år inspirert av kulturer og tanker rundt Middelhavet er gal og må endres. Universitetene er visstnok ikke gode nok og århundrer med forskning må kastets på båten fordi «det er feil.» Sunn fornuft er kastet på båten til fordel for vanvittige og konstruerte samfunnsteorier som ikke kan brukes fordi de strider mot hvordan vi mennesker fungerer sammen som sosiale vesener. Vi vet at de ikke fungerer for både den slags type generaliserende gruppetenking og det at mennesket kan formes og endres via såkalt riktige idéer har feilet så enormt. De skjønner ikke at vi er alle er individer. Murens fall i 89 kunne ikke vært et bedre bevis, men disse annerledestenkerne tror fortsatt at vi mennesker kan endres til å tenke som dem bare vi tuktes inn i taushet og underkastelse. Det de overhodet ikke evner å se er at vi alle er enkeltindivider og ikke tenker så strengt i grupper og klasser. Livet er langt mer enn politikk og maktkamp, faktisk så uendelig mye mer som vennskap til tross for politiske uenigheter. Hvorfor vi har basert våre samfunn på tverrpolitisk tenkning og samarbeid. De fleste av oss misliker urettferdighet og rasisme. Det er unormalt å ikke bry seg når man er gjort oppmerksom på problemer i samfunnet.
Historien om at de sosiale endringene i forrige århundre ikke kunne ha skjedd uten tillatelse og samtykke fra de herskende klassene er bortimot glemt. Men om en tenker seg om er det opplagt, vestlige mennesker gav fra seg privilegier fordi de innså at de levde i en verden som var urettferdig og ikke gav alle mennesker like rettigheter. Min generasjon, vi som ble født på 60-tallet til litt ut på 70-tallet var den første som nøt godt av dette. Vi vokste opp i fred og fordragelighet og gutter og jenter lekte sammen. Alle skjønte allerede som barn at visst var vi forskjellige, men det gikk jo an å være gode venner for det. Vi trengte ikke oppdras til å forstå at rasisme var idiotisk, det skjønte man automatisk ettersom adoptivbarn som ikke var etnisk norske kom, men likevel selvsagt ble heilnorske. Hva annet skulle de blitt? Hudfarge har virkelig ingenting å si for hvordan vi blir, det er kulturen som former oss.
Men nå er det ikke lenger lov å leve selvsagte liv med høyst ordinære meninger om politikk og samfunn. Vi tvinges til å godta irrasjonelle idéer om alt fra historie til uansvarlig økonomisk politikk. Samfunnsøkonomene med kalkulatorer som holdt statsbudsjett i ørene er byttet ut med tårer og direkte følelsesmessig utpressing om hvor ond man er om det må kutt og omprioriteringer til. Om vi ikke føyer oss blir vi hengt ut som onde rasister og undertrykkere og risikerer å miste jobben. Det er så veldig mye lettere å føye seg fordi da blir det mindre bråk. Når synderen er sparket og borte får ledelsen ro mens ulveflokken allerede har funnet et nytt offer som må vekk fra offentligheten. Vi vet jo hvordan denne historien ender for vi har sett det før. Den ideologien vi aldri tok et ordentlig oppgjør med her i Vesten, ytre venstre og marxisme.
Vi var rett og slett for snille og ristet på hodet av de fanatiske få som ville ha væpnet revolusjon og endre samfunnet radikalt. Vi visste jo at det var en veldig dårlig idé og da endelig Sovjet falt, trodde vi det var over. Ingen rasjonelle mennesker kunne da falle for dette sprøytet.
Det vi ikke skjønte var at de på ingen måte gav opp denne ideologien men heller skiftet taktikk. De utnyttet vår ytringsfrihet og interesse for at alle idéer skulle høres ved å misbruke stillinger både ved universiteter og andre institusjoner. Der vi selvsagt ikke er noe kommunistsamfunn på noen måte, ei heller politisk, har vi likevel fått et samfunnsklima som er svært autoritært og dømmende bygget på vitenskapsfornektelse. Her i Norge er likestillingsombudets nølende holdning til den konservative muslimen «Josef» som ikke vil håndhilse på kvinner et tydelig eksempel på hvor langt dette har gått. Når i all verden ble dette i det hele tatt en sak å diskutere? Vi har prestert å ofre kvinner på det interseksjonelle alteret til fordel for menn bare fordi de har en annen hudfarge og religion. Siden når var kvinner på gruppenivå noensinne undertrykkere av menn av noe slag? Vi er og blir det svake kjønn i mesteparten av verden og blir også daglig trakassert av nettopp menn som ikke skjønner at vi alle er mennesker med likeverd og rettigheter. Interseksjonalitet er en teori lansert på slutten av 80-tallet bygget på nettopp gruppetenking og er en fullstendig unyansert og beklager uttrykket, idiotisk idé om at hvite mennesker alltid er skyldige fordi vi bare pga hudfargen er undertrykkere og har vært det siden Christoffer Columbus tid. Vestlige mennesker med en annen hudfarge blir hetset og kalt for svikere og rasistiske skjellsord som husnegre og Onkel Tom hagler over dem. De sviker kampen mot Vesten og de hvites tyranni.
Det er egentlig så dumt at jeg bare har lyst til å lene meg tilbake og le høyt. Men nå begynner det virkelig å få konsekvenser. Det at de har skremt politikere og tatt dem som en slags samvittighetsgisler har ført til at Trump nå er president i USA og her i Europa har vi svært merkelige regjeringer og koalisjoner eller ingenting som svenskene i øyeblikket. Macron og hans bevegelse En Marché som skulle demme opp for misnøyen har feilet og det er ikke ekstremister som protesterer i Frankrike. De gule vestene er for det meste helt vanlige mennesker som har problemer med å betale regninger og leve et normalt liv. Det advares høylydt om høyrepopulisme og vanlige mennesker dømmes for å si ifra om at de europeiske statene ikke lenger fungerer og nå aktivt skaper fattigdom og kaos.
Det er ikke høyrepopulisme mennesker vil ha, de vil ha sunn fornuft og ansvarlige politikere som ser problemene deres og tar frem samfunnsøkonomene igjen for å regne hva vi har råd til og ikke. De vil ha historien sin tilbake, det er ingen som har prøvd å skjule at det også foregikk urettferdighet på den rette siden av annen verdenskrig slik Marte Michelet og andre prøver å hevde. Nettopp det å se alle aspekter og gjerne noen ekstra har vært selve adelsmerket til vestlig forskning, her skal enhver sten snus. Den såkalte avkolonialiseringen er en misforstått idé om at mennesker ikke evner å sette seg inn i andre kulturer og tankesett. Selve det å være et sosialt menneske betviles. Hadde vi ikke hatt egenskapen til å sette oss in i andres sted og tanker hadde vi aldri overlevd som art. Og all moro er forsvunnet.
Det som er iferd med å skje nå, er at vi nektes å dele idéer, både gode og dårlige og får ikke forkastet de dårlige siden disse ekstremistene ikke tillater fri og åpen debatt. De protesterer høylydt og skremmer de fleste til taushet. Mange av dem er nå iferd med å bli direkte ondskapsfulle akkurat som de konspirasjonsteoretiske vaksinemotstanderne. Ondskapsfulle fordi de mener normal diskusjon og ytringsfrihet er en trussel mot dem. Og det har de helt rett i. Rasjonell tenkning og konsekvensanalyser torpederer verdensbildet deres og viser at de rett og slett tar feil. Vi er ikke grupper men enkeltmennesker med unike tanker. Men likevel ikke så forskjellige at vi kan klarte å skape en sivilisasjon der alle blir ivaretatt, sett og hørt. Nå er dette samholdet vårt iferd med å bli ødelagt av disse konspirasjonsteoretikerne fra ytre venstre. De splitter familier og venner og i kantiner tør ingen lengre diskutere politikk og samfunn. Har man såkalt avvikende holdninger, blir man støtt ut. Kaldt og brutalt.
Det er vanskelig å forstå hvordan land i det hele tatt kan bli totalitære, men den tyske presten Martin Nimöller skrev et dikt i 1946 som enkelt viser det.
- Først tok de kommunistene
- men jeg brydde meg ikke
- for jeg var ikke kommunist.
- Så tok de sosialdemokratene
- men jeg brydde meg ikke
- for jeg var ikke sosialdemokrat.
- Deretter tok de fagforeningsfolkene
- men jeg brydde meg ikke
- for jeg var ikke fagforeningsmann.
- Til slutt tok de meg. Men da var det ingen igjen til å bry seg.
Om vi er likegyldige overfor at også de vi misliker ikke har ytringsfrihet, forsvinner til slutt vår egen. For konspirasjonsteoretikerne og ekstremistene har noe til felles uansett hvilken side de står på politisk, de vil stanse meninger de ikke liker, forskning de ikke liker og til slutt mennesker de ikke liker. Alt for å kue andre for å få gjennom sine ekstreme tanker og tvinge andre inn i folden gjennom trusler om sosial utestengelse til direkte personlig hets.
Jeg har de siste årene tenkt mye på dem som stod opp både mot nazisme og kommunisme. Vi ser på dem som helter, de valgte å ikke være likegyldige. Elie Wiesel sa at det motsatte av hat er likegyldighet. Og sannere ord for å analysere samfunnet i dag finnes ikke. Vi kommer ikke bort fra at endel rett og slett ikke gidder å sette seg inn i at fattigdommen øker, politiske reformer feiler, men enda mer alvorlig, at jøder nok en gang er en forfulgt gruppe i verden. Det vi alle lovet at ikke skulle skje, skjer igjen. Holocaust var det verste eksempelet på hvor farlig ekstremisme og gruppetenkning i en sivilisert verden er og hvordan det kan skje rett under nesen vår. Vi maktet ikke å stå opp for dem den gangen og de færreste makter det nå. De sosiale konsekvensene er for store og akkurat som meslinge-epdemier sprer seg, spres antisemittismen. Komplett irrasjonelle tanker drevet av ideologer som ønsker å endre Vesten. Revolusjonere og endre det onde USA og Europa. Knuse Israel. Hvorfor i all verden lar vi dem få lov til dette?
Vi er som sagt ihvertfall 80 % som ikke vil ha noe av dette tullet. Vi savner humor og moro og åpne debatter. Ansvarlige politikere som setter foten ned overfor marginale pressgrupper fra de politiske ytterkantene. Vi er en kjempegruppe som ønsker å løse problemer fremfor å sverte innbilte fiender og benekte vitenskap. Vi vil ha rasjonalitet og sunn fornuft, men først og fremst medmennesklighet og omtanke for alle. Vi vet godt at de færreste er onde eller ekstreme i meningene.
Den eneste grunnen til at disse menneskene får ture frem er nettopp den ytringsfriheten de selv vil innskrenke. Vi har stort sett kontroll på ytre høyre og debatten er livlig om hvor grensen for deres ytringsfrihet går. Men ytre venstre har ingen grenser og få tør å sette den. Den burde egentlig være klar. Den går der de faktisk får gjennomslag for sine uvitenskapelige idéer og bruker ondskapsfull hets for å tvinge andre ut av den offentlige debatten. Med andre ord, de er allerede langt over grensen og vi har litt av en jobb foran oss med å komme tilbake til den normalen vi bygget i etterkrigstiden.
Det første skrittet som må tas er å tørre å si høyt at dette er ikke normalt. Vaksinemotstanderen som kalte meg nazihore har fått venner fra ytre venstre. Vi skal alle utdefineres som høyreavvikere og all form for normal samfunnsdebatt skal knebles.
Det finnes bare én metode for å knuse slik tankegang og det er å stå opp mot den og si høyt og klart ifra at dette tolerer vi ikke i frie og liberale demokratier. Vi kan nå med selvsyn se hvor skjøre disse demokratiene våre er og nå er det på høy tid og jage alle disse trollene tilbake i grumset mellom de to endene på hesteskoen. De skal ikke få ødelegge hva vi har skapt en gang til.
Vi greide ikke å stoppe dem på 30-tallet og nå skjønner vi hvorfor. Ekstremister undergraver samfunn og truer den store massen til taushet ved å kontrollere den offentlige debatten og true folks levebrød.
La oss ikke bli som dem på 30-tallet selv om det er helt naturlig å bli redd for å ytre seg når hele det sosiale og økonomiske livet, altså selve tryggheten er truet. Nå er det på tide å si at nok er nok. Ta tilbake åpenbare sannheter, vitenskap og hele samfunnsstrukturen. Det vi har fått til her i Vesten er helt unikt i verdenshistorien og vi har et ansvar for å overlevere dette til våre barn og barnebarn. Stopper vi dem ikke nå, kan det bli for sent. Når totalitære fra enten ytre høyre eller venstre får politisk makt vet vi at det venter vold og død fra staten.
Vi er en gruppe og vi er mange så dette kan vi greie. Men da må vi stå opp for hva vi tror på både i sosiale medier, på jobb og i privatlivet. Slå hardt ned på nonsens og tull. Det er ikke morsomt å bli skjelt ut, men når det kommer fra konspirasjonsteoretikere må vi alltid huske at de har ikke rett. Vi har historie, vitenskap og felles kultur og verdier å stå på og har rett. Vi har ikke råd til å ofre personlig frihet og likeverd for alle én gang til bare fordi vi ikke våger å stå opp mot bøller som vil ødelegge en hel sivilisasjon.