(NTB) «Den serbiske generalen Ratko Mladic sparte noen muslimer slik at verden kan vite hvor ond denne nasjonen er og hvorfor det er nødvendig å drepe dem», skriver presten Lars Møkkastuen i et innlegg på Facebook. «Bosnia er en djevel. Mladic drepte ikke alle og lot noen leve slik at verden kan se hvordan de setter menneskeheten i fare når de er i live», fortsetter han.
De krasse uttalelsene om muslimer og Bosnia har blitt anmeldt av en privatperson for brudd på loven om hatefulle ytringer. Prest Lars Møkkastuen virker i Kongsberg kirke, som inngår i Kirkelig dialogsenter for tverrreligiøs dialog mellom forskjellige trossamfunn i Norge, og får nå støtte av dialogimam Noor Ahmad Noor i Minhaj Ul-Quran i Drammen.: – Vi må lese dette i sammenheng med den uroen islamistisk ideologi og terror i Europa skaper, sier han.
NRK melder at presten nå beklager de krasse uttalelsene om muslimer og Bosnia, og sier, til tross for at det jo er han selv som har uttalt dem, «at de ikke representerer synet hans og det han står for, og at innleggene ble publisert i frustrasjon over terrorangrepene i kirker i Frankrike og øvrige islamistiske angrep i Europa.»
Kristent Dialognettverk sier seg fornøyd med beklagelsen og i en offisiell uttalse heter det at Nettverket «er glad for at prest Lars Møkkastuen fra Kongsvinger har selv uttalt seg og sagt at han burde latt sin frustrasjon gå utover [de islamistiske] regimene».
Prestens krasse uttalelser har heldigvis ikke utløst noe negativt fokus på kristen teologi eller ført til noen mediestorm og fordømmelser fra Stortingspolitikere. Det er da heller ingen grunn til å sette dem i sammenheng med annen krass kritikk av muslimer som utgår fra ledende kirker i Østlandsområdet.
…
Neida, jeg bare tuller. Alle sitatene er ekte, men aktørene og målskivene er byttet om. Folkemorderen Hitler er byttet ut med den noe mindre vellykkede hva folkemord angår Mladic, jøder med muslimer, Israel med Bosnia og sammenhengen med «uroen som finnes på Gaza» med «uroen over islamisme/terrorisme i Europa».
Det er nemlig Drammensimamen Noor Ahmad Noor – som faktisk er medlem av Kirkelig dialognettverk – som fremstår som Hitler- og folkemordgroupie på Facebook. Og han får støtte av Den norske kirkes dialogprest Ivar Flaten, som etter beste evne bagatelliserer uttalelsene og ønsker å fortsette det – meget fruktbare, får vi tro – dialogsamarbeidet med sin venn jødehateren. Det er paraplyorganisasjonen Muslimsk Dialognettverks leder Senaid Kobilica som sier seg fornøyd med Noors beklagelse på vegne av nettverket.
Og det skjønte dere nok alle sammen, for hvis en prest i Den norske kirke hadde ytret noe slikt som denne imamen ville politikere, media og med dem det offsielle ordskiftet tatt fyr. Og ingen medier – spesielt ikke NTB og NRK – ville drømt om å omtale prestens eklatante jødehat og folkemorderiske holdninger som «krasse uttalelser». Antirasistisk senters Rune Berglund Steen, Holocaustsenterets Cora Alexa Døving og Terje Emberland og Senter for ekstremismeforsknings (C-Rex) Tore Bjørgo hadde sittet i ethvert studio og fått fire siders oppslag i ethvert studio og enhver avis fra Lindesnes til Nordkapp. Øvrig sendeflate ville blitt overlatt til køen av fordømmende politikere. Vår prestevenn kunne beklaget de krasse uttalelsene sine herfra til dommedag, for den eneste han kunne håpet på noen tilgivelse er da også Gud.
Det politiske, mediale, antirasistiske og forskningsmessige fokus ville raskt blitt rettet mot landets kristne menigheter. Hva sier de egentlig der og hva slags holdninger er det prestene deres sprer…? Man ville minnet om flere av prestens kollegaer gjennom tidene har ytret lignende «krass kritikk» og man ville minnet om at lignende krasse uttalelser også kommer fra politikere (fortrinnsvis fra Frp). Hver gang presten selv eller hans nærmeste kollegaer/overordnede havnet i mediene siden, ville de blitt stilt til svars for de aktuelle uttalelsene. Media og statsstøttede interesseorganisasjoner ville også krevd en handlingsplan for å kontre hatet som strømmer ut fra prester og kirker.
Våre ærede jødekritikere er imidlertid velsignet med fravær av alt dette. Dialogimam Noor er da heller ikke den eneste profilerte muslimske gestalten hvis hjerte banker varmt for Hitler og nazismen. I 2009 hyllet – den av norske, muslimske organisasjoner respekterte – lederen for Det europeiske fatwarådet, Yussuf al-Qaradawi, Holocaust som en gudommelig straff – og dermed Hitler som Allahs verktøy – over jødene; en straff han uttrykkelig ba om at ville skje igjen, denne gangen iverksatt av muslimer. Islamsk Råd Norge nektet å ta avstand fra både Qaradawi og uttalelsen hans. Det ville ikke Basim Ghozlan i Det islamske forbundet og forstander for Rabita-moskéen heller.
«Krasse uttalelser» om jøder lever, trives og spres også fra Oslos største moské Central Jamaat-e Ahl-e Sunnat – som er den moskéen norske politikere helst besøker og møter opp hos i solidaritet mot islamofobi. Moskéen ledes av styreformann Ghulam Sarwar og imam Nehmat Ali Shah, som begge bekjenner seg til – og sprer – rene lærebokeksempler på antisemittiske konspirasjonsteorier. Ifølge Sarwar og Shah er f.eks. norske medier styrt av jøder og derfor bare skriver negative ting om islam for at «islam ikke skal vokse». I en artikkel i Dagsavisen i 2013, opplyste Sarwar fromt at nazistene drepte jøder fordi jøder er «urolige folk i verden».
«Hvorfor skriver mediene bare negativt om islam?», spurte Dagsavisen moskèens ubestridte lederskikkelser: «Fordi mediene har jødisk bakgrunn. Det er jøder som står bak mediene – det er det som ødelegger», svarte de.
Resten av dialogen så slik ut:
– Hva er forholdet generelt mellom jøder og muslimer?
– Aldri vært noe bra.
– Hvorfor ikke?
– Hvorfor drepte tyskerne dem? Én grunn er at de er urolige folk i verden, sa Sarwar.
Her kan vi legge til at samme moské ikke bare har og sprer «krasse» holdninger til jøder. I 2002 avslørte daværende journalist i Dagbladet Hege Storhaug og norsk-pakistanske Jeanettes skjulte mikrofonopptak Nehmat Ali Shahs relativt krasse holdninger til det norske samfunnet generelt og ikke-muslimer spesielt. På opptaket sier han blant annet at ikke-muslimers ekteskap er ugyldige fordi det er kun muslimer som gifter seg, mens resten bare lever i synd hva enten de er lovformelig gift eller ikke. Familiesystemer eksisterer ikke, og gifter man seg med en ikke-muslim, mister man meningen med livet og lever som dyr. Han avskriver norske ikke-muslimske menn – altså norske skattebetalere som jo støtter moskéen økonomisk – som horebukker.
Men ikke noe av dette – selv ikke det fromme håp om Hitlers tilbakekomst, imøtekommende holdninger til Holocaust og dermed positive syn på et av historiens verste folkemord – er uttrykk for noe hat eller noe sånt, altså. Nei, i følge våre redaktørstyrte medier er det bare «israelkritikk», «jødekritikk», «opphetet israeldebatt», «kjempeengasjement» og nå «krasse uttalelser om Israel».
Mønsteret er påfallende: I 2012 la et medlem av Hamar AUF med innvandringsbakgrunn og umiskjennelig innvandrersjargong ut følgende sjarmerende melding på Facebook: «Jævla jøde horer, dere bomber små barn og uskyldige kvinner og slipper unna med det, skulle ønske Hitler kunne kommet tilbake og dusjet dere litt mer.. jævla jøder». 40 personer ga tommel opp, og en annen fulgte på med: «jas.. jævla hore jøder…. verdensdritt folkbro…alle de kan suge meg 8 ganger vær…etter på skal jeg brenne dem!»
Inn i debatten kom daværende AUF-leder og representant i Hamar kommunestyre Khalid Haji Ahmed, som hverken tok avstand fra utsagnene eller irettesatte de aktuelle AUF`erne. Tvert i mot skrev den voksne AUF-lederen dette: «Pass på å bli sugd av dem da!! Du kommer til å få problemer i kuken!». Svaret han fikk var dette: «Ja as.. jøde sykdom… dritt sykdom…». – Ja ja, du vil ha det 8 ganger…Ufff lykke til da…», var alt AUF-leder og Ap-politiker Ahmed hadde å si. Etterpå forklarte han at han bare hadde «snakket med dem på et ungdommelig språk».
Media og APs håndtering av det inntrufne sier alt som er å si om berøringsangsten de har i forhold til visse typer hat:
Etter at trykket ble så stort på sosiale medier at lokalavisen Hamar Arbeiderblad måtte bekvemme seg til å skrive om saken, følte kommunestyrerespresentanten for Ap Ahmed – som NRK beskrev som «AUFs lederfigur i Hamar og Hedmark» – seg misforstått, og i alle kanaler insisterte både han og Hamar Ap på at han ikke hadde noe «problematisk forhold» til jøder. Alt tydet derimot på det motsatte, for i følge Ahmed selv var det hele en plantet historie for å «skade ham» og han visste hvem som sto bak: – Jeg skjønner ikke hvorfor folk løper til media med en gang noe skrives på Facebook eller andre steder. Kanskje de som sier ifra prøver å skade meg. Det er mulig at de som varslet media enten er jøder selv, eller har politiske interesser i å få blest rundt saken, sa han. Neida, ikke noe problematisk forhold til jøder her, nei!
Det samme mente forresten AUFeren som la ut den opprinnelige statusen, for da Facebook grep inn og slettet den skrev han: «bra at Facebook sletter statusen min… Sikkert jøder som styrer der også.»
Hva gjorde så Hamar AP med saken? Vel, daværende AP-gruppeleder Gry Veronica Engli hadde full forståelse og unnskyldte derfor det hun kalte AUFernes «sinne og kjempeengasjement»: – Det er veldig grove påstander og grov språkbruk. Jeg tenker at de er sinte og kjempeengasjerte, og det har jeg forståelse for, men de må finne en annen måte å uttrykke seg på, sa hun til Hamar Arbeiderblad.
I praksis sa Engli rett ut at hun forstår AUF´ernes rabiate jødehat, men at de må finne andre måter å uttrykke hatet sitt på. Leder for Hamar AP Thomas Langeland Jørgensen ville heller ikke foreta seg noe ettersom Ahmed «forsto alvoret i saken», så Hamar AP besluttet derfor å stanse en bebudet eksklusjon av kommunestyrerepresentanten sin.
Det hører med til historien at Hamar Arbeiderblads artikler ble publisert under samlebetegnelsen «Opphetet israeldebatt på nettet». Det forteller noe om hvor langt ute enkelte avisredaksjoner og journalister i Norge faktisk er. De er selv så fiendtlige til Israel at sannsynligheten er lik null for at de vil kjenne igjen – og i hvertfall ikke vedkjenne det om de gjør – antisemittisme og blatant jødehat selv når det setter seg på hodet deres. Selv ikke referanser til Hitler ser ut til å få varsellampene i norske redaksjoner og partilokaler til å blinke. Partisekretæren i Hedmark AP, Grethe Mikaelsen, kalte da også det hele for «jødekritiske ytringer».
Dette er ikke noe Hamar Arbeiderblad-problem, for da samfunnsdebattant og intervjuer for Radio Voice of Oslo Ali Chishti – som kort før ble kjent for norsk offentlighet da han ropte «død over jødene» i Oslos gater – brukte talerstolen på Abid Rajas Dialogmøte i 2009 til å avlevere den mest rabiat antisemittiske talen (under tittelen «Hvorfor jeg hater jøder og homofile») som er blitt fremført fra en offentlig talerstol siden den tyske okkupasjonen, valgte VG høflig å kalle det for «jødekritikk».
Man er tilsynelatende ytterst bekymret for det hatet som angivelig flommer over i Norge, men visse typer hat orker man ikke å benevne ved dets rette navn og langt mindre konfrontere. I de mange offisielle europeiske rapportene som finnes om voksende jødehat, økende forforfølgelse av, vold mot og overgrep på Europas jøder og såkalt «jødisk eiendom» – og at stadig fler synagoger eller jødiske institusjoner må ha bevæpnet, av og til militær, bevoktning – unngår man i den grad det er mulig å kommunisere det faktum at det i all hovedsak kommer fra muslimske miljøer, ikke politikerne og medias foretrukne mistenkte: hvite høyreekstremister og nazister.
Det er betegnende – og ikke så rent lite skammelig – at i et land som bugner av statsstøttede, angivelig antirasistiske organisasjoner, initiativer, handlingsplaner og forskningsprosjekter og har et vell av lederskribenter som er særdeles opptatt av det samme, så må det altså en enslig privatperson til for å reagere på imamen i en av Norges største muslimske organisasjoners offentlige hatprat, skrive om saken og ta den videre.
Paradoksalt nok er paragrafen han er anmeldt for brudd på (§ 185) designet for å beskytte nettopp imam Noor og hans jødehatende trosfeller mot forhånelse, hat eller ringeakt som følge av deres religiøse tro, praksis og ytringer. Hvis ikke imam Noor blir etterforsket og dømt for de aktuelle ytringene, kan vi i alle fall konkludere med én ting: § 185 er overflødig og fremmer også ulikhet for loven – og bør derfor fjernes.
I ettertid har NTB riktignok tatt kritikk for bruken av «krasse uttalelser» om Noors åpenlyse jødehat og folkemord-sympati og det er selvfølgelig fint. Men for det første burde ikke kritikken vært nødvendig, for Hitler-referanser er – burde i alle fall være og hadde garantert vært det hvis det var den blendahvite presten Lars Møkkastuen som kom med dem – så klare at denne «feilen» aldri burde forekommet og for det andre hjelper det jo ikke med kritikk når de åpenbart ikke lærer noe som helst av det. Den politiske, kulturelle og mediale berøringsangsten overfor islamsk religiøst eller kulturelt betinget hat og fordommer er og forblir så stor at nødvendig kritikk av muslimske miljøers høyst kritisable trosforestillinger og øvrig tankegods uteblir fullstendig. Istedet hersker, når det dessverre ikke lar seg avskrive og avfeies som alle andres irrasjonelle islamofobi og bevisste feiltolkninger, taushet, bagatellisering, omskriving og unnskyldende omtale – og med det en implisitt legitimering.
Så når skal myndighetene komme med en handlingsplan mot dét?
Mener du at problemstillinger som dette og myndighetenes og medias berøringsangst i forhold til dem bør eksponeres, kommenteres og kritiseres? Støtt gjerne Gjenstridig.no ved å like og dele denne artikkelen eller gi en skjerv til driften på Vipps 918 18 142.