Det er noe særskilt gruoppvekkende og avskyelig med terrorangrep på gudshus og mennesker i bønn, og ugjerningen i moskèen Al-Noor Islamic Centre er ikke noe unntak. Til alt hell var 65 år gamle Mohamed Rafiq til stede, og det hersker ingen tvil om at hans modige og kontante reaksjon reddet liv. Til tross for at den 21 år gamle gjerningsmannen rakk å avfyre flere skudd i moskèen, gikk ingen liv tapt og personskadene er minimale. Det skal vi alle være takknemlige for.
Å angripe sakesløse, ubevæpnede sivile er en ussel handling, uansett mot hvem det skjer og hvor det skjer. Det er all grunn til å ha forståelse og sympati med muslimer som kjenner på bekymring eller frykt i dag. Det har de en viss grunn til etter Brenton Tarrants massakre i to moskèer i Christchurch på New Zealand i mars og som etterlot 51 drepte menn, kvinner og barn og over 50 skadde. Angrepet utløste en voldsspiral da islamister utførte koordinerte gjengjeldelsesangrep på en katolsk kirke og hoteller på Sri Lanka i påskeuken. Angrepet etterlot 259 drepte og nærmere 500 skadde.
Ifølge politiet har 21-åringen høyreekstreme holdninger, omtaler Tarrant som en helgen («St. Tarrant») og hyller to andre masseskyttere – en 19 år gammel mann som skjøt og drepte en person og skadet tre andre i et angrep på en synagoge i San Diego og 21 år gamle Patrick Crucius som tidligere denne måneden skjøt og drepte 22 mennesker og skadet 24 på et kjøpesenter i El Paso – på et nettforum. Som følge av terrorangrepet i Bærum har politiet hevet sikkerheten rundt feiringen av den muslimske høytiden Eid og i den anledning bedt om bevæpning.
Som vanlig benytter visse deler av venstresiden anledningen til å få ram på politiske meningsmotstandere ved å beskylde islam- og innvandringskritikere for å ha fyrt oppunder – for ikke å si oppmuntret til – 21-åringens terroraksjon og som sådan er medskyldige. Men vi skal ikke glemme at en 17 år gammel kvinne ligger død i Bærum, myrdet av sin egen stebror før han bega seg til Al-Noor Islamic Centre. Hvem vil de som nå anklager Human Rights Service og Document.no for å ha inspirert eller oppmuntret 21-åringens ugjerninger legge skylden for den unge kvinnens død på? Det er fullt forståelig med opprørthet og sinne over terrorforsøk, men man skulle jo tro at det likevel gikk an å tenke seg om litt.
Islamsk Råd og en rekke andre aktører tar nå til orde for at myndighetene må «iverksette konkrete tiltak mot rasisme og islamofobi.» Det er ikke godt å si hvilke tiltak man mener at skal iverksettes, ettersom ensomme ulver som 21-åringen er nærmest umulig å sikre seg mot. Dessverre. Det er da også derfor de er så farlige.
Politiet understreker på sin side at 21-åringen «har innvandringskritiske holdninger», uten at det fremgår hva disse består i. Men dem er han ikke alene om. Omfattende undersøkelser viser at hele 56 prosent av den europeiske befolkningen ønsker full stans av muslimsk innvandring. Islam sliter ganske enkelt med et gigantisk image-problem, og er lite populær i Europa. I juni 2017 viste for eksempel en måling fra det internasjonalt anerkjente målingsinstituttet YouGov at 59 prosent av den norske befolkningen mener at «det foreligger en fundamental konflikt mellom islam og det øvrige samfunnet». I Tyskland svarte 53 prosent det samme, Danmark 59, Sverige 56 og Frankrike 48. Det er heller tvilsomt om noen myndighetsiverksatte tiltak vil ha noen effekt, personlige preferanser er jo ikke så lett å utrydde. Islam er dessuten både en religion og en politisk ideologi, som hverken kan eller skal vernes mot kritikk.
Islamofobi er således et uttrykk myndighetene ikke burde bruke og helst fjerne fra sitt vokabular uansett hvor nyttig venstreaktivister synes det er. Kall heller fenomenet ved sitt rette navn: muslimhat.
For muslimhat er en helt annen skål. Man kan mene hva man vil om islam, men å hate muslimer fordi de er muslimer er helt uakseptabelt. Det er ikke noe annerledes enn jødehat, som også er et reellt problem. Det er ikke til å komme fra at muslimhat eksisterer og i stor grad spres på nett. Det skrives ting i dag om muslimer som gruppe og deres menneskeverd som man sjelden eller aldri så – annet enn på obskure, lukkede nettsamfunn/sider – for bare et tiår siden. I disse polariserte og splittede tider er dette en farlig utvikling som må ta slutt.
Enhver sann demokrat kritiserer hva som helst, men gjør det utelukkende med ord og uten å dehumanisere individer eller grupper i prosessen.
Ja, det er problematiske sider ved islam generelt, politisk islam spesielt og også med noen muslimske miljøer. Men det både kan og skal vi snakke om på fredelig, skikkelig vis. Vold og voldsoppfordringer har ingen plass i et sivilisert samfunn eller ordskifte.
Det er ingen hemmelighet at undertegnede har lite til overs for islam og deler av dens følgere, men i dag har jeg bare en ting å si til dem:
Eid Mubarak! Måtte dere alle gå trygt. Insha’Allah.
Oppdatering: Artikkelen er korrigert med Philip Manshaus alder, som ikke er 22 år slik jeg har skrevet, men 21.