Etter alle viderverdighetene i forbindelse med den statstøttede teaterforestillingen Ways Of Seeing (WOS), befant plutselig Black Box og den antirasistiske gjengen bak WOS seg i posisjon til å skåre på åpent mål. I stedet lot NRK regissør Pia Marie Roll blamere både seg selv og resten av ensemblet i beste sendetid. På Debatten fremførte følgelig Roll WOSs nå herostratisk berømte, tanketomme troslære «For å oppnå makt i Norge i dag må du enten være rasist eller akseptere rasistisk retorikk» til stor underholdning for publikum.
Antirasistene lever tross alt gladelig på de samme rasistenes regning, og alle vet det.
Seniorredaktør i forlagshuset Vigemostad og Bjørke, Inge S. Kristiansen, sier det godt på Facebook:
ET LYSGLIMT FRA VENSTRE. «For å oppnå makt i Norge i dag må du enten være rasist eller akseptere rasistisk retorikk.» Dette sa Black Box-regissør Pia Maria Roll på NRK Debatten torsdag kveld. Som et argument i det politiske ordskiftet er dette så hinsides at det er vanskelig å finne de rette ordene for å beskrive det. Men det er på ingen måte uforklarlig at hun får seg til å si det: Roll og en god del andre på venstresiden kan trygt hevde slike ting fordi de har som premiss at de representerer «motmakta». Et tåpelig premiss, av den åpenbare grunn at Roll selv er endel av «makta», og hun livnærer seg på økonomiske overføringer fra den rasistiske makta representert ved Trine Skei Grande.
Men det absolutte intellektuelle sammenbrudd som Rolls utsagn er et uttrykk for, affiserer henne ikke og vil ikke få noen konsekvenser for henne. Hun står nå etter alle kalamitetene de siste ukene i manges øyne som den seirende, laurbæromkranset med palmeblader i hendene. Nå kunne jeg sukke tungt og utbryte: Dit er vi altså kommet … i 2019! Men det er ikke riktig å si det på den måten. Vi har nemlig vært der i snart 50 år – og fått blår i øynene og latt oss karnøfle av de som er på den gode siden og hevder at de representerer motmakta.
Det er lett å le av den noe frynsete Motmakta AS, men i realiteten burde vi alle gå litt i oss selv nå. Dette er nemlig bare oss kritikeres skyld fordi vi ved å benytte oss av den ytringsfriheten Pia Marie Roll med kompani og støttekorps hevder at de holder så høyt, tvang dem ut i åpent lende. Der befinner de seg åpenbart ikke vel. Det er rart med det, slagord som gjør susen blant kamerater i trange ekkokamre, har sjelden effekt på et større publikum.
Dette miljøets inflaterte selvbilde hviler utelukkende på (teater)forestillingen om at de er små, avmektige og forfulgte. Det er de så langt i fra. De har nemlig stor og mektig støtte i det politiske miljøet, media, «kultur-Norge» og det øvrige NGO-veldet. Selveste Amnesty rykket ut til forsvar for de forfulgte kunstnere, mens Dagbladet og VG på lederplass bidro til å sementere den feilaktige – men for de statsstøttede kunstnere åh, så flatterende – fremstillingen om Maktas undertrykkelse av de Avmektige. Kultur-Norge stiller med markeringer for Den Forfulgte Motmakta, som har også blitt invitert til å fremføre sitt Maktkritiske, Antirasistiske Budskap under Festspillene i Bergen; en av Norges aller fornemmeste scener.
Kan man bli mer avmektig, forfulgt og undertrykket her til lands, mon tro?
Men i går fremsto regissør Rolls, kollegaene og støttenes fordummende verdensbilde frem i all sin prakt for skattebetalerne som før på dem. I et fritt land må de gjerne fortsette kaste blår i sine egne øyne, men vi bør ikke lenger la dem kaste blår i våre.