Men er ikke falske nyheter farlig og samfunnsskadelig, da?

Skjermbilde: Fellesrådet for Afrikas nettside Afrika.nos nåværende toppsaker.

Møt den nye generasjonen antirasister, som vil bekjempe rasisme med ren idioti. En av dem er en Ingrid Beya Ciakudia – journalist på Fellesrådet for Afrikas gjennomført rasistiske nettside Afrika.no (se hovedbilde) – som har fått spalteplass i Dagbladet for å belære offentligheten om rasisme og slaveriets historie i anledning Eckbo-debatten.

«Belære» er egentlig å ta i, for Ciakudia belærer oss enten med grov kunnskapsløshet eller løgner – slik tilhengere av den særdeles giftige identitetspolitikken stort sett gjør for tiden. Ciakudia belærer oss dermed med den sensasjonelle nyheten at rasismen og slaveriet er et fire hundre år gammelt fenomen, oppfunnet av (underforstått) hvite kolonister på 1600-tallet (!). Glemt er Egypts – og i praksis alle andre land på planetens – slavehold hundrevis av år 0, som f.eks vikingenes slavehold og -handel, slaveholdet i Midtøsten (som for øvrig vedvarer visse steder den dag i dag), Osmannernes (tyrkiske muslimer) slavehold og -handel, araberes slavehold og -handel (ofte med europeiske slaver, faktisk) og ikke minst: afrikanske stammers eget slavehold og -handel. Felles for dem alle, er at de har sett på andre grupper som underlegne dem selv. Alle grupper har jo alltid grupper som de definerer som «De andre».

Nær sagt samtlige sivilisasjoner har drevet med slavehold og -handel siden tidenes morgen, og de fleste – inklusive Dagbladet, må vi formode – vet det. Åpenbart med unntak av journalist Ciakudia, som altså vil belære oss til å bli like kunnskapsløse som henne selv.

Ciakudias kreative historieskriving står imidlertid helt i stil med et fenomen – afrosentrisme – som så smått har ankommet Norge og pushes frem av pseudovitenskapelige aktivister i og utenfor akademia. Et eksempel er det nå diskrediterte African History Week (AHW), som beskrives som et «sammensurium av konspirasjonsteorier, der afrikanere står for alt godt og europeere står for alt ondt». Historiker Kristoffer Gaarder Dannevig rapporterte fra AHW i Oslo i 2011:

AHW og innledernes historiesyn er internasjonalt kjent som afrosentrisme. Ideologien har fått heftig kritikk fra historikere for å lære bort myter og heller drive identitetspolitikk enn historieskriving. Likevel har afrosentrismen mange tilhengere i USA og Afrika. Nå kan det virke som den får fotfeste i Norge.

Da jeg tok ordet på fagseminaret til AHW for å konfrontere talerne med faktafeil og de svært kontroversielle påstandene, ble jeg kalt rasist av AWHs inviterte. Han sa det var på grunn av folk som meg at europeere begår massedrap hvorhen de drar i verden. Det skremmende var at dette førte til applaus fra rundt halve salen.

Selvfølgelig ble Dannevig kalt rasist. Man må jo være det når man stiller seg kritisk til elleville påstander som at «den egyptiske sfinksen mistet nesen fordi rasistiske europeere hugget den av. Europeerne ønsket nemlig å skjule at sfinksen hadde bred afrikansk nese» og «at det førkoloniale Afrika var kjønnslikestilt og uten fordommer mot homofili. Dagens diskriminering og vold skal skyldes at kolonialistene påtvang afrikanerne sine egne kjønns— og homofilifordommer», ikke sant? Allerede den gangen overså man glatt afrikanernes egen slavehandel og -hold, og krevde at Norge tok et oppgjør med sin «egen rolle i slavehandelen» og selvfølgelig: krevde erstatning. I 2011 ble disse konspirasjonsteoretikerne, sjarlatanene og historieforfalskerne forbigått i høflig stillhet, men nå har de gud hjelpe oss fått vind i seilene – takket være en ikke ubetydelig drahjelp av media og statsstøttede «antirasister» – i en offentlighet som tilsynelatende blir mer historieløs, fornuftstridig og lettlurt for hver dag som går.

Er klar over at det er ufint å si/skrive slikt, men Ciakudia fremstår som så ignorant at man knapt tror det er mulig, og det er så åpenlyst utfra skriveriet hennes at man knapt tror hva man leser i en vanligvis normal dagsavis. Da står vi igjen med ett av to: enten er hun faktisk så dum eller så lyver hun bevisst i politisk øyemed. Hun vet selv hvilken av de to forklaringene som er riktig. Det er jo ellers begrenset med spalteplass i Dagbladets debattseksjon, så et minimumskrav om at man har åpnet og lest i hvert fall én historiebok i sitt liv kunne kanskje vært noe?

For én ting er politisk sjarlataneri, konspirasjonsteorier og historieforfalskning, men hvorfor i alle dager synes Dagbladet plutselig at norsk offentlighet bør lytte til dem som sprer det?

Og da blir spørsmålet: nå har jo særlig hovedstrømsmedia klaget i årevis over hvor livsfarlig og samfunnsskadelig det er med falske nyheter – i den grad at de etablerte og finansierer sin egen, angivelig uavhengige faktasjekkingstjeneste – men det er kanskje ikke så farlig når det kommer fra personer med korrekte politiske meninger og/eller moteriktig bakgrunn? Eller er det bare slik at Dagbladets debattredaksjon enten a) sover på jobb, b) har tatt tidlig juleferie eller c) rett og slett ikke hadde den fjerneste anelse om hvor de skulle begynne; en reaksjon de i så fall, etter sosiale medier å dømme, deler med en stor del av sine lamslåtte lesere?

Ciakudia har som alle andre rett til egen mening, men ikke egne fakta. Så hvilken grunn Dagbladet har for å publisere rent sprøyt som dette, må gudene vite. Eller kan vi forvente at medias egen faktavaktbikkje Faktisk.no nå tar for seg journalist Ciakudias artikkel og utber seg et svar fra Dagbladets redaksjon?