Av og til kan man lure på om Vesteuropeiske myndigheter, medier og rettsvesen bare later som når de frykter og fordømmer tilløpene til og det økende snakket om borgervern. Kanskje de i realiteten ønsker seg at en samfunnsutvikling der noen andre – gjerne hvem som helst – fratar dem ansvaret og begynner å foreta seg ting de ikke vil eller kan selv? Det er i alle fall den rimeligste forklaringen på den stadig mer vanvittige rettsutøvelsen vi ser i land etter land hvor det blir mer og mer synd på voldelige kriminelle, voldtektsforbrytere, drapsmenn og bøller som gjør livet utrygt for omgivelsene, mens den lovlydige befolkningen betaler prisen i form av sine egne eller sine kjæres liv, fysiske eller psykiske helse og generelle trygghet.
Når rettutøvelsen ikke lenger reflekterer dette eller ikke oppfattes som rettferdig, men i stedet blir så skjev at ordinære borgere er ute av stand til å se og skjønne rasjonalet bak – selvfølgelig, for du skal faktisk være usedvanlig skjermet fra virkelighetens verden for å begripe hva som foregår i hodet på skaperne og utøverne av samme rettspraksis – legges grunnen for opprettelse av borgervern og lynsjejustis på sikt.
Dette er ille nok i seg selv, og det blir jo ikke bedre av en åpenlys, suveren forakt for ofrene og deres pårørende. Takket være medias kjedsomhetsdrevne kampanje for George Floyd og BLM vet vi nå at Black Lives Matter – og takket være den danske rettsstaten vet vi nå at Danske Lives ikke Matter.
I Norge vet vi fra før at våre humanistiske myndigheter og rettsstats omsorg for og verdifastsettelse på liv er omvendt proposjonalt med avstanden til hvor det aktuelle livet befinner seg (og ikke minst: hva dette livet foretar seg der det er). Befinner livet seg for eksempel i Al-Hol etter å frivillig ha tilsluttet seg en terrororganisasjon og like frivillig deltatt i deres folkemorderiske, barbariske og slaveholdene aktiviteter er livet så ekstremt dyrebart at alt og alle settes i bevegelse for å hjelpe. Det er klart at norske myndigheter har plikt til å leke reiseselskap for terrorister – det dreier seg tross alt om liv her, ass! Befinner livet seg derimot på Holmlia og enda verre: passer sin skolegang og tegner til å bli en nyttig, lovlydig samfunnsborger, går det på opphørssalg.
I 2017 ble 16 år gamle Mohammed Altai offer for tilvandret æreskultur da han ble slått ned av en da 19 år gammel mann som ikke likte at Altai var sammen med søsteren hans. Drapsmannen nektet de tilstedeværende å tilkalle hjelp/ringe etter ambulanse. Det er på det rene at Altai ville overlevd hvis han hadde fått hjelp i tide. Det tok utrolige to og et halvt år før rettssaken kom opp, og i mellomtiden gikk voldsutøveren fri i sitt og offerets nærmiljø. Drapsmannen og hans støtter har således vært frie til å påvirke vitner og mye tyder på at så også har skjedd, for selv dommeren bemerket vitnenes store hukommelsesproblemer i retten. Den humanistiske rettsstaten Norges prislapp på 16 år gamle Mohammed Altais liv? Ett års fengsel. Det var alt hans eksistens var verdt.
Hvem er egentlig så skrudd – utover norsk rettsvesen og selvsagt domfeltes forsvarer som syntes at selv ett år var for meget for den stakkars, truende voldsutøveren – at de oppfatter dette som en rettferdig, god rettspleie? Til forsvarerens forsvar skal det sies at det tross alt er jobben hans å fremstå med ekstraordinært skrudd rettferdighetssans, evne til å snu sakens realiteter opp-ned og ikke sjelden skyldbelegge offeret. Påtalemyndighetenes og domstolens unnskyldning er det derimot ikke like lett å få øye på her.
Nå kan du kanskje tenke at vanlige folks rettferdighetssans og -oppfatning ikke har noe med saken å gjøre, men i så fall tar du feil. Den har alt med saken å gjøre fordi rettsstaten og faktisk demokratiet selv bygger på at et knusende flertall av befolkningen frivillig tilslutter seg begge deler og frivillig velger å følge spillereglene. For at det skal skje, er det tvingende nødvendig at det samme flertallet forstår rasjonalet bak de forskjellige lover og regler og oppfatter begge deler som rettferdige og fornuftige nok til å respektere og adlyde dem. Dagens angivelig humanistiske rettspraksis reflekterer på ingen måte dette og det er ikke bra, for alternativet er så mye, mye verre.
De ansvarlige for utviklingen og øvrige pådrivere svarer like regelmessig som svevende at de absolutt ikke kan noe for det og det ganske enkelt må være slik fordi menneskerettighetene, men i så fall må vi konstatere, slik britiske myndigheter måtte etter at de i 1998 var nærsynte nok – for øvrig i likhet med Norge – til å implementere menneskerettighetene i lovverket og gi dem forrang over nasjonalt utformede lover, at menneskerettighetene overhodet ikke gjelder for ordinære, fredelige og lovlydige mennesker, men tvert i mot er et «rettighetscharter for kriminelle» (inkludert morderiske og voldelige av slagsen).
Men tilbake til Danmark, hvor liv også går på billigsalg.
I 2018 ble 21 år gamle Ida Philbert Vangsø Ottzen meid ned i et fotgjengerfelt av en såkalt «vanviddsbilist» som bevisst kjørte på rødt. Det aktuelle veikrysset er regnet som så farlig på grunn av unge innvandrermenns ekstremt hensynsløse villmannskjøring at lovlydige beboere, også de med innvandrerbakgrunn, oppfordrer egen familie og andre å ikke ferdes der hva enten den skjer på fire hjul eller to ben. Dødssjåføren hadde allerede en lang karriere i brudd på trafikklovene og flere dommer for å bryte fartsgrenser, kjøre uten førerkort som han var blitt fradømt gjentatte ganger takket være kjøringen sin og se bort fra forbudsskilt samt annet tullball som f.eks. rødt lys. Karrierens forløpige høydepunkt var altså å ta livet av Ottzen, og straffen for å ha meid ned en 21 år gammel kvinne i et fotgjengerfelt etter å først ha kjørt på rødt lys: en – 1 – måneds ubetinget fengsel og tap av førerkortet i ett – 1 – år. Da får han heldigvis igjen det førerkortet han aldri skulle ha hatt og er fri til å drepe nye fotgjengere til tilbudspris.
Rekk opp hånden alle som begriper hva slags folk og hva slags rettsstat denne typen rettsutøvelse og angivelige rettferdighet er ment å representere!
Samme veikryss og samme omstendigheter 2020: 23 år gamle Katrine Lilleøre Holm krysser veien i fotgjengerfeltet på grønn gåmann. Kort etter er hun drept, meid ned av nok en vanviddsbilist som ikke bare bryter fartsgrensen, men også kjører over på rødt.
Uhell og ulykker skjer, men det er rart med det: å slå ned noen og aktivt forhindre at offeret får hjelp eller å kjøre i vill fart der myke trafikanter ferdes, attpåtil over fotgjengerfelt, og å kjøre over på rødt lys kan ikke kategoriseres som hverken uhell eller ulykker, det er tvert i mot bevisste valg. Man velger å slå ned noen, man velger å forhindre at vedkommende får medisinsk hjelp, man velger å kjøre for fort, man velger å rase i vei over fotgjengerfelt og man velger å kjøre på rødt lys. Resultatet skyldes altså ikke noen slags naturkatastrofer som jo bare skjer; det skyldes personlige, bevisste valg.
Så hva er en 23 år gammel dansk kvinnes liv verdt i disse ultrahumanistiske tider, mon tro? I følge dansk rett: 60 dagers fengsel som drapsbilisten slipper å sone hvis han i stedet utfører 80 timers samfunnstjeneste og tap av førerkort i tre år.
Danske liv teller altså ikke og døde dansker enda mindre. Eller det vil si: det kommer litt an på hvordan de velger å bli drept.
For vi kan nemlig trøste oss med at døde dansker (utrolig nok nordmenn også, som vi straks skal se) og døde f.eks. franskmenn teller litt – hvis eller når de er lure nok til å falle som ofre for terrorisme eller islamister i stedet for æreskultur eller trafikkdrap. Da teller de plutselig i den grad at dansk justis rettsforfølger enhver forbryter som tillater seg å vise bilde av dem. Derfor ble blant andre redaktør for nettsiden Snaphanen Steen Raaschou oppsøkt av seks politibetjenter ved morgengry, lagt i håndjern, arrestert og regelrett forfulgt av staten for å ha delt en lenke til en video som viste marokkanske islamisters nedslaktning av norske Maren Ueland og danske Louisa Vesterager Jespersen i 2019. Redaktør for Uriasposten Kim Møller har også gjort seg skyldig i grov kriminalitet og står når tiltalt etter straffelovens paragraf 26d del 2 om uberettiget videreformidling av bilder under særlig skjerpende omstendigheter, som har en strafferamme på opptil tre år. Møllers forbrytelse? Han publiserte et usladdet bilde av et av ofrene – den 60 år gamle kvinnen som fikk halsen skåret over inne i kirken – for den islamistiske terroraksjonen i Nice i 2020. Får Møller full pott, får han lenger straff for å vise bilde av en drept kvinne enn sine to landsmenn som rent faktisk drepte hver sin.
Men vi får håpe d`herrer Raaschou og Møller får en saftig dom – for så er det i hvert fall noen dansker som får noen følelige konsekvenser i forbindelse med drap. De døde og deres pårørende vil jo også få en slags oppreisning nå som rettsstaten Danmark i likhet med norske myndigheter velger å sende et kraftig signal til oss alle om at danske, norske og franske liv faktisk teller.
I alle fall av og til.
Løp og kjøp: liv på opphørssalg!
