Nestleder i Antirasistisk senter Ervin Kohn fastslo i en artikkel at «70 prosent av partnerdrap i Norge begås av ikke-muslimske nordmenn». Dette imøtegikk Gjenstridig.no på bakgrunn av VGs granskning av partnerdrap og øvrig statistikk som viser at innvandrere med bakgrunn fra det vi kan kalle den islamske kulturkretsen er kraftig overrepresentert. Innvandrere generelt er i den grad overrepresentert på partnerdrapsstatistikken at de nå står for nesten halvparten av alle partnerdrap her til lands.
På spørsmål til Kohn på Facebook om dokumentasjon på hans påstand, skriver han, som på mange måter er en rimelig mann, at han har dekning for tallene sine – uten å vedlegge slik dokumentasjon – men medgir at både han OG undertegnede har rett. På et vis har han rett i dette, for vi registrerer nemlig ikke folks religion i offisielle dokumenter. Dermed kan man ikke endelig fastslå hvilken religion gjerningspersoner bak partnerdrap faktisk har. Så dersom du er blant dem som mener at jeg ikke har noe grunnlag for mine påstander, må du i så fall også erkjenne at heller ikke Antirasistisk senter har det.
En del av skylden for eventuelle misforståelser får jeg ta på meg, for selv om svaret er opplagt, burde jeg tydeligvis ha redegjort for hva, hvordan og hvorfor. Det er imidlertid ikke rakettvitenskap, bare ren logikk, sannsynlighetsberegning og en del gravearbeid.
Et tydelig mønster
Allerede i 2013 opplyste politiet at 70 prosent av partnerdrapene – altså stikk motsatt av hva Antirasistisk senter hevder – ble begått av personer med utenlandsk opprinnelse. Av 14 partnerdrap dette året hadde 10 av gjerningspersonene innvandrerbakgrunn. Flere av dem hadde norsk statsborgerskap. Nå kan jo innvandrere komme hvor som helst fra, men de fleste av forklaringene peker på at gjerningpersonene – og som regel ofrene – har traumer og/eller kommer fra konfliktsoner, hvilket tyder på Afrika, Midtøsten og Det islamske Asia. At man også trakk inn leder for den pakistanske foreningen Norsk Innvandrerforum, Athar Ali, gir en klar pekepinn på hvilken kulturkrets det dreier seg om.
Dette bekreftes av VGs granskning av partnerdrap i Norge i perioden 2000-2019, hvor man ser at personer født i utlandet står for nesten halvparten av alle slike drap. Av 168 gjerningspersoner, er 82 innvandrere til Norge og av disse har majoriteten (42) bakgrunn fra land i den islamske kulturkretsen, hvor befolkningen er tilnærmet 100 prosent muslimsk. Sannsynligheten er dermed usedvanlig stor for at de faktisk er – og identifiserer seg selv som – muslimer. Legger vi til Eritrea, som er ca. 50/50 kristent og islamsk, er det 5 til. Runder vi det ned til to med islamsk kulturbakgrunn, og står vi med 44 gjerningspersoner fra den islamske kulturkretsen.
Så har vi gruppen gjerningspersoner født i Norge, som teller 86 personer. Denne gruppen inkluderer etterkommere, altså annengenerasjons innvandrere.
Det har vært vanskelig å forske på og føre statistikk for partnerdrap fordi Personvernombudet i 2010 stanset et planlagt forskningsprosjekt fordi «forskningen ikke veide opp for personvernulempen studien medførte for dem som er dømt for drap», og derfor må man – i et av de mest statistikkivrige landene i verden – fortsatt bruke logikk og sannsynlighetsberegning på dette feltet. Kripos´ drapsstatistikk gir imidlertid en viss peiling (for enkelthetens skyld tar jeg kun for meg detaljer ved mannlige gjerningspersoner, da dette er den desidert største gruppen).
2018
I 2018 var det totalt 24 drap, og «bare» 62 prosent av alle gjerningsmennene var norske statsborgere. Resten hadde ikke norsk statsborgerskap, hvilket tilsier at hele 10 av 25 av dette årets drapsmenn hadde innvandrerbakgrunn. Sannsynligvis er det flere fordi norsk statsborgerskap altså ikke utelukker annen landbakgrunn. Drap på partner/ekspartnerdrap utgjorde en fjerdedel av alle drapene, og i fem av seks tilfeller hadde gjerningsmannen annet statsborgerskap enn norsk. Allerede her er altså Kohns påstand om 70 prosent «ikke-muslimske nordmenn» feilaktig.
Seks kvinner ble ofre for partnerdrap i 2018, og av drapsmennene hadde fire bakgrunn fra den islamske kulturkretsen: 2 fra Syria, 1 fra Sudan, og en fra Marokko. Bare èn hadde etnisk norsk/»ikke-muslimsk» bakgrunn.
2017
Over til 2017, da det var totalt 25 drapssaker. 79 prosent av gjerningsmennene hadde norsk statsborgerskap, hvorav 17 prosent tidligere hadde tidligere statsborgerskap i et annet land. Av 24 gjerningsmenn hadde 6 statsborgerskap i hhv. Algerie, Danmark, Eritrea (2), Finland (tidl. Tyrkia) og Litauen. Av de gjenværende 18 drapsmennene, hadde fire landbakgrunn fra hhv. Iran (2), Marokko og Polen.
Dette året ble syv kvinner ofre for partnerdrap, og av 7 drapsmenn er en fra Iran, to fra Eritrea, en ukjent og tre etnisk norske.
2016
Det var 25 drapssaker med 27 ofre og 31 gjerningspersoner i 2016. Syv av sakene er partnerdrap. Av 31 gjerningspersoner har 21 norsk statsborgerskap, hvorav to har landbakgrunn fra Afghanistan og Iran. De øvrige ti har statsborgerskap i Bulgaria, Finland, Kongo, Litauen, Somalia, Sudan og Sverige.
I de syv partnerdrapene har fire av gjerningsmennene landbakgrunn fra Norge, en fra Kongo og en fra Iran. En av sakene finner jeg dessverre ikke noe på.
2015
I 2015 var det 23 drapsmenn. 15 har norsk statsborgerskap, hvorav 4 har innvandrerbakgrunn. 8 er utenlandske statsborgere.
Dette året var det 11 partnerdrap, hvorav ni på kvinner. Av gjerningsmennene er tre etnisk norske, 1 fra Tunisia, 1 fra Eritrea, 1 fra Bhutan, 1 fra Afghanistan, 1 fra Syria, 1 fra Somalia og 1 ukjent (sannsynligvis fra Somalia). Altså var seks av ti gjerningsmenn fra den islamske kulturkretsen.
2014
Totalt var det 27 drapsmenn dette året, og av dem hadde 17 norsk statsborgerskap. Av de har 4 innvandrerbakgrunn. 10 er utenlandske statsborgere.
I 2014 var det fem partnerdrap, fire på kvinner. Av dem hadde en 1 av gjerningsmennene bakgrunn fra Norge, 1 fra Irak, 1 fra Afghanistan og 1 fra Sudan.
Trenden er med andre ord åpenbar.
«Bare» 58 prosent
Hvis vi unntar 22/7-massakren (hvilket politiets rapport også gjør), viser politiets tall at 73 prosent av gjerningspersonene i perioden 2009-2018 har norsk statsborgerskap, mens 25 prosent er utenlandske statsborgere (to prosent er ukjent). Av de norske statsborgerne har 15 prosent innvandret til Norge, hvilket vil si at at etnisk norske/»ikke-muslimske nordmenn» har stått for «bare» 58 prosent av alle drap i denne perioden.
Og som sagt; norske statsborgere inkluderer også andre generasjons innvandrere og vi registrerer ikke religiøs tilhørighet. Men av de tallene vi faktisk har, så viser de at til sammen 40 prosent av identifiserte drapsmenn i Norge har innvandrerbakgrunn og at en stor del av dem er fra den islamske kulturkretsen. Overrepresentasjonen er skyhøy, og i partnerdrap utgjør de en faktisk majoritet de siste årene, med knepent unntak av 2016.
Med mindre Antirasistisk senter sitter på mer detaljerte statistikker enn Kripos, står vår innvending mot Ervin Kohns tallbruk.
Skal vi ha noe håp om å løse alvorlige problemer som dette, hjelper det ikke at statsfinansierte organisasjoner forsøker å skjønnmale situasjonen ved å feie ubehagelige realiteter under teppet.
Mener du at vi trenger en åpen, ærlig og faktaorientert debatt om innvandringsrelaterte problemer, og at ubehagelige fakta ikke bør feies under teppet bare fordi statsfinansierte organisasjoner ikke liker realitetene på bakken? Støtt gjerne Gjenstridig.no ved å like og dele artikkelen eller gi en skjerv til driften på Vipps 918 18 142 eller Paypal.