Etter siste års økende bombefrekvens i byen har politiet i Malmø sett det nødvendig å advare befolkningen mot potesielle bomber som kan befinne seg hvor som helst. I en artikkel i Aftonbladet som ble publisert nylig gir de helt konkrete råd:
– Vi vill uppmärksamma folk på att vara lite mer försiktiga. Ser man något konstigt, som en väska eller ett paket – en bomb kan se ut hur som helst – så är det viktigt att man kontaktar polisen, säger Göran Holmgren, kommunpolis i Malmö, till SR.
Situasjonen er alvorlig, hvilket bekreftes av at politiet velger å advare befolkningen. Ifølge politiet har antallet bombeangrep i Sverige økt kraftig, I første halvår i år var det registrert 120 eksplosjoner i landet, hvorav en stor del inntraff i Skåne. Det er en økning på hele 45 prosent fra året før, da det var «kun» 83 bombetilfeller. Den økende treden har vært tydelig de tre siste årene, ifølge Petra Stenkula, utredningssjef ved Region syd i politiet.
– Man kan i dagsläget egentligen bara spekulera om varför. Vi har en ökad problematik med kriminalitet och utanförskap, säger hon till DN.
Likheter med Danmark
Situasjonen i Sverige har en del likhetstrekk med nabolandet Danmark. Det mener i alle fall den svenske journalisten Joakim Palmkvist fra avisen Sydsvenskan. Han har i en årrekke fulgt det kriminelle miljøet i Malmø, og finner flere likhetspunkter mellom angrepene i Sverige og i København. Målene for angrep i Sverige har ofte vært boligkomplekser, virksomheter og restauranter, men også politiet har vært målet flere ganger.
Palmkvist viser til at det ifølge politiet stort sett handler om to motiver når sprengstoff tas i bruk: Det handler om utpresning eller straff. Et eksempel han viser til er angrepene mot henholdsvis en politistasjon i Malmø i 2014 og politistasjonen i Helsingborg i 2017, der politiets teorier om motivet var hevn for inngripen i narkomiljøet, kort tid før angrepet. Ofte brukes yngre og mer uerfarne kriminelle til å utføre bombingen.
Forsvarets Ammunitionsrydningstjeneste, som bistår dansk politi i etterforskningen, sier at det ble brukt sprengstoff av typen bristant ved eksplosjonen ved Skattestyrelsen. Brisant er en høyeksplosiv sprengstofftype av militær styrke, den detonerer hurtigere enn lydens hasitghet og krever bruk av detonator. I Sverige har de kriminelle tidligere brukt både håndgranater og militæreksplosiver. Fellestrekk er at sprengstoffes stjeles, gjerne fra byggeplasser og lignende, siden dette ikke kan kjøpes av privatpersoner. Ødeleggelsene blir store.
– Vi kan se, at skaderne fra eksplosionerne bliver større og mere omfattende, siger Andy Roberts, politichef for Malmø Nord, til SVT.
Selv om bandemiljøet i Sverige ikke er like organisert som i Danmark, er det tette forbindelser mellom kriminelle miljøet i Sverige og i Danmark, sier Palmkvist. Narkotikaen i Skåne kommer gjennom København, og i noen tilfeller er det familiære forbindelser, så det er absolutt mulig at sprengstoff kan være smuglet fra Sverige til København, forklarer Palmkvist.
Nylig ble da også to svenske menn anholdt for eksplosjonen i København. Begge ble sett i en bil på Øresundsbroen i forbindelse med eksplosjonen. I bilen lå den medbrakte bomben.
Forsterket innsats fra polisen
Det svenske politiet publiserte i august en uttalese mot den økende tendensen til eksplosjoner, med tittelen «Kraftigare sprängningar kräver åtgärder».
På sin hjemmeside skriver de at politiet har økt innsatsen for å motvirke bombeangrepene flere steder i landet, og at det bedrives et intensivt arbeid både lokalt og nasjonalt, og i samarbeid med andre myndigheter, for å snu tendensen.
– Regionerna får nationell förstärkning vid flera av de här händelserna och vi har en god bild över de kriminella grupperingar som rör sig i olika områden. Utförarna är många gånger mindre kända individer, som ofta är yngre och relativt okända av polisen. Dessa genomför sprängningarna på uppdrag av anstiftarna, säger Mats Löfving, sjef for de nasjonale operative avdelingen, Noa.
– Vi lägger ner mycket kraft på att utreda brotten, men de är ofta svårtutredda på grund av att tekniska bevis kan försvinna när en laddning exploderar. Precis som vid annan grov organiserad brottslighet är det också få personer av de som har information om brotten som vill prata med polisen, säger Mats Löfving.
Trenger publikums hjelp
I mellomtiden satser altså politiet i Malmø på publikums hjelp til å oppdage bomber. Hvorvidt det er et smart trekk å involvere innbyggerne i bombejakten vites ikke, men siden angrepene ofte rammer uskyldige forbipasserende, har muligens politiet ikke noe annet valg enn å advare.
Selv om Malmø har en heller dyster historie når det gjelder skyting og bombing på offentlig plass, rammer det nå også steder og bydeler som tidligere ikke har vært vant til denne type kriminalitet, slik som i Lund, der en tilfeldig forbipasserende kvinne ble alvorlig skadet i eksplosjon nylig.
– Hon har råkat passera just i den sekunden som explosionen sker. Hon har ingen chans att värja sig, säger Ewa-Gun Westford, presstalesperson Polisregion syd.
Politiets advarsel hjelper neppe alene, all den tid volden rammer vilkårlig. Men politiets råd om å se opp for bomber i Malmø ser ut til å være høyst nødvendig.