Politiet i Stockholm har kartlagt de kriminelle nettverkene i egen region. Kartleggingen er en del av myndighetenes arbeid mot den økende voldskriminaliteten med skyteepisoder og sprengninger, som har økt kraftig de siste årene.
Politiets kartlegging omfatter 50 kriminelle nettverk. Det er verdt å merke seg at dette altså bare gjelder Stockholmsregionen. Stockholm er nemlig ikke alene. Senest i mai 2019 viste en hemmeligstemplet politirapport om Norrby i Borås, som ligger i Göteborgsregionen, at bydelen kontrolleres av fire nettverk, som er basert på vennskap, slektskap, religion og etnisitet. I denne bydelen våger ikke øvrige innbyggere å varsle politiet eller anmelde kriminalitet av frykt for represalier. Politiet vedgår åpent at religion og æreskultur spiller en stor rolle i situasjonen. Norrby er et fullt utviklet parallellsamfunn, og området preges av en sterk sosial kontroll av kvinner basert på begge deler.
De kriminelle nettverkene i Stockholmsregionen varierer i størrelse, men omfatter minst 1500 personer og har økt fra 46 siden 2017. De fleste av dem inngår i kategorien «lokale kriminelle nettverk», og det også i denne kategorien økningen er størst.
De sistnevnte egner seg til synlig kriminalitet og har høy påvirkning på lokalsamfunnet. I motsetning til kartleggingen i 2017 er det nå flere nettverk som bedømmes å ha høy eller veldig høy voldskapital. Politiet påpeker også en urovekkende utvikling innen rekruttering, da majoriteten av disse nettverkene aktivt rekrutterer og involverer personer under 16 år i sine kriminelle aktiviteter.
De øvrige nettverkene består av toneangivende kriminelle aktører, ekstremistnettverk, selvmarkerende grupper (eksempelvis MC-gjenger) og risikosupportermiljøer. Felles for disse fire er at de er godt etablerte og deres kriminalitet og kapasitet har ikke endret seg stort siden kartleggingen i 2017.
Rapporten konstaterer at det er høy forekomst av lokal samfunnspåvirkning, grove voldsforbrytelser, indikasjoner på løsere nettverksstrukturer og rekruttering av svært unge personer der de lokale kriminelle nettverkene opererer. Problembeskrivelsen gjenkjennes av et flertall av lokale politiområder i Stockholmsregionen.
Flere av de kriminelle nettverkene utøver en systemtruende samfunnspåvirkning, ettersom nettverkene både innehar og utnytter «strategisk viktige posisjoner innen ulike samfunnsinstitusjoner i kriminelle aktiviteter».
De lokale kriminelle nettverkenes samfunnspåvirkning skjer fremfor alt gjennom tilegnelse av territoriell makt. Majoriteten av disse nettverkene har da også oppnådd dette i varierende grad. I forhold til kartleggingen i 2017 er det i dag betydelig flere nettverk som har høy eller meget høy kapasitet til å oppnå territoriell makt. Lokalt utøver de påtrykk mot både næringslivet og beboere, og bidrar til spre en taushetskultur i de berørte områdene:
Vidare kan konflikter mellan nätverken som konkurrerar om lokala narkotikamarknader leda till offentliga skjutningar med stor risk för att skada tredje man, vilket i hög grad påverkar den upplevda tryggheteten i lokalområdet negativt. Vidare visar skjutningsstatistik inom kartläggningsperioden att målsäganden blir allt yngre. Detta går i linje med kartläggningens resultat, att två tredjedelar av de lokala kriminella nätverken kontinuerligt involverar ungdomar under 16 år i den brottsliga verksamheten. Denna omständighet bedöms dock förekomma i större omfattning än vad som är känt.
Kapaciteten samhällspåverkan innefattar även förekomst av påtryckningar på boende och näringsidkare. I likhet med 2017 års kartläggning är det tydligt att flera av nätverken bidrar till en tystnadskultur med svårigheter att få vittnen och målsäganden att lämna information till polisen. Detta av rädsla för repressalier, antingen efter explicita hot och påtryckningar som faller under övergrepp i rättssak eller genom självcensur. Fenomenet med självcensur förekommer också bland myndighetsutövare och kan leda till underlåtenhet att fatta negativa beslut, vilket bedöms vara systemhotande.
Flere i de kriminelle nettverkene innehar strategisk viktige posisjoner i foreningslivet, religiøse samfunn eller gjennom kommunale ansettelser på skoler eller i fritidsklubber. Politiet mener det må antas at dette fenomenet er mer utbredt enn det som hittil er kjent. I rapporten heter det [min uth.]:
«Kartleggingen har påvist flere problemer med aktører med koblinger til kriminelle nettverk, som gjennom ansettelse kan agere som muliggjørere for ulike kriminelle opplegg. Til tross for kontroller mot belastnings- og mistenkteregisteret i forbindelse med nyansettelser, finnes det personer som er kriminellt aktive eller har nære forbindelser med kriminelle aktører innenfor den organiserte kriminaliteten. Det finnes eksempler på at individer med pågående kriminalitet har blitt ansatt som trygghetsverter i boligområder og som ordens- og beskyttelsesvakter. Dertil forekommer det at kriminelle individer ansettes ved beskyttelsesobjekter, som flyplasser, der de kan fungere som muliggjørere i sin tjeneste som sikkerhetskontrollører, bagasjehåndterere, fraktlastere og rengjøringspersonale.»
Og:
«Visse fritidsklubber i regionen kan til og med være problematiske utfra aspektet at noen i personalgruppen er pårørende eller har andre koblinger til de kriminelle nettverkene og dermed lar nettverkspersonene få fritt spillerom. Fritidsklubbene fungerer som møteplasser for nettverkspersoner og utgjør en base for deres kriminelle virksomhet samt rekruttering. Ikke sjelden oppbevares og selges det narkotika inne på fritidsklubben, alternativt i nær tilknytning til lokalene.»
Voldskapitalen er spesielt høy i de lokale nettverkene, hvor hele tre av fem har høy eller meget høy voldskapital. Dette illustreres av at de dels har tilgang på skytevåpen og sprengemner og at de dels bruker disse i voldsutøvelsen, særlig mot personer. Tre av fem lokale nettverk har også gjennomført eller anstiftet skyteepisoder i kartleggingsperioden 2017-2019. Drøyt en fjerdedel har benyttet seg av håndgranater og andre sprengemner, og majoriteten av disse er lokale kriminelle nettverk.
Fellesnevneren for mange av de lokale kriminelle nettverkene er at de driver virksomheten sin i såkalte utsatte områder.
Den organiserte kriminaliteten genererer også store illegale inntekter som krever forvaltning og omsetning. De aktørene og nettverkene som har kapasitet til dette benytter seg av foretak eller andre assosiasjonsformer som en legitim fasade for ulike formål, som for eksempel å omsette og hvitvaske kriminelle fortjenester. Foretak og foreninger blir opprettet og benyttes videre for svindel av velferdssystemet, for å delta i offentlige prosesser eller for annen økonomisk kriminalitet. Gevinsten investeres i boliger og nye foretak.
Rapporten viser også en annen urovekkende trend: Kvinner deltar mer aktivt i nettverkenes kriminelle virksomhet enn det som hittil har vært kjent. I tillegg til en støttende rolle, er de aktive i såvel planleggingsfasen som gjennomføringen av ulike typer kriminalitet.
Da gjenstår det nok bare å ønske våre egne myndigheter god lesing.
Mener du at det er på høy tid med en realitetsorientert, nøktern innvandrings- og integreringsdebatt? Støtt gjerne Gjenstridig.no ved å like og dele artikkelen eller gi en skjerv til driften på Vipps 918 18 142 eller Paypal.